Akersposten

– Det beste jeg vet

– Norsk hjertemedisin har et godt renommé, sier Ullern-mannen Thor Edvardsen, fersk prisvinner. Foto: Anne Elisabeth Næss

Thor Edvardsen fra Ullern kan ikke tenke seg noe morsommere enn å forske. En sånn holdning til jobben gjør at man blir både president og prisvinner.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ULLERN: 2. februar mottar han Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris 2021.

– Jeg har vært med på en enorm revolusjon innen hjertemedisin. Da jeg begynte som kardiolog i 1990, var 25 prosent av alle som fikk hjerteinfarkt, døde etter tre måneder. Av de som blir behandlet her på Rikshospitalet i dag, er de bare seks prosent som er døde ett år etter infarktet, sier Thor Edvardsen, professor, kardiolog, avdelingsleder og vinner av Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris 2021.

Det startet med brokk

Han var syv år gammel, og han skulle opereres for brokk. Sykehuset, alle legene og sykepleierne, lukten, stemningen og de forskjellige apparatene – for lille Thor var dette en ny og spennende verden.

– At jeg grudde meg til operasjonen kan jeg ikke huske. Jeg husker bare at jeg tenkte; dette var kult, og at jeg ville bli lege når jeg ble stor, forteller Thor Edvardsen. Og sånn ble det. Thor dro fra hjembyen Halden til Bergen for å studere. Egentlig ville han bli kirurg, men alle advarte ham, og så at da måtte han jobbe ekstremt mye. Så da ble det indremedisin, og videreutdannelse i kardiologi.

Men det førte ikke til et rolig liv med mye fritid og tid til familie. Det skulle bli stadig mer forskning, om mindre arbeid som lege. Spør du venner, kolleger, kone og barn – vil de si at Thor har hatt vel så mange arbeidstimer som en gjennomsnittlig kirurg. Og at han tilbringer mye tid i lufta.

Produktive flyreiser

– Jeg elsker å fly, for da er det ingen som forstyrrer meg, og jeg kan jobbe i fred, sier han og smiler.

Det alltid mange som vil ha tak i Thor Edvardsen; både kolleger, internasjonale samarbeidspartnere, og stipendiater han veileder. Det er først uten wifi og mobildekning, flere tusen meter over jorda, at han får ro til å konsentrere seg. Høyt oppe i lufta er hjernen skjerpet og skuldrene senket, og professor Edvardsen kan skrive artikler og søknader, og klekker ut nye ideer. At han har over hundre reisedøgn i året, kan altså ha bidratt til hans produktivitet som artikkelforfatter.

Det Edvardsen har hatt – og har som hovedfelt i sine forskning, er bildediagnostikk, og utvikling av verktøy for å oppdage og behandle hjertesykdom tidligere.

Verdenspatent som hindrer nye hjerteinfarkt

Sammen med forskerkollega Kristina Haugaa fikk Thor Edvardsen midler til å arbeide med et sort prosjekt..

– Vi ville prøve å finne en metode for å se hvilke infarktpasienter som kom til å falle om og dø av et nytt hjerteinfarkt

Dette skulle vise seg å føre til verdenspatent på en ny metode som med ekkokardiografi kan avdekke hvilke infarktpasienter som har risiko for å dø av et nytt infarkt. Dette ultralydapparatet er nå det mest solgte i hele verden.

– Har du blitt rik av dette patentet?

– Nei, ikke i det hele tatt. Man blir ikke rik av slik forskning. Men det har da heller ikke vært målet.

Thor Edvardsen synes det er gøy å forske. Det bekrefter alle som har jobbet med ham, eller hatt han som veileder. Denne iveren og gleden ved å forske, har gjort at mye tid har gått med til å gruble, skrive og analysere. Familien hans har måttet venne seg til at forskningen har vært altoppslukende Hver kveld, og halve helgen har Thor forsvunnet inn i forskeruniverset.

– Det er vanskelig å legge fra seg – du går jo konstant rundt med tanker og spørsmål du vil finne svar på, sier han.

Internasjonalt nettverk

Nå har han altså fått vite at det er han som skal få Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris. Og han er glad og stolt. Selv for en ringrev i hjerteforskningsmiljøet, som har oppnådd mye heder og ære, synes han dette er stort.

– Helt siden jeg var ung stipendiat på 90-tallet, har jeg hatt et forhold til Nasjonalforeningen for folkehelsen, og hjerteforskningsprisen, og alltid tenkt at det er en stor ære for den som får denne prisen Den betyr mye i det kardiologiske miljøet.

Han smiler lunt, og viser vei inn til kontoret på Rikshospitalet. Her har han vært mer enn vanlig i det siste. Som for resten av verden, har korona-viruset preget dette hverdagen hans. Som president i European Association of Cardiovascular Imaging (EACVI) har han vanligvis over 100 reisedøgn i året Sånn ble det ikke i år.

Thor Edvardsen er den første presidenten i EACVI fra et nordisk land.

– Hvorfor ble du valgt, tror du?

– Norske forskere er ettertraktet, vi blir ansett som å være ærlige, transparente og pålitelige. Norsk hjertemedisin har et godt renommé.

Vil hindre brå hjertedød

Presidentvervet, stipendiatene han veileder, avdelingen han leder – alt dette tar tid og krefter. Krefter har han, og tid prioriterer han. Og resultatene og midlene tikker inn. En videreføring av prosjektet med å avdekke infarktpasienters risiko for å dø, har nå fått finansiering for flere år fremover. I dette prosjektet er målet å finne måter å avdekke risiko for brå død hos tilsynelatende friske personer

– Vi ser at ved å utvikle nye og bedre verktøy for bildediagnostisering, kan stadig flere risikofaktorer for alvorlig hjertesykdom avdekkes, sier Edvardsen. Dette prosjektet er helt i startfasen

Tett på livet og døden

Grunnen til at Thor Edvardsen endte opp med kardiologi og hjerteforskning, skyldes stor fascinasjon for hjertet. De senere årene har Thor Edvardsen vært mer forsker enn lege. Men hele tiden med den samme interessen for hjertesykdom.

– Å redde liv og unngå død, er jo det viktigste du gjør som lege. Når du jobber med hjertet, er du så tett på livet og døden. Du kan du være med på å redde en som egentlig er død, eller du kan avdekke sykdom, og sørge for behandling i tide.

I sin over 30 år lange karriere er merittlisten lang, og Thor Edvardsen har reddet mange liv, både som lege og forsker. De senere årene har han vært mer forsker enn lege. Men hele tiden med hjertet som spesialområde.

– Det som betyr noe etter hvert, er ikke å forske for å forske, og for å få publisert flest artikler. Det som betyr noe, er at forskningen hjelper pasientene, sier han.

Fakta

Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser:

Forskningsprisene er en anerkjennelse og belønning som gis til en forsker eller forskningsgruppe i Norge på grunnlag av betydelige resultater innen demensforskningen og hjerte- og karforskningen.

Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser ønsker å løfte, oppmuntre og bidra til forskning på demens og hjerte- og karsykdom. Prisvinnerne er forskere som har oppnådd betydelige resultater innen hjerte- og karforskningen og demensforskningen i Norge. Prisene består av et beløp på 200 000 kroner og et grafisk blad. Beløpet skal komme norsk forskning til gode.

Hjerteforskningsprisen

Nasjonalforeningens pris for hjerte- og karforskning skal være en stimulans som skal motivere forskere til å satse innen hjerte- og karforskning.
Hjerteforskningsprisen skal skape økt oppmerksomhet om hjerte- og karforskning. Prisen er en anerkjennelse og belønning som gis på grunnlag av betydelige resultater innen hjerte- og karforskningen.

Les mer her

Demensforskningsprisen

Nasjonalforeningens pris for demensforskning deles hvert år ut til en forsker som har utmerket seg innen demensfeltet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker å stimulere og motivere til demensforskning.

Les mer her

Historikk

Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med betydelige midler til norsk medisinsk forskning, med mer enn en milliard til hjerte- og karforskning og siden 2001 med over 145 millioner til demensforskning.
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet. Vårt mål er å bekjempe hjerte- og karsykdom og demens. Det gjør vi med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...