Anne satt i sofaen for å se på TV – så ble livet snudd opp-ned

Lysejordet-kvinnen Anne Heimdal vil gjerne ha flere slagrammede med på månedlige møter. Selv takker hun rask behandling for at hun i dag ikke har lammelser etter slaget hun fikk for tre og et halvt år siden. Foto: Fredrik Eckhoff
– Jeg satt hjemme i sofaen en fredag kveld og skulle se på TV. Det var litt etter klokken 22.30. Så har jeg svimt av. Jeg våknet og var susete. Det var noe tungt som presset på låret mitt. Da jeg fikk opp øynene, viste det seg at det var min egen arm.
Publisert: 22.05.2019 kl 11:25
Sist oppdatert: 22.05.2019 kl 11:25
LYSEJORDET: Det sier Anne Heimdal om den gangen sykdommen rammet henne for tre og et halvt år siden. Det viste seg at hun hadde blitt rammet av et hjerneslag. Hun var lam på deler av venstre side, blant annet i armen.
– Jeg klarte å gå ut på badet, og da så jeg at jeg var helt skjev. Heldigvis kunne jeg gå, sier hun.
Den den gang 56 år gamle kvinnen fant raskt frem telefonen og fikk slått nødnummeret 113.
– Men jeg trykket ikke på ringeknappen, sier hun, litt oppgitt. – Jeg ville først ha en bekreftelse at det var så galt som jeg trodde, så jeg gikk til svigerinnen min, som bor rett ved meg. Hun skjønte med én gang at det var alvorlig, så hun ringte.
Den viktige tiden
– Jeg ble kjørt rett til Ullevål, heldigvis, og de skjønte alvoret med én gang. Broren min var med meg. De fikk tatt CT og andre prøver og kunne se at det var en blodpropp på høyre side, sier hun.
Når hjerneslag rammer, er tiden svært viktig. Ettersom Lysejordet-kvinnen husket når hun hadde satt seg i sofaen for å se på TV, kunne hun med sikkerhet fortelle helsepersonellet hvor lenge det var siden slaget hadde rammet henne.
Dermed kunne de gi henne det som på folkemunne kalles «plumbo-behandling», eller trombolyse-behandling. Alt gikk etter planen, og proppen løste seg opp.
– Jeg har heldig og kunne spise selv allerede dagen etter, sier Heimdal.
Tar tid å trene seg opp igjen
Før sykdommen jobbet Anne Heimdal som konsulent, og hun er ikke tilbake i jobb. Hjerneslaget og rehabiliteringsperioden har endret hverdagen hennes.
– De første ukene og månedene var jeg veldig sløv, men jeg har vært veldig opptatt av å være i fysisk aktivitet og har trent med fysioterapeut. Jeg kommer aldri tilbake der jeg var, men jeg syns det har løsnet litt i det siste. Jeg tror nok det var stress som utløste hjerneslaget, men jeg har ikke fått noen diagnose på det.
Hun sier at hun kan takke den raske behandlingen for at hun i dag ikke har synlige plager etter slaget, som for eksempel lammelser.
Startet gruppe
LHL, Landslaget for hjerte- og lungesyke, var i ferd med å starte opp en ny satsing for yngre slagrammede.
– Det vil si at den er for dem som fremdeles er i jobb når de rammes. Jeg var jo ung i slag-sammenheng, bare 56 år. Jeg viste interesse, så jeg ble kontaktet, sier Heimdal. Hun har blant annet vært med i en film om temaet på Youtube, og hun var med å starte LHL hjerneslag Ung Oslo og Akershus.
– Nå begynner jeg jo å bli godt voksen, men jeg er med. Vi møtes den første torsdagen hver måned, klokken 18 på Sagenehjemmet. Nå har vi holdt på i tre år. Dette er primært for folk som er slagrammet, men yrkesaktive, sier hun.
Etter hvert har de startet opp aktiviteter også, blant annet bowling. Men det aller viktigste med gruppen er at slagrammede kan utveksle erfaringer og lære av hverandre.
– Erfaringsutvekslingen har vært veldig nyttig for meg, sier hun. – Vi kan snakke om ting som kognitive problemer og helse, men også hvordan sykdommen påvirker familieliv og ektefelle og økonomi.
– Det er utrolig hva vi kan lære av hverandre. Vi pleier å være 10-15 tilstede på møtene, og vi har plass til flere! sier hun.
Hun oppfordrer til å ta kontakt med gruppen, for eksempel gjennom Facebook-gruppen «LHL hjerneslag ung Oslo»
– Vi har også nå i vår startet LHL Hjerneslag Oslo, et lag som skal ha tilbud til alle hjerneslagrammede og deres familier og venner, uavhengig av alder, sier Anne Heimdal. Der er det møter med foredrag med faglig innhold hver måned.
Torsdag 6. juni er temaet atrieflimmer, hyppigste årsak til hjerneslag.
Se mer på Facebook-gruppen.
Fakta
Mer enn 1500 hjerneslagtilfeller hvert år i Oslo:
Fra LHL har vi mottatt fakta om hjerneslag i Oslo:
Det finnes ikke statistikk som angir nøyaktig antall som rammes av hjerneslag i Oslo, men ut i fra det som finnes av tilgjengelig statistikk og kilder kan vi anslå at hvert år rammes om lag 1 534 personer i Oslo av hjerneslag. Følgende beregning ligger til grunn: Ifølge Helsedirektoratet rammes hvert år om lag 12 000 av hjerneslag i Norge. I 4. kvartal i 2018 var folketallet i Norge 5 328 212 og innbyggertallet i Oslo var 681 067. Det vil si at Oslo har ca. 12,78 prosent av Norges befolkning. Om vi antar at Oslo har samme prosentandel av slagrammede, blir det ca. 1 534.
Grunnen til at vi ikke kan hente ut tall fra Norsk Hjerneslagregister, som registrerer innleggelser ved sykehusene, er blant annet at Oslo-pasienter registreres ved sykehus både i og utenfor Oslo. A-hus registrerer pasienter som bor i Groruddalen i Oslo og Akershus, mens øvrige pasienter i Oslo registreres på Ullevål, Lovisenberg eller Diakonhjemmet. Til orientering hadde A-hus registrert 688 slagpasienter i 2017, Ullevål 366, Diakonhjemmet 168 og Lovisenberg 163. Men merk: Norsk Hjerneslagregister har ikke full dekningsgrad, derfor er det totale antallet som får slag høyere enn disse tallene viser.
Oppsummert blir det derfor riktig å skrive at hvert år rammes om lag 1 534 personer i Oslo av hjerneslag.
Menn/kvinner:
Når det gjelder fordeling på kjønn, bør man legge fordelingen på landsnivå også til grunn her. Da kan vi bruke prosentoversikten fra Norsk Hjerneslagregister, som for 2017 viste følgende: 65 prosent menn/45 prosent kvinner
Flere menn enn kvinner rammes av hjerneslag, bortsett fra i aldersgruppen over 85 år. Dette skyldes at kvinner har høyere levealder enn menn.
Cirka 80 prosent over 65 år og cirka 20 prosent i yrkesaktiv alder (unge slagrammede)
Når det gjelder fordeling på alder, bør man legge fordelingen på landsnivå også til grunn her. Da kan vi bruke prosentoversikten fra Norsk Hjerneslagregister, som for 2017 viste følgende prosentvise aldersfordeling:
18-44 år: 2,7 prosent
45-54 år: 5,8 prosent
55-64 år: 12,7 prosent
65-74 år: 25,8 prosent
75-84 år: 29,8 prosent
85 år+: 23,2 prosent
Barn får også hjerneslag, men er ikke registrert.