Akersposten Media

Akersposten

Det var en gang – da folk lot seg lure

– Vi vet vel egentlig ikke hvorfor vi narrer 1. april. Mest sannsynlig stammer det fra Romerriket, sier Terje Nordby. Foto: Privat

– Vi vet vel egentlig ikke hvorfor vi narrer 1. april, men vi tror at det er en meget gammel tradisjon, sier Terje Nordby, dramatiker og mytolog. Han var Tramteatrets forfatter og er kjent fra radioprogrammet «Mytekalender» på NRK P2 og bøkene med samme navn.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2020 kl 10:57

OSLO: – Det er grunn til å tro at det å spøke 1. april, har sammenheng med feiringen av kjærligheten i Romerriket, fortsetter Nordby og legger til at dagen var en feiring av kjærlighetsgudinnen Venus.

Hun var opprinnelig en vårgudinne, men senere kjærlighetsgudinnen fremfor noen.

– Under vårfesten var det lov til å danse, glede seg – og bløffe. Men først og fremst en gledesfest – og narringen skulle være i all vennskapelighet. Dette med tull og tøys og feiring av glede om våren går tilbake til nyttårsfeiringen i mange kulturer – nyttår var stort sett lagt til våren, sier Nordby.

Noe av dette lever trolig i dag i beste velgående i alle karnevalene som foregår om våren. Det var i senmiddelalderen at karnevalene ble godtatt av kirken og omfavnet av handelsstanden.

Aprilsfisk

– En annen forklaring er hentet fra Frankrike. Ved overgangen til den Gregorianske kalenderen, sier Nordby.

I Frankrike skjedde det i 1582. Ved innføringen av dagens kalender, ble nyttår flyttet til 1. januar. De som fortsatte med den gamle kalenderen – og hadde nyttår rundt vårjevndøgn – «ga en aprilfisken». I hemmelighet forsøkte en å få hengt en utklippet papirfisk på ryggen til vedkommende.

– Dette høres mindre sannsynlig ut, sier Nordby.

En avvissak å narre april

– Er aprilsnarr i hovedsak en avvissak?

– Kanskje det. Det er ingenting i vår folketradisjoner som tyder på at det å narre april var utbredt.

– Endret det seg med avisene?

– Ja, og det finnes mange gode historier om hvordan avisene klarte å narre leserne 1. april.

Radio og fjernsyn var også med på leken.

– På den tiden lot det seg gjøre å narre, men nå går ikke det lenger.

– Hvorfor ikke?

– Av flere grunner. Først og fremst fordi vi nå er inne i en tid med fake news. Dernest at med alle de nye mediene og plattformene – med kommentarfelt – så kan en spøk bli avslørt med én gang og ikke nå særlig mange mennesker. Vel så viktig er at en spøk – som ikke blir oppfattet som en spøk – kan utløse aggresjon i kommentarfeltene.

Gratis vin – ta med bøtte!

En av de mest kjente avisspøkene sto Aftenposten for. Året var 1950. I morgenutgaven kunne avisen fortelle at «Vinmonopolet realiserer i dag store kvanta vin». Avisen kunne fortelle at det var oppstått en akutt mangel på tomflasker på Vinmonopolets tapperi.

Ledelsen ønsket at de edle dråpene skulle komme innbyggerne til gode. Vinen ville derfor bli delt ut gratis ved Vinmonopolets utsalgssteder om formiddagen, kunne avisen fortelle. Publikum ble oppfordret til å ta med spann, bøtter eller annet egnet bæreredskap. I avisens aftenutgave samme dag, viste et bilde en horde av bøttebærende i kø utenfor utsalgsstedet i Rosenkrantz gate.

– På 1960-tallet en gang var det en sak om spagettitrær, sier Nordby.

– Hvordan fungerte de?

– Folk kunne høste spagetti fra trærne. Folk bestilte slike spagettitrær.

Da fjernkontrollen var i mange hjem, ble telemarkingene oppfordret til å ta den med i bilen og bruke den til å skifte fra rødt til grønt til lyskryssene. Folk prøvde.

Narr i Akersposten

Til tross for at kommentarfeltene har vært der og «ødelagt» noe av effekten, har Akersposten de siste årene vært ute med flere nyheter som har gått under kategorien «aprilsnarr».

I 2019 kunne redaksjonen melde om et sensasjonelt funn av et større viking-gravsted midt i Husebyskogen, blant annet med noen som kunne være et stort vikingskip.

To år tidligere skrev Akersposten at det nå var bestemt at den kommende Røatunnelen skulle bli en tunnel kun for syklister – fordi luftkvaliteten gjennom Røakrysset nå var så dårlig at det var skadelig å sykle der.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...