Akersposten Media

Akersposten

– Det er helt magisk når honningen renner ut

To år etter at Halvor Manshaus og kona Cathrine var på kurs om birøkting, har de sanket inn et tresifret antall kilo med nydelig honning, og det er liv og røre i fire flotte bikuber borte i hjørnet av hagen. – Ja, vi har blitt super-bi-nerder! sier Halvor.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.11.2020 kl 11:42

BESTUM: Til daglig er han advokat i Schjødt, Bestum-mannen som bor med familien sin ytterst på den idylliske lille kollen som kalles Tomtaasen – mellom Ullernveien og Fagertunveien. Den karakteristiske villaen fra 1903 flyttet de inn i i 2008, og fra den høytliggende tomten kan man se både til fjorden, inn mot byen og opp til Ullern kirke.

Viktige insekter

Insektene er truet, har vi hørt i mange år. Alt liv er avhengige av dem, leser vi. Alarmen går når ekspertene forteller at antallet bier går dramatisk ned. Hva gjør vi om bienes livsviktige pollineringsarbeid stopper opp?

– Det var den viktigste grunnen til at vi ville starte med bikuber, sier Manshaus. – Samt at vi ville at barna skulle lære litt om insektverden.

Så de siste to somrene har Cathrine og Halvor vært birøktere, med god hjelp fra tre assistenter, barna Cedric, Elliot og Fiona.

– Hvor mange bier har dere her nå?

– Mellom 50.000 og 60.000 i hver kube. Og vi har fire kuber. Så det er nok oppimot 250.000 bier på sommeren.

– Og de produserer hvor mye honning?

– I år har vi fått ut tilsammen over 100 kilo, forteller han.

(Saken fortsetter under videoen.)

Felix (t.v) og Elliot høster honning fra kuben.

Prisvinnende honning til salgs

Det er langt mer enn man har behov for i en vanlig familie, så da Manshaus kom over et skilt på den ganske nyåpnede butikken Lokal på Harbitz Torg om at de solgte kortreist honning, kunne han fortelle dem at det fantes honning som var enda mer kortreist! Den kom fra Tomtaasen på Bestum.

– Så nå er honningen vår til salgs hos Lokal, sier han fornøyd. De har faktisk tatt inn syltetøy fra Tomtaasen også.

– Og dette blir det penger av…?

– Joda, men det er ikke noe overskuddsforetak foreløpig. Alle inntektene går uansett videre til et prosjekt som heter «Back in the ring», som hjelper rusavhengige, sier han.

Og at honningen fra Bestum er av topp kvalitet, er det ingen tvil om. Nylig fikk Manshaus den litt uventede beskjeden om at honningen deres har gått til topps i kategorien lindhonning i NM i honning. Det var til sammen åtte kategorier, med 207 deltakere i den landsdekkende konkurransen.

– Det er jo veldig gøy! sier birøkteren stolt. Lindhonning går for å være det ypperste innen honning. Juryen besto av flere eksperter innen honning og sensorisk analyse, blant annet vinskribent Merete Bø og honningekspert Morten Bull. Juryen viste til en «forfriskende duft av mynte. Smaken ligner aromaen med mye mynte og krydder. Mildt bitter i ettersmak som er karakteristisk for lindehonning».

Bi-nerd

I løpet av to år har birøkting blitt hans favoritthobby. Vi sitter ved kjøkkenbordet og prater om bier, og birøkteren blir raskt varm i trøya. Han forteller at tørsten etter kunnskap var stor da de satte i gang prosjektet våren 2019.

– Vi er blitt super-bi-nerder, smiler han og begynner å fortelle om hvordan biene jobber for å lage maten sin, honningen altså.

– Vet du hvor mange bi-flyturer som må til for å lage én kilo honning? sier han. – De må innom fire millioner blomster, og flyturene tilsvarer tre runder rundt jorden.

(Saken fortsetter under bildet.)

Til høyre: Honningen fra Tomtaasen. Til venstre: Hjemmelagd syltetøy av honningmango. Man kan kalle det siste et slags biprosjekt... Foto: Fredrik Eckhoff

– Hva er spesielt bra med honningen fra Tomtaasen?

– Den er først og fremst helt naturlig. Det er ikke gjort noe med den. Vi unngår for eksempel varmebehandling, sier han. – I tillegg høster vi honningen spesielt varsomt for ikke å påvirke innholdet, som består av en rekke aminosyrer, vitaminer, sporstoffer, bioflavonider (antioksidanter) og så videre.

– Vi bruker to ulike måter å få honningen ut av kubene på, sier han og tegner og forklarer om hvordan biene lager honningen i rammene inni kubene og så forsegler honningen med voks.

– Den ene måten er nokså tradisjonell. Man tar rammene ut, skraper av voksen og setter rammene i en slynge. Det er litt som en vaskemaskintrommel som roterer. Honningen slynges ut og treffer en vegg før den samles i bunnen. Vi bruker en radialslynge som er mer skånsom mot honningen.

– Så var det en kar i Australia som lagde et system der rammene er lagd av plast. Det bryr ikke biene seg om. De legger på voks og gjør den til sin egen. Så setter man i en nøkkel og vrir om. Cellene åpner seg, og honningen kommer rennende ut, sier han. – Det føles helt magisk.

– Vi gjør begge deler, og begge måter gir god honning med litt ulik konsistens.

(Saken fortsetter under bildet.)

Foto: Privat

Fascinerende dyr

– Hjernen til en bie er på størrelse med et lite sennepsfrø, fortsetter han.

Da er det ikke mindre imponerende hvordan hver eneste bie jobber målrettet gjennom sesongen, ikke minst hvordan de klarer å navigere på sine flere kilometer lange turer til og fra kubene.

– I 1927 ga Carl von Frisch ut en bok, som mange lo litt av. Han forklarte hvordan bier navigerer, hvordan de bruker sollyset, ser ultrafiolette farger, kompenserer for når på dagen det er, har et innebygd kompass og kan følge jordens magnetfelt, sier birøkteren. Carl von Frisch fikk nobelprisen i 1973 da det viste seg at han hadde rett i alt dette.

– Men man hører jo om bisvermer som stikker av? Da har de altså bestemt seg for å flytte?

– Ja, hvis dronningen finner ut at det for eksempel er for liten plass i kuben, kan hun ta med seg halve bisvermen for å etablere seg et annet sted. Vi kaller det sverming, sier han.

– Vår jobb er å forebygge sverming, passe på at biene har nok plass til å legge egg og lage honning.

Pop i nabolaget

– Hva sier naboene til at de har et par hundre tusen potensielt stikkende bier i strøket?

– Naboene merker ikke noe til dette. Det har mye med plassering av kubene å gjøre. Dette går på kunnskap om hvordan biene flyr inn og ut av kubene, sier han. – Dette er sankere som man ikke merker i hverdagen. Barna leker i hagen like ved bikubene.

– Biene har bare én utgang, og man kan for eksempel tvinge biene opp i luften med å ha busker eller en hekk utenfor kuben. Da kommer biene opp i høyden, og den høyden holder de. Biene jobber i et veldig stort område, de flyr fort tre-fire kilometer for å hente nektar, sier Manshaus og sier at man ikke må forbinde bier med for eksempel veps, som er rovdyr.

– Bier er hard workers, de er ute for å sanke, sier han.

– Det er flere naboer som har kommet innom som syns dette er kjempehyggelig, og noen av barna i nabolaget hjelper til. Det vi får høre, er at biene må vi ta vare på.

Manshaus forteller at biene bidrar til at planter og blomstrer trives bedre, og flere naboer har påpekt at det er blitt frodigere hos dem etter at biene kom til nabolaget. Det blir flottere hager og mer honning.

Litt allergisk…

For hobby-birøkterne i familien Manshaus hender det imidlertid at det blir ett og annet bistikk når det jobbes med kubene.

– Jeg har oppdaget at jeg er ganske allergisk mot bistikk. Så jeg må passe litt ekstra på. I starten brukte jeg ikke så mye drakt, men jeg er heldigvis ikke blitt stukket mange ganger. Det er nok dessverre min egen feil når det først skjer, smiler han. – Det blir sånn når vi står der og rister litt og holder på med kubene, mens biene egentlig bare vil holde på med sine ting.

– Bier er ikke aggressive av natur, de avles jo frem med visse egenskaper. De skal ha rolig gemytt og evne til å produsere mat, sier han.

At familien Manshaus har litt sans for dyr som stikker, viste seg for øvrig også i fjor, da de opprettet et mottak på tomten sin for pinnsvin. Hele 18 pinnsvin var innom mottaket og ble trygt omplassert til et egnet område.

Nå holder de varmen

– Hva gjør biene deres akkurat nå? Sesongen er vel over?

– Ja. Nå sitter biene som en stor ball rundt dronningen, og innerst i ballen er den optimale temperaturen cirka 35 grader. De vibrerer med vingene for å skape varme. Noen av biene legger seg ytterst en stund, der det er kaldt, og så blir de dratt inn igjen etter en stund, forklarer han. – På samme måten som pingvinene.

På den måten tar biene vare på hverandre og dronningen frem til en ny sesong er i gang i april.

En bønn til hageeierne

Birøkteren på Bestum har en oppfordring til deg som sitter på en større eller mindre hageflekk:

– Ikke klipp plenen flere ganger i uken! La det gjerne komme opp litt blomster og kløver, spesielt på våren. Og ikke bruk insektsmiddel, det er en uting uansett. Det er ingen på Ullern eller Bestum som forvalter så enorme hageanlegg at de ikke klarer det uten bruk av giftige ugress- eller insektsmidler. Det er måter å luke på som er mer effektive. Å spraye gift der du bor, er ikke bra for noen!

Her finner du ut mer om honningen fra Tomtaasen

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...