OSLO: Hver og en av oss kaster åtte kilo klær i restavfallet i Norge per år. Dette er en ressurs, ikke søppel.

– Slik kan det ikke fortsette. Dette er ikke bærekraftig, sier Kjersti Kristoffersen.

– Hva må vi gjøre?

– Først og fremst må vi kjøpe mindre. Vi må ganske enkelt begrense oss til å kjøpe bare det vi trenger og ikke over-forbruke, sier Kristoffersen.

– I tillegg må vi bli flinkere til å bruke tingene om igjen. Vi ser at ombruk er stadig mer i vinden. Det er vi i Renovasjonsetaten veldig glad for, fortsetter Kristoffersen.

Ved å bruke tekstiler om igjen sparer du og jeg miljøet for den belastningen det er å produsere nye.

1400 liter vann til én t-skjorte

– Visste du at det går med rundt 1400 liter vann for å få produsert én t-skjorte i bomull? spør Kristoffersen.

Det går med mer enn 4000 liter vann til produksjon av et kilo nordisk blandingstekstil hvor bomull er en av ingrediensene. Produksjon av klær og tekstiler utsetter miljøet for store belastninger. Derfor er det viktig å sørge for at det vi ikke lenger trenger, går til ombruk eller blir resirkulert.

I april skrev Akersposten at klær er spesialavfall. Ikke minst fordi det er mye plast i tekstiler. En regner med at rundt 60 prosent av klærne som produseres, inneholder plastfibre. Du og jeg må ta ansvar for klærne også etter at vi er ferdige med å bruke dem.

– Det skal leveres inn. Bruk tøy-boksene, oppfordrer Kristoffersen så sterkt hun kan. Det er ikke restavfall.

Over 1000 tekstilbokser

I Oslo står det rundt 1000 bokser hvor en kan levere sko og tøy. De kalles tekstiltårn. De som leverer i innsamlingsboksene for glass- og metall, har sett tekstiltårnene, som svært ofte står rett ved siden av. Det er for eksempel Fretex og UFF, som betjener disse.

– Klær og sko som du ikke tror har noen verdi, kan være av stor nytte for andre, så ikke kast det i restavfallet. Lever det inn, sier Arnt-Willy Hjelle, bærekraftansvarlig i Fretex Miljø, til Akersposten.

– Vi tar inn alt av klær og tekstiler. Ødelagte tekstiler, hullete T-skjorter, underbukser – bare kom med det, fortsetter Hjelle. Det er noen få begrensninger. Det skal være tørt og ikke møkkete eller tilgriset. Heller ikke muggent. Ødelagte klær skal legges i egne poser.

– Merk posen med ødelagt, sier Hjelle.

Det arbeides med å lage merkelapper for slikt tøy, slik at det skal bli enkelt å levere inn også dette samt lettere for mottaker å skille ut disse tekstilene.

Klær som er våte, tilgriset eller lukter vondt, skal ikke levers i tekstiltårnene, men leveres på gjenvinningsstasjonene. De går til energigjenvinning.

Underbukser til Fretex

Mange kvier seg for å legge filler og underbukser i Fretex-boksene.

– Alt tøy skal samles inn, understreker Kristoffersen.

Tøy i restavfallet kan skape problemer for sorteringsmaskinene på mottakene.

- Av det Fretex samler inn, går rundt 78 prosent til gjenbruk og omtrent 20 prosent blir resirkulert, og rundt to prosent går til energigjenvinning, sier Hjelle.

Takplater

– Alt avfall blir i utgangspunktet sett på som ressurs. Derfor er det viktig at vi sorterer mer og bedre, slik at ting kan resirkuleres og bli til nye produkter. På den måten sparer vi miljøet, sier Kristoffersen. Når det gjelder resirkulering, samarbeides det på mange fronter.

– Fretex sørger for at ødelagte tekstiler blir brukt som råstoff inn i nye produkter. Foreløpig i hovedsak inn mot industrien. For eksempel pussefiller, støydempende matter i biler og hvitevarer, forstrekningsmateriale i byggebransjen, transportbånd og vekstmatter for de nye grønne takene vi ser på alle nye store bygg, bergknapp), sier Hjelle.

Redesigner

– Fretex har egne redesignere, fortsetter Hjelle.

– Hva gjør de?

– Ødelagte pledd, duker og skinnprodukter blir for eksempel gjort om til nye varer.

En ødelagt skinnjakke kan gjøres om til mange nye skinnprodukter.

– For eksempel skinnvesker, skyter Kristoffersen inn.

Fretex har 40 bruktbutikker. Noe blir eksportert for salg i bruktbutikker i andre land eller delt ut gjennom Frelsesarmeens sosiale arbeid.

Det kan virke som om ungdommen blir mer og mer bevisst på hvilke ressurser vi kaster vekk som søppel.

– Vi heier på de unge som sier klart fra om at vi må få til en holdningsendring for å stoppe klimaendringene, sier kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen i Renovasjonsetaten. Bærekraftansvarlig Arnt-Willy Hjelle i Fretex Miljø slutter seg til heia-gjengen.