ANNONSE
Annonse
Akersposten

– Det bare stoppet opp, og jeg skjønte at nå er det noe galt som skjer

Leiv Lageraaen er imponert over behandlingen han fikk på sykehuset da han opplevde å få hjerneslag for tre uker siden. Foto: Fredrik Eckhoff

– Jeg satt med smørkniven i hånden og med knekkebrødet foran meg og tenkte: «Hva kommer nå?» Min kone og jeg så på hverandre og ble enige om at her var det noe som var galt.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.06.2021 kl 12:35

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

BOGSTAD: Det var søndag 10. mai Leiv Lageraaen (73) og kona skulle spise søndagsfrokost, som de pleier. Etter å ha spist et par brødskiver skulle Leiv avslutte med et knekkebrød med brunost.

– Jeg satt med smørkniven i hånden og med knekkebrødet foran meg og tenkte: «Hva kommer nå?» Min kone og jeg så på hverandre og ble enige om at her var det noe som var galt, sier han.

– Jeg så osten lå der, men det var noe som ikke stemte. Det bare stoppet opp, jeg skjønte at nå er det noe galt som skjer.

– Min kone, som er pensjonert radiograf, og jeg har jo snakket litt om hva man bør gjøre hvis noe skulle skje med helsa. Hun tok raskt kontakt med vår sønn, som bor bare 100 meter unna. Like etterpå sto han i døren, sier Leiv.

Jeg merket at jeg begynte å bli litt uklar. Det var litt vanskelig med språket. Da sa sønnen min bare «pappa, kom her!»

De satte seg i bilen, ringte 113 og kjørte i retning Smestad, der de avtalte å møte ambulansen på Cirkle K.

– Merket du ingenting til at noe var feil tidligere på morgenen?

– Egentlig ikke. Men rett før jeg satte meg ved frokostbordet, tok jeg opp et egg fra kjelen og mistet det ut av skjeen på benken. Det var nok et varsel, uten at jeg tenkte på det da, sier han.

Rask behandling

I ambulansen ble Bogstad-mannen utspurt av helsepersonellet, og så bar det rett til Ullevål sykehus.

– Der var vi rett over 11, og da var det bare gått en drøy time siden vi satte oss til frokosten, sier han.

Det bar rett til undersøkelser og inn på akutten.

– Når man kommer inn der, forstår man raskt hvem som er hovedpersonen, sier Leiv. – De var raske, satte i gang med intravenøst, og så var det rett inn til røntgen. Like etterpå var de i gang med behandlingen.

– Og det var et hjerneslag du hadde hatt?

– De konstaterte at det var et slag ja, så de gikk i gang med trombosebehandling for å få løst opp blodproppen, sier Leiv.

Handler om tid

– Var du bekymret selv?

– Jeg skjønte jo at dette var alvorlig. Men jeg visste jo også at mulighetene for et godt utfall når man får behandlet det så raskt, sier han.

For tid er viktig når slaget oppdages.

– De setter en grense på fire-fem timer for at det skal gå bra. Når man aner at noe sånt kan være på gang, handler det om tid.

Kan være nyttig å fortelle?

Leiv Lageraaen vet han har vært heldig som oppdaget så raskt hva som var i ferd med å skje – og at han hadde kona i nærheten som hjalp til med å konstatere at noe var galt, og at det måtte handles raskt.

– Det er ikke så viktig at folk vet akkurat hva som skjedde med meg, men jeg tenker at det kan være viktig å fortelle denne historien fordi det kan komme til nytte for noen andre. Da er det verdt å dele, sier han.

Bekymret

Bogstad-mannen, som har bodd på Røa og Bogstad mesteparten av sitt liv, er aktiv i lokalpolitikken, i Vestre Aker Frp. Han sier han er bekymret for at kompetent helsepersonell ved sykehus og andre helseinstitusjoner velger å forlate bransjen og søke seg til andre jobber fordi det ikke er attraktivt nok å jobbe i helsevesenet.

– Vi treffer jo knapt på folk over 35 år på sykehusene. Er det så få som orker å være mange år i helsesektoren? spør han og viser til en av resolusjonene fra Frps årsmøte tidligere i år, der de skriver at de «vil sikre flere sykepleiere og helsefagarbeidere».

Blant annet et lønns- og kompetanseløft er blant kravene, og Leiv Lageraaen er ikke blitt mindre opptatt av helsepolitikk etter den siste månedens hendelser.

– Det må gjøres noe for at det skal være mer attraktivt å bli i helsesektoren, avslutter han.

Fakta

Hjerneslag

Et hjerneslag er en plutselig forstyrrelse i deler av hjernens blodforsyning. Årsaken er enten blod­ propp (hjerneinfarkt) eller en blødning. Hjerne­ cellene er spesielt sårbare for mangel på oksygen og næring, noe som gjør dem avhengige av kontinuerlig tilførsel via blodet. Når blodtilførselen stopper, fører det til varig skade i det området som forsynes av den aktuelle blodåren. Om lag to millioner hjerneceller dør hvert minutt ved hjerneslag.

Blodpropp

Cirka 85 prosent av hjerneslagene skyldes en blodpropp. Blodproppen kan oppstå i hjernens blodårer, de store blodkarene på halsen eller komme fra hjertet. Blodproppen setter seg fast der det er så trangt at den ikke kan passere og blodtilførselen til hjernevevet opphører. Skaden som kommer i etterkant, vil være avhengig av størrelsen på blodproppen.

Blødning

En hjerneblødning forårsakes av at en blodåre i hjernen sprekker og blodet lekker ut i hjernevevet (intracerebral blødning) eller på hjernens overflate (hjernehinneblødning (subaraknoidal blødning)). Dette fører til opphevet blodsirkulasjon. I tillegg tar hjernecellene skade av blodet som lekker ut, og det danner seg en hevelse i området. En intracerebral blødning kan oppstå som følge av skade i blodåren, forårsaket av høyt blodtrykk over lang tid eller medfødte karmisdannelser.

En hjernehinneblødning kan skyldes en utposning (aneurisme) på et blodkar. Størrelsen på det skadde blodkaret påvirker størrelsen på blødningen.

TIA

TIA står for transistorisk iskemisk anfall og for­årsakes av forbigående nedsatt blodtilførsel, hvor symptomene går over innen kort tid, oftest under en time. TIA kan ses på som et forvarsel om hjerneslag, og faren for å få slag øker de første dagene etter et TIA. Ved TIA skal du raskt til vurdering på sykehus og gjennomgå mye av den samme utredningen som ved hjerneslag. Symp­tomene for TIA er de samme som for hjerneslag.

Symptomer

Tiden er avgjørende når noen får hjerneslag, derfor er det viktig å kjenne igjen symptomene. Nedsatt kraft i arm og/eller ben, som oftest halvsidig, talevansker (problemer med å snakke eller forstå det som blir sagt) eller ansiktsskjevhet er de vanligste symptomene på hjerneslag. Symptomer på slag inntreffer plutselig og uventet med tap av en eller flere kroppsfunksjoner

Andre symptomer på hjerneslag kan være num­menhet i en kroppshalvdel, synsforstyrrelser (for eksempel tap av sidesyn, dobbeltsyn eller blind­het på ett øye), nedsatt balanse og/eller koordina­sjon, akutt oppstått kraftig svimmelhet og kvalme eller kraftig innsettende, eksplosjonsartet hode­pine. Med unntak av hodepine er det ikke uvanlig at den som selv er rammet, ikke kjenner sympto­mene, men at andre observerer dem.

Ring 113 ved symptomer på hjerneslag

Ved symptomer som kan indikere hjerneslag, skal man umiddelbart ringe 113. Rask diagnostisering og behandling er avgjørende for utfallet, og det som skjer i løpet av den første timen, påvirker i stor grad resultatet av behandlingen. Mange venter for å se om plagene går over, eller de vil vente til fastlegen har tid. Dette kan føre til at effektiv behandling ikke kan gis, og konsekvensene av hjerneslaget kan bli unødig store.

Risikofaktorer

  • Høyt blodtrykk.
  • Høyt kolesterol.
  • Atrieflimmer (forkammerflimmer).
  • Tidligere hjerneslag eller TIA.
  • Røyking.
  • Diabetes.
  • Tidligere hjerteinfarkt.

Du kan redusere risikoen for hjerneslag ved å leve et sunt og aktivt liv. Det kan også være nyttig å sjekke blodtrykk, puls og kolesterol for å finne ut om du er i risikogruppen for hjerte­ og kar­sykdom.

Kilde: LHL
Les mer her