Akersposten

De har en hel "by" i ryggen:

Likevel er det få som lytter til dem

86 000 INNBYGGERE: Til sammen leder de to bydeler med 86 000 innbyggere, som i landsmålestokk tilsvarer en stor bykommune. Da er det vel grunn til å lytte til bydelene, men det skjer ikke i følge Carl Oscar Pedersen og Yngvar A. Husebye. Foto: Vidar Bakken

De representerer 86.000 innbyggere, en "by" på størrelse med Kristiansand, uten at de som valgte representanter føler at de blir hørt.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.06.2021 kl 09:55

MONTEBELLO: Akersposten møtte lederne av bydelsutvalgene (BU) i Ullern og Vestre Aker på Statnett-tomten på Montebello. Dette er en av flere store tomter hvor det er strid rundt byggeplanene. Bydel Ullern har innsigelser til det planlagte prosjektet og har uttalt seg i saken – men hjelper det?

Yngvar A. Husebye (H) er leder av BU i Vestre Aker, mens Carl Oscar Pedersen (H) er BU-leder i Bydel Ullern. Vi ville vite i hvilken grad våre folkevalgte politikere kan påvirke vedtak som blir gjort i rådhuset og som i flere tilfeller får konsekvenser for flere tusen mennesker. Hvordan står det til med nærdemokratiet?

Innspillene drukner

- Når vi har folkevalgte på to nivåer i denne kommunen, så bør det få en betydning for de prosesser hvor folkevalgte skal delta i beslutningsprosesser. Det vi ser i Oslo er en praksis blant etater og også i rådhuset, hvor bydelene ikke blir hørt. Det er ikke bare betenkelig – det er udemokratisk, starter Husebye.

- Jeg slutter meg til det. Bydelsutvalget er et folkevalgt organ med en god administrasjon i ryggen, som gjør at vi kan komme med viktige innspill i mange saker. Når saken kommer til politisk behandling i rådhuset, drukner stort sett våre innspill i det store store antall uttalelser fra naboer, organisasjoner, næringsliv og andre som alle taler sine særinteresser. Vi skal jo representere et bredere interessefelt, hvor en rekke interesser blir ivaretatt og vurdert. Vi har gang på gang sett at uttalelser fra bydelsutvalget blir oversett, selv om det ligger et langt og grundig arbeid bak. Det oppleves som arrogant og, som Yngvar sier – udemokratisk.

Lokal kunnskap

- Jeg kan supplere Carl Oscar med to lokale eksempler. Det ene gjelder Bymiljøetaten, hvor jeg fikk et tips fra FAU-leder på Vinderen skole, hvor etaten planla betydelige endringer i Vinderen sentrum. Det dreide seg om de trafikale forholdene som plassering av handicap-parkering og sykkelveier. Planene ble ikke sendt til bydelen for uttalelse, selv om dette medførte store konsekvenser for mange i vårt område. På grunn av henvendelsen fra FAU fikk vi gitt en uttalelse basert på lokal kunnskap. Vi fikk påpekt en rekke opplagte feil, som for eksempel at handicap-parkeringen var planlagt på feil side av veien, i forhold til hvordan bevegelseshemmede måtte forholde seg til det øvrige trafikkbildet, når de skulle nå ulike kommunale og private tjenester. Ingen av bydelens lokale vurderinger og innspill ble hensyntatt, sier Husebye og fortsetter:

- Et annet eksempel nå nylig. En rekke saker som gjelder forskrifter i forbindelse med skilting – for eksempel parkering forbudt – er det viktig at bydelen får uttalt seg. Vi ba om å få utsatt frist for uttalelse i en omfattende skiltsak, på grunn av BUs møteplan. Da fikk vi i stedet svaret at bydelen ikke var høringsinstans. Vi representerer bydelen og får beskjed av en etat at vi ikke har uttalerett, selv om vi sitter med betydelig lokalkunnskap og kan ha positiv påvirkning på de ulike planene.

Manglende medvirkning

Pedersen har i flere omganger pekt på manglende interesse fra etater og byråd for bydelens arbeid med store byggeprosjekter.

- Et annet eksempel gjelder Bestumkilen og ikke minst Områderegulering Skøyen. Allerede i 2010 tok bydelen tak i saken og la ned et omfattende arbeid, som blant annet resulterte i mulighetsstudier for utvikling av Skøyen og Bestumkilen. Vi gjennomførte en rekke møter med velforeninger, interesseorganisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner. Vi engasjerte arkitekter i arbeidet og kom med flere innspill til Plan- og bygningsetaten. I 11 år har vi brukt betydelige ressurser med innspill basert på en grundig medvirkningsprosess lokalt, uten at vi ser spor av dette i Plan- og bygningsetatens forslag til områderegulering. Det er bemerkelsesverdig og arrogant mot folkevalgte og ikke minst lokalbefolkningen. Gode alternativer som er lokalt forankret blir oversett. Så har da også Kommunerevisjonen pekt på mangler medvirkningsprosessen i forbindelse med områdereguleringen. Det må da være viktig for byråd og etat og finne løsninger som er forankret lokalt, sier Pedersen.

- Vi har en politisk ledelse i Oslo og et byråd med en byrådserklæring hvor de sier at de vil styrke lokaldemokratiet og sikre medvirkningsprosessene. Sannheten er at det som legges frem lokalt blir lagt i skuffen og ikke tatt hensyn til. Det ikke sammenheng mellom liv og lære, når byrådet ikke tar ansvar overfor sine etater, sier Husebye.

I den forbindelse peker de på prosessen frem til det endelige vedtaket av vannbehandlingsanlegget, hvor ansvarlig byråd Lan Marie Berg (MDG) aldri tok kontakt med bydelene eller besøkte bydelene for å orientere seg om konsekvensene det langvarige arbeidet ville få lokalt. Vann- og avløpsetaten hadde styringen hele veien mot endelig vedtak.

Liten politisk kontroll

- Byrådet har initiert et arbeid med en bydelsreform, og det er satt av midler til et slikt arbeid. Men vi har ikke hørt et ord om dette på bydelsnivå ennå. Det er en viktig debatt, hvor det for vår del er snakk om et befolkningsgrunnlag på størrelse med store norske bykommuner, som har alt fra eget brannvesen til egen teknisk etat. Spørsmålet er om ikke deler av dagens etatsansvar må skyves ut i bydelene. Dette er egen debatt, men må på sakskartet i forbindelse med en bydelsreform. Vi har veldig store og sammensatte etater, som vi mener er blitt for dominerende og under liten politisk kontroll og på ingen måte under lokal påvirkning, sier Husebye.

- Jeg savner at bydelene i større grad får en formell rolle i saker som påvirker oss vesentlig. Vi kunne for eksempel være vertskap i starten av store prosjekter, hvor for eksempel Plan- og bygningsetaten kunne få viktige lokale innspill med i grunnlaget for en planprosess, sier Pedersen.

Småhusplanen

De to politikerne er også bekymret for hvordan småhusplanen i mange tilfeller er lite egnet til å styre utviklingen i småhusområdene i og med alle gitte dispensasjoner og manglende tilpasning til boliger i nærområdet.

- I utgangspunktet er småhusplanen et viktig instrument, men når det gjelder for eksempel tilpassing til nærområdet, ser vi at skjønnet som Plan- og bygningsetaten bruker slår feil ut i flere sammenhenger, selv om det er en tydelig veileder som følger planen, sier Pedersen.

- Vi trenger både småhus og leiligheter i våre bydeler. Høyre og flere andre partier ønsker å se nærmere på dagens praktisering av småhusplanen. Det hjelper ikke å ha en småhusplan, når praktiseringen av den svikter. Det store omfanget av dispensasjoner oppleves av oss som ofte svakt begrunnet. Vi ser også at småhusområder som er omfattet av en verneplan, som i utgangspunktet skulle ha et sterkere vern enn småhusplanen, får blokker eller såkalte leilighetsbygg inn i områdene. Med dette følger store terrenginngrep og fjerning av vegetasjon. Liaskogen er et eksempel på det. Et velfungerende småhusområde forsvinner rett og slett. Her ga byrådet tydelige signaler om at de ikke ønsket å gripe inn. Flere av disse lokale verneplanene er moden for revisjon på grunn av praktiseringen av utbyggere og etat, sier Husebye.

- Bit for bit bygges områder med grøntarealer ned, og det er irreversibelt. Det er som Yngvar sier, på høy tid at politikerne i rådhuset ser på de ulike reguleringsplanene som trenger revisjon og ikke bare småhusplanen. Våre innspill til de ulike byggeplanene har liten eller ingen betydning. Det er hele veien utbyggerne som legger premissene, understreker Pedersen.

Berører tusenvis av mennesker

Begge peker på at saksbehandlere i PBE i all hovedsak forholder seg til ansvarlig søkers fremstilling i de enkelte byggesakene, uten å ha kjennskap til nabolaget hvor prosjektene blir oppført. De mener det er helt nødvendig at bydelen med sine organisasjoner er med i prosessen på et tidlig tidspunkt i planarbeidet, ikke minst når det kommer til utforming av store reguleringsplaner i de to bydelene. Dette gjelder blant andre Oslos største byggeprosjekt noensinne, vannbehandlingsanlegget på Huseby, områderegulering Skøyen, Slemdal, Smestad, Montebello, Fornebubanen med flere.

- Bydelenes påvirkning av store prosjekter som berører tusenvis av mennesker i mange år, ser vi få spor av i saksbehandlingene. Samtidig foregår det altså som sagt en bitvis nedbygging i våre områder, i ly av småhusplanen, sier Pedersen

- Nå er det slik at byrådet har mulighet for å instruere for eksempel Plan- og bygningsetaten når de ser at praktiseringen av en reguleringsplan ikke er tilfredsstillende. Det ble gjort flere ganger da Høyre satt med byutviklingsbyråden, som igjen ble forløpet for ny revisjon av småhusplanen. Da hadde lokalt engasjement betydning for at nye bestemmelser kom på plas i den nye småhusplanen, blant annet når det gjaldt tilpassing og vern av trær. Nå er vi igjen tilbake i et klima hvor det skapes mye frustrasjon i nabolag, som føler at de blir overkjørt og ikke lyttet til. Vi må få på plass prosesser som oppleves som positive og inkluderende, både for de som blir berørt av utbygging og for oss politikere som uttaler oss i saken. Det er ikke slik at vi forlanger å få rett i enhver sak, men vi forlanger at våre innspill blir lyttet til og vurdert, sier Husebye.

Ingen kunnskap om saken

- Som bystyrerepresentant har jeg sittet i byutviklingskomiteen. Sakene vi får er mange, store og kompliserte. I saksmengden er det et utall av innlegg og uttalelser. Det er nesten ikke mulig for et medlem å sette seg inn i alle sakene. Da er vi avhengig av å ha en etat som bidrar til at vi gjør riktige avveininger. Jeg lette som bydelsleder, naturlig nok, alltid etter hva bydelene uttalte i de enkelte sakene. For andre druknet uttalelsene fra bydelene i den uendelige mengden av dokumentasjon. Da havner man i den situasjonen at man gjør seg avhengig av en etat og lar seg styre av en etat. Det mener jeg er feil. Faglig sett er det greit, men ikke politisk. Mange blir oppgitt over den enorme informasjonsmengden og i alt dette bør for eksempel bydelenes innspill, som i de fleste tilfeller er enstemmige, bli tillagt større vekt i prosessen, sier Pedersen og fortsetter:

- Man skal være klar over at det sitter representanter i komiteene, som stort sett bare har lokalkunnskap om egen bydel. Disse skal gjøre vedtak som får store konsekvenser for et område som er helt ukjent for dem. Noen partier har flere representanter i komiteen, andre har én og noen partier ingen. Når så sakene kommer til endelig avgjørelse i bystyret, så vil jeg hevde at flere av representantene har liten eller ingen reell kunnskap om saken. Mitt anliggende er at bydelene må bli tillagt en større og mer aktiv rolle, blant annet i byggesaker. Dersom et nærdemokratiorgan som bydelsutvalget ikke har noen konkret effekt på politikken, så føles det for dem som legger ned mye politisk arbeid lokalt og ikke minst for velgerne, at bydelsutvalgene ikke har et meningsfullt mandat, sier Pedersen.

Prøvebydel i byggesaker:

Tidligere var blant andre Bydel Vestre Aker prøvebydel, med hensyn til å kunne omgjøre vedtak gjort av Plan- og bygningsetaten, i byggesaker som angikk bydelen. Det dreide seg om å vurdere dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan som var gjort i byggesaken. På den måten fikk bydelsutvalgene et helt annet og tydeligere mandat enn tidligere. Evaluering av prosjektet, hvor blant annet prøvebydelene hadde positive erfaringer mens PBE var negative til å la dette bli en fast ordning, førte til at det borgerlige byrådet innstilte på å legge ned prosjektet i 2010.

Tungvint byråkrati

- Selv om vi politisk har en delegert myndighet fra bystyret, er det få viktige saker hvor vi har avgjørende myndighet. Vi er i stor grad etatsstyrt, og det mener vi som sagt er udemokratisk. Våre bydeler har blant annet ansvaret for oppvekstfeltet, med ansvar for at våre barn og unge kommer godt gjennom oppveksten. Vi har ansvaret for barnehagene, mens skolene er sentralstyrt, med liten kommunikasjon mellom bydel og Utdanningsetaten. Tidligere hadde man områdedirektører. Vi kunne hatt en områdedirektør i bydelen, som ville utgjøre en sterkere kopling mellom oppvekstmiljøet i bydelen og grunnskolen. Et annet eksempel er at Bymiljøetaten har ansvaret for blant annet parker og veivedlikehold. Vi vet hvor det er hull i veien. Hvorfor skal vi gå gjennom etaten for å få gjort noe med det, når vi kunne ta direkte kontakt med entreprenøren selv innenfor en gitt rammeavtale. Det er mange eksempler på oppgaver som kunne delegeres til bydelene, uten et tungvint byråkrati som mellomledd, sier Husebye.

Fare for demokratiet

Pedersen viser til byrådsplattformen, hvor medvirkning i planprosesser blir understreket.

- Jeg må si det igjen, at det er svært skuffende at bydelen har så liten påvirkning i en sak som Områderegulering Skøyen. Vi så i hvert fall et lite lys i mørket, da PBE informerte om at etaten hadde redusert byggehøydene i planen. Etaten viste i den anledning til medvirkningsprosessen forut for dette. Så kommer det et direktiv fra byrådet om at byggehøydene skal opp igjen, altså på tvers av alle uttalelser fra ulike hold i bydelen og på tvers av etatens innstilling. Det ligner ikke på noen form for medvirkning.

- Nå er vi også redd for at det blir utfylling og full utbygging i Bestumkilen, selv om samtlige partier i bydelen og alt av berørte organisasjoner har bedt om større grøntområder og en annen utnyttelse enn det som fremkommer i forslaget. Vi startet altså et omfattende arbeid i 2010 med mange involverte, hvor vi kartla behov og ønsker for en videre utvikling av området. Det var bydelens folkevalgtes forsøk på å ligge i forkant av utviklingen. Våre mulighetsstudier og uttalelser i den anledning ligger i en skuff et eller annet sted og nøkkelen er kastet. Når demokratiske prosesser blir satt til side på denne måten, er det en fare for demokratiet i seg selv, understreker Pedersen.

Lokal tilnærming og god dialog

Husebye er enig i dette utsagnet og peker også på at kommersielle aktører har større innflytelse på byggeplaner og reguleringsplaner enn det de folkevalgte i bydelene har.

- Vi har ressurser i Oslo by, som gjør at planprosessene kan gjennomføres på en ryddig og ordentlig måte. Det går an å ta til seg informasjon tidlig i disse prosessene og den vertskapsrollen som Carl Oscar snakket om er viktig og kan gjøre bydelen til en viktig plattform for det videre arbeidet i en tidlig fase. All erfaring tilsier at det også vil spare tid, i stedet for det vell av klager, innspill og uttalelser som kommer senere i disse prosessene, fordi det er så mye som er uavklart i det innledende arbeidet, sier Husebye.

- Jeg har som medlem av bystyrets byutviklingskomité vært i flere land for å se på hvordan de håndterer byggeprosesser. Gjennomgående snakket de om lokal tilnærming og god dialog. Prosessene preges av dette i tidligfasen, hvor blant annet hindringer for utviklingen av et prosjekt blir avdekket på et tidlig tidspunkt. Her har vi mye å lære. I tillegg legges det vekt på helhetlig planlegging. Det er mye snakk om arkitektur i byen i disse dager. Det er ikke noe som tyder på at det blir tatt grep for å skape et helhetlig Skøyen, med en arkitektur som vi kan være stolt av i fremtiden. Det er heller ikke tegn til en helhetlig plan i forbindelse med alle de store byggeprosjektene som kommer samtidig i disse to bydelene. Det blir en voldsom belastning for våre innbyggere over mange år, og mangelen på avbøtende tiltak er åpenbar. Dette kan vi som lokalpolitikere gjøre noe med, hvis vi blir lyttet til, avslutter Pedersen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...