Akersposten

Det manglet millioner – Vebjørn lå et døgn med panikkangst

– Det er som om man kjenner en energi av indre kraft og følelser, sier kvinnen på sin vei gjennom Roseslottet. Vebjørn Sand har selv gått gjennom hele registeret av følelser i gjennomføringen av det gigantiske prosjektet. Panikkangst var en av dem.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 03.03.2021 kl 10:35

FROGNERSETEREN: – Hvordan husker du aprildagene i 1940? spurte Vebjørn Sand (54) den eldre mannen fremfor ham, som satt stille mens kunstneren tegnet.

Dette tidsvitnet er en av de mange som har erfart at vår frihet og selvstendighet ikke må tas for gitt, at Norges demokrati lever kun fra dag til dag.

Vebjørn har fått et tosifret antall nye venner de siste årene. I alderen 95–100 år. De har noe viktig til felles. Enkeltskjebner berørt av andre verdenskrig. Øynene som har sett så mye i en tid der livet ble satt på vent. Fem lange år med rasjonering. Pressesensur. Forbud. Nå skulle de portretteres av den anerkjente kunstneren.

Vebjørn Sand har tatt et par timer fri for å møte Akersposten. Vanligvis er han koblet av verden mens han arbeider med nye verk.

Mesterverk om livet i helvete

Vi besøker Roseslottet en torsdag formiddag. Det er sol. Vi har lokket Vebjørn Sand, han som vant Bydel Vestre Akers kulturpris for 2020, ut av hans indre eksil i Sørkedalen for et intervju i vinterlandskapet på toppen av Oslo. Nærmere beskrevet i Vebjørn og Eimund Sands mesterverk, der det åpent og ærlig symboliserer okkupasjonshistorien. Tapet av demokratiet. Langvarige fangenskap.

Fem gullfargede seil på mellom 26 og 32 meter ruver i landskapet. Pulsen er høy der de åpenbarer seg og kaster fra lange skygger over sporene i snøen. Så blir den siste rest av pust slått ut i det en del av historien møter oss, som om den kommer ut av skogen, nært og ekte. Her er menneskeverd. Hit kan folk komme og føle en forankring.

– De symboliserer de fem okkupasjonsårene og de ulike sidene av motstandskampen, sier en vennlig stemme bak sølvgrått hår.

Kvinnen er i følge av sin datter. Sammen skal de besøke Sand-brødrenes viktige kunstprosjekt. Om Rettsstaten Norge. Der det er gravd frem i en viktig påminnelse om verdier som kan gå tapt om vi ikke tar vare på dem.

– Den folkekjære kunstneren får ethvert maleri til å uttrykke livskraft, fortsetter den eldre kvinne som ikke vil ha navnet sitt i avisen. Like fullt er hun tydelig på at Vebjørn klarer å målbære sin visjon gjennom bilder. Som her i Roseslottet på Frognerseteren.

(Saken fortsetter under bildet.)

Roseslottet på Frognerseteren – hittil besøkt av mer enn 122.000 mennesker. Foto: Sandbox

Kjemien stemte

Sammen med broren Eimund forteller Vebjørn en viktig historie.

– Det er som om man kjenner en energi av indre kraft og følelser, smiler den eldre kvinnen videre i det hun stiger i et rolig tempo opp trappene på vei inn i Roseslottet.

Vebjørn står ved inngangen til kontoret. Han sprudler av energi der han umiddelbart gir av seg selv. Det tar ikke mange minuttene før Vebjørn fremsnakker alle andre. Det mangler ikke på gode adjektiv når han forteller om broren Eimund. Eller Jon-Are Klemsdal.

Sarpingen Klemsdal sluttet i XXL-systemet etter 15 år med bratt karriere. Nå jobber han sammen med kunstnerbrødrene Sand og det storslåtte kunstprosjektet Roseslottet. Som driftssjef.

– Jeg møtte Vebjørn for snaue to år siden, forteller han.

Roseslottet traff ham på alle punkter, og kjemien satt.

– Det var kjærlighet ved første blikk, ler Vebjørn.

Han er helt klar på Jon-Ares unike kombinasjon av høy profesjonalitet, autoritet og gjennomgående lagånd.

– Han har ro og menneskelig varme. Og ikke minst et veldig godt humør. En drøm å jobbe med.

General Kjell Grandhagen, Norges tidligere etterretningssjef, var Roseslottets mentor fram til sin død i fjor.

Vebjørn henter mer luft til de vakre ordene om andre. Når han prater, trer det frem en trygg mann. En som kan snakke om menneskene, døden og uendeligheten.

– Komponist Martin Romberg er musikalsk leder, med ansvar for sceneprogrammet i Roseslottet. Martin har en usedvanlig indre kraft og vidsyn, og lager oppsiktsvekkende mesterlig musikk, bemerker Vebjørn.

I hele desember var det utendørskonserter i Roseslottet, 31 i tallet. Musikere som ikke fikk spille andre steder, fikk spille her. Roseslottet er et av kulturtilbudene som har fått holde åpent, og blant musikere var Sølvguttene her ved flere anledninger.

Hit kommer besøkende hele dagen. På kvelden er det ekstra stemningsfullt i skogen.

- Vi har bål og boller. Folk besøker Roseslottet som del av en tur i Marka, forteller Vebjørn.

(Saken fortsetter under bildet.)

Vebjørn og Eimund Sand. Foto: Sandbox

Det verdiene våre er bygd på

– Forfølgelsen av de norske jødene og Holocaust har en sentral plass i Roseslottet, åpner Vebjørn Sand.

Plukket ut til å være skyteskive. Fremstilt som å være alle onde tings opphav. En gang i tiden kom nazistene til Norge med sin egen rasepolitikk. Jødene ble beskyldt for å være skitne og urene, og dermed også uverdige. En systematisk forfølgelse, med arrestasjon av alle norske jøder. Den største deportasjonen skjedde 26. november 1942, da i alt 529 jøder ble fraktet ut av landet med skipet DS Donau. Av de 773 norske jødene som ble sendt til konsentrasjonsleirer, overlevde bare 34, skriver store norske leksikon.

Det var tidlig i 2017 at fikk Vebjørn og Eimund fikk ideen til kunstparken Roseslottet. Deres visjon var å bruke de fem krigsårene som bakteppe, for å løfte frem grunnpilarene i samfunnet og hva verdiene våre er bygd på. Demokratiet, rettsstaten, friheten, og humanismen.

Han er stolt og ydmyk når han viser frem prosjektet i dag. Roseslottet er en kunstnerisk hyllest til demokrati og menneskeverd, med krigen som bakteppet.

– Her vekkes til live de verdier vi ble fratatt under okkupasjonstiden, forteller kunstneren og løfter frem det største og vakreste av alt - nemlig friheten.

– Og friheten er det edleste vi har.

Gjennom ulike kunstuttrykk i parken er deler av målet at de besøkende skal få styrket det mentale vernet. Han beskriver at tanken har vært å skape kunst som forener mennesker i et verdifellesskap, der man kan bygge en fremtid basert på troen på menneskeverd og frihet.

– Kunsten henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn og politisk ståsted og uavhengig av alder. Og hit kommer alle. Hit kommer folk.

Foto: Sandbox

Ofret alt

I 2020 var det 75 år siden frigjøringen i 1945, 80 år siden Norge ble angrepet.

Brødrenes enorme kunstinstallasjoner og malerier gir en forsterket tilstedeværelse og forståelse av dette. Litt utenfor tid og rom. Et verdifullt innblikk i livene til landets mange usynlige helter fra krigens dager. Historien fortelles uten å demonisere. Individets valg står sentralt i fortellingene.

– Prosjektet fikk navnet Roseslottet etter inspirasjon fra den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose, og er et samarbeid mellom kulturlivet, staten og privat næringsliv.

– Men det var en kamp å få dette gjennomført, forteller Vebjørn åpenhjertig og tilføyer at Roseslottet er det dyreste prosjektet han har vært med på, med en prislapp på 50 millioner kroner.

Det er krevende å male bildene, og det er en møysommelig prosess å bygge et roseslott, men det vanskeligste av alt er å gjøre avtaler for å skaffe til veie 50 millioner kroner.

Vebjørn har tilbrakt over 17 år i New York. Han forlot Norge til fordel for USA i 2000. Da var målet rett og slett å bli en bedre maler. Han skulle bli flinkere til å male store bilder og flinkere til å gå dypere inn i malerkunsten.

– Grunnkapitalen i Roseslottet kommer fra salget av leiligheten i New York. Popup-utstillinger og gode bildesalg rundt om i Norge har også kommet godt med. Alt vi har tjent, har gått inn i Roseslottet, legger han til.

Foreldrene våre ville gjerne pantsette huset på Hvaler for å bidra med kapital. Mange mennesker rundt meg har vist dugnadsånd og gått inn med midler. Det er ikke bare meg, sier han rørt.

Inn i Vebjørns verden

– Mennesket er grunnleggende meningssøkende. Vi blir lykkeligere av å gjøre det som føles meningsfylt, utover sine egne behov, sier mannen som har markert seg som en Norges fremste figurative maler.

Til frokost foretrekker 54 åringen svart kaffe. Når han jobber, er det per tid til tonene fra Mozart. Han gir bildene den friheten og råskapen han er ute etter, og når Vebjørn faller inn i sin rytme, kan det gå timer før han merker at han er sulten eller sliten. Han jobber fra dagslyset kommer til nattens mørke. Det estimeres at arbeidsdagen ofte kan vare opp mot 17 timer. Det har kostet noen senebetennelser og vondter i kroppen. Noen ganger har han hatt så vondt i armene at han har måttet tape penselen fast i hånden.

– Jeg har til tider trent opp venstre hånd, da kan jeg male med den hvis det går for ille med høyre, sier han.

Vebjørn Sand holder seg i form. På tur. Marka har han rett utenfor, der den byr på gode spor. Fortrinnsvis en power-walk. Men med ski på bena har han trikkeskinnene rett utenfor. De snor seg gjennom landskapet. Gjennom skogene. Mot toppene.

Den lysluggede 54 åringen strutter av krefter. Han prater om verdier og skjønnheten rundt oss, med ydmykt overmot. Som privatperson er han fri. Ingen barn. Ingen kone. Et bevisst valg. Han bor veldig enkelt i en brakke ved en nedlagt fabrikk. For mange høres det rart ut, men avgjørende for Vebjørn å ha det spartansk og enkelt for å holde fokus.

– Livet mitt går i ett. Da jeg var ung, bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle få barn og at jeg ikke skulle gifte meg. Jeg skal bare jobbe med kunst. Så jeg har ikke hytte, bil, barn, båt, kone, landsted. Jeg har ingenting.

– Men jeg er onkel til ni, smiler han.

Vebjørn sitter med bena på en stol i andre etasje på kontoret. Kledd i svarte Bergans turbukser og en t-skjorte. Utenfor vinduene blotter krontoppene seg stolt og viser frem Oslo. Snøkrystallene lyner i det de treffes av lyset fra sola, og mellom granleggene spøker lange skygger.

Vebjørn er en type som tidlig fant mening i tilværelsen, selv om det er vært noen nedturer. Han kjenner på en drivkraft til mental sunnhet og livskvalitet. Vebjørn har funnet sin aktualitet.

Slått i bakken av prosjektet

Men det koster med store prosjekter. Vebjørn er en mann som går inn for fullt. En av det slaget som går på. Står han av. Slik bare Vebjørn kan.

Men så kom panikkangsten.

Vebjørn forteller at han på et tidspunkt høsten før åpning tenkte at dette løftet er for stort. Det kom trailer på trailer med trevirke. De lå i en enorm plankehaug.

– Jeg fikk en reaksjon. Vi trengte noen millioner for å komme videre, men vi hadde ikke penger.

Det resulterte i ett døgn med panikkangst. Vebjørn opplevde det hele som å bli slått i bakken. Deretter ble han liggende i sengen. Han turte ikke dra opp til Frognerseteren. Tenkte at dette var så langt de kom med prosjektet.

– Men vi klarte å få til en deal. Vi solgte maleri, det var en befrielse, sier han.

Foto: Sandbox

Menneskets frihet og de daglige valg

Allerede som fireåring viste Vebjørn et stort talent. Barndommen var fylt av kunst og kultur. Oppvokst i en kunstnerfamilie. Flyttet seg fra Asker, Bærum og til Hvaler. Han takker foreldrenes lærerjobber på Steinerskolen, det miljøet, og mange andre sentrale ressurser, for at han og de fire søsknene kunne utfolde seg fritt.

Eimund, som har bakgrunn som pedagog, har lang erfaring med farger, lyd og lys og er en viktig person i Vebjørns liv.

– Han har betydd utrolig mye for meg, han er familiens kloke hode og en viktig støttespiller i alle mine prosjekter.

– Geometrien står sentralt i prosjektet. Dette er Eimund virkelig en ekspert på. Geometrien er et bilde på frihet og humanisme, et universelt språk. Det er åpen, transparent, i balanse og likevekt, slik som demokratiet må være.

Livslærdom fra Holocaust

På inn- og utpust forteller Vebjørn om de utstilte krigsheltene og ofrene. Som om de var en del av familien. Kunstmaleren har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn.

Holocaust. Opprinnelig gresk og betyr brennoffer. Omlag seks millioner jøder, cirka 400.000 sigøynere og 250.000 funksjonshemmede og homofile ble drept. Til sammen anslås det at mellom 9 og 11 millioner mennesker ble drept.

– I maleriene skildres et bredt spekter av temaer, både kjente og mindre kjente sider ved krigen i Norge. En egen maleri- og lydinstallasjon, kalt Ellinors Hus, handler om forfølgelsen av de norske jødene og Holocaust.

Roseslottet har stadig lokket til seg folk i en nedstengt by. Hittil 122.000 besøkende. En sirkel, en 250 meter lang spiral, tar deg gjennom hele installasjonen. Veien skal markere en historisk vandring fra antikken til nåtiden. Vandring fra antikkens Athen til Eidsvoll. Bak maleriene befinner skogen seg, og på veien gjennom installasjonen møter man trær som stikker opp foran enkelte malerier. På bildene møter vi blant annet personligheter som nazistene sendte til konsentrasjonsleirene.

Det er stillhet. Bare lett forstyrret av et alvor. Spiralen samler folk som aldri har sett hverandre før, men som hilser et høflig «hei» blant tidsvitner. Der de åpner opp om okkupasjonen. Lidelsene. Krigsseilernes drama. Hverdagslivet. Motstandskampene i sør og nord.

Roseslottet viser det som skjedde under diktaturet

For kunstneren har det vært viktig å la tidsvitnene fra krigen komme til orde, de har derfor blitt portrettert og fortalt historien til. I løpet av tre år reiste Vebjørn rundt i Norge, og til utlandet, for å treffe mennesker som opplevde ulike sider ved okkupasjonen. Serien omfatter blant annet samiske grenseloser, motstandsfolk, Holocaust-overlevende, sovjetiske krigsfanger i Norge, ofre for tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms, en krigsseiler og flere andre.

– Dette har jeg gjort parallelt med å male denne store serien som er nærmere 100 monumentale bilder, forteller Vebjørn og legger til.

– Jeg har møtt mennesker som var med i kampene mellom 1940 og 1945. Ofre fra andre verdenskrig og tidsvitner. Flere har gått bort siden jeg startet, men jeg har fått fullført serien. Jeg har også startet 20 nye portretter av tidsvitner.

Sommeren 1945 hadde det gått ni år siden forrige stortingsvalg. lkke siden Grunnloven ble vedtatt i 1814, hadde et storting sittet så lenge. En av de viktigste oppgavene for norske myndigheter etter frigjøringen var derfor å få holdt valg, først til Stortinget og senere på året også til landets kommunestyrer.

Etter fem års okkupasjon, og en fredssommer preget av intens aktivitet for å gjenopprette normale tilstander så fort som mulig, kunne det norske folk 8. oktober 1945 igjen gå til stortingsvalg.

– Demokratiet skal vi ikke ta som en selvfølge. Vi har vi nytt godt av freden i 75 år. En fredsperiode tuftet på demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, sier han.

Under krigen gikk mennesker med stort mot, og fare for eget liv, foran. Vel vitende om den enorme risikoen de påtok seg ved å stå opp mot en brutal nazi-overmakt.

Trengte en «ny identitet»

Den sitatsmarte kunstneren har vært mye i media. Han fikk sin første hyllest i bokform bare 24 år gammel. Året etter gikk Vebjørn i bakken av et terpentinsjokk.

Men kunstneren fra Hvaler, nå Sørkedalen, har reist seg en rekke ganger. Etter motgang. Etter sykdom.

– Etter forgiftningen fikk jeg store problemer med å male. Jeg måtte bruke energien min til noe, og det resulterte blant annet i en rekke Leonardo-broer. Tre ekspedisjoner til Antarktis og et trollslott.

Prosjekter han har fått mye skryt for.

Eksistensielle vakuum

Han snakker poetisk om livet. Han er vitebegjærlig. Nysgjerrig. Empatisk. Det tar ikke mange minuttene før Vebjørn strør om seg med superlativer. Utpreget begeistret for mennesker. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening.

Han siterer Viktor Emil Frankl. Den østerrikske psykiateren som tilbrakte tre år i konsentrasjonsleirer. Han mente at de som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet, var de som hadde en personlig visjon for fremtiden, ikke de som var fysisk best utrustet.

– Han vet hva han skriver om i bøkene sine. Han møtte ufattelige utfordringer og overkommet dem, og han forteller hvordan vi kan gjøre det samme.

Vi lider ikke under seksuell frustrasjon, men under eksistensiell frustrasjon. Vi lever i et eksistensielt vakuum, hevdet Frankl.

Vebjørn er enig.

Når Vebjørn forteller om livet, er det med dype emner. Ingen likegyldighet. Ingen tomrom, som det samfunnet kan bidra til, der mange lever med sin skjerm. En kontinuerlig kryssild av meldinger og statuser om, og av, omgivelsene.

Virkningsfullt på øyeblikkets tilfredshet.

– Problemet er at det ikke egentlig gir noe oppmerksomhet til tomheten man føler, altså det eksistensielle vakuum.

– Det frie menneske

54-åringen er innsiktsfull. Han er nysgjerrig og han lytter. Like opptatt av de rundt seg, som å fortelle om egen reise.

Han snakker om det å være et voksent menneske, filosofisk, med kloke undertoner, og så viser han til Arne Næss og boken «Det frie menneske». Næss' utgangspunkt i Spinozas hovedverk, Etikken, og leder leseren inn i hans helhetssyn, der målet er å forene kropp og sjel, religion og vitenskap.

– Spinozas filosofi viser hvordan vi kan utvikle oss til å leve som frie mennesker i meningsfulle liv.

Uten sjalusi. Misunnelse. Begjær. Baruch Spinoza (1632-77) skapte furore med sitt kampskrift for åndsfriheten. Amsterdam var allerede på 1600-tallet kjent for sin toleranse og liberale holdninger. Men at toleransen også der hadde sine grenser, ble klart da fritenkeren Spinoza utga en religionskritisk avhandling som ble nærmest unison fordømt.

– Spinoza må forstås på grunnlag av at han skriver ut fra en visjon. En visjon som gir ham mulighet til å si noe om menneskets vesen, om universets vesen.

Boken til Arne Næss er uten moralisering. Den prøver å være en veiledning til å bli et fritt menneske, et bedre menneske. Næss brukte brukt mye av sitt liv til å fortolke Spinozas filosofi.

Det desidert største og mest ambisiøse prosjekt

Han er dypt takknemlig og lettet. Han gjør det beste han kan.

– Så hva skjer når det regner over Roseslottet?

– Det skjer ingenting, ler han.

Materialene vil ikke bli forvitret overhodet. Maleriene er malt med akryl på PVC-skum med overflatebehandling med epoxy.

Vebjørn forteller at det er mye som er innovativt her. Prosjektet er det største, mest spennende og komplekse han har vært med på. Det er ingen kommersiell satsing. Ingen tjener penger på prosjektet, inntekt går til stiftelsen, for å sikre drift og lønn til de ansatte.

Roseslottet skulle etter planen stå i et år, men stiftelsen har søkt om utvidelse. Blant annet for å større effekt av skoleopplegget. Stiftelsen Roseslottet har lagt stor vekt på å få utarbeidet et eget pedagogisk opplegg for skoleelever som skal besøke Roseslottet.

Stiftelsen Roseslottet samarbeider med Unikum, som bidrar til et inkluderende arbeidsliv.

– Det er veldig gøy å være med og lage arbeidsplasser, og vi er veldig stolte over å ha skapt 20 nye arbeidsplasser i korona-året. Her er det fantastiske unge mennesker som bidrar hver dag.

Man blir glad av sånt.

Roseslottet er ikke første prosjekt i skogen over Frognerseteren stasjon. I 1997 lyste kunstutstillingen «Trollslottet» med Sands malerier fra Antarktis. Installasjonen «Trollslottet» var et samarbeid med John-Kristian Alsaker.

–- Etter at «Trollslottet» sto her oppe for 24 år siden, har jeg stadig fått spørsmål om når det kommer noe nytt. Et nytt isslott eller en ny installasjon.

– Med frigjøringsjubileet lå alt til rette.

Fakta

Vebjørn August Sand

Født 11. mars 1966 i Bærum, oppvokst på Hvaler og Bærum. Bor nå i Sørkedalen.

Kunstner, utdannet ved Kunstakademiet i Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students League i New York.

Sønn av billedkunstner og lærer Øivind Sand og tvillingbroren til filmskaperen Aune Sand. Bror til Eimund Sand.

Kritikk går mindre inn på han nå enn i unge år. Kritikk er en del av livet. Men hans mor, Kari, sa tidlig at sønnene hennes hadde godt av motstand i unge år. Det gir sterk rygg.

Noen har kritisert. Vært misunnelige. Brukt ord som stormannsgalskap. Men sammen med Eimund, forteller Vebjørn oss om historien til Norge. Sterkt og nære. Om lidelse med kraft og intensitet. Om menneskets evne til grusomhet og vågemot. Om tapperhet. Om nestekjærlighet.

Kanskje er det stormannsgalskap, hvis det spiller noen rolle. Uansett er det stort og sterkt, trolig større og sterkere enn mange kunstnere har skapt. Det vi vet etter i dag, er at Vebjørn Sand er et spesielt menneske. En utypisk nordmann. Fremoverlent og modig. En som skaper noe og som vil noe.

Han skaper ikke bare kunst i verdensklasse. Briljante og tindrende malerier. Praktfulle broer. Som over E18 i Ås, etter renessansegeniet Leonardo Da Vincis tegninger. Som en isbro utenfor FN-bygningen på Manhattan. Et bidrag til klimakampen. Isbro i Antarktis og Arktis, eller Kepler-stjernen ved Gardermoen.

Vebjørn Sand er mer enn praktfull kunst og viktige prosjekter. Han er et inspirasjonsmenneske. En kilde til ettertanke.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...