Akersposten

– Den gode følelsen av å bidra til noe som skal være av livslang verdi

«Hei, Ingrid! Hallo, Ingrid!» Vi er på vei gjennom korridorene på Lilleaker skole i hælene på lærer Ingrid Røstad Harto. Små, blide ansikter lyser opp når Ingrid kommer gående. Alle kjenner Ingrid. Og alle er uten tvil veldig glad i henne.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: Gjennom årene har det blitt mange slike ansikter. Svært mange. I år kan hun nemlig se tilbake på 40 år som lærer ved Lilleaker skole. Det er rekord i «moderne tid». Akkurat nå er det krevende tider for den erfarne læreren.

– Min første erfaring ved denne skolen skriver seg faktisk enda lenger tilbake, sier Ingrid. – I 1975 hadde jeg mine første vikartimer her, men det var først i 1981 at jeg fikk et mer fast forhold ved skolen. Skjønt «fast stilling» tok det mange år år før jeg fikk, men jeg har vært ved Lilleaker siden 1981, sier Ingrid.

Lengst i klasserommet

Lilleaker skole er 140 år i 2022. I alle disse årene er det kun to som har hatt lenger sammenhengende lærerstilling enn Ingrid Røstad Harto. Den ene var faktisk den aller første, nemlig Johan Norderhaug, som tok fatt på sin lærerjobb (og rektor) på Lilleakers første skole som lå nede ved området som i dag er Lilleaker Senter, da den sto ferdig i 1882. Han ga seg først i 1925, og da i den nye skolen fra 1900 som lå på samme sted som dagens skole.

Norderhaug kunne altså notere seg for 43 år ved Lilleaker skole.

Både han og de to andre som har 40 år eller mer ved skolen – nemlig Sigval Smith (1894-1936) og Håkon Kristoffersen, var begge overlærere (rektorer) og hadde på den måten en litt annen skolehverdag enn Ingrid. Hun har fungert som lærer i klasserommet i 40 år, hvilket selvsagt er en helt annen arbeidsform enn å «kunne gå litt ut og inn av den aktive lærer-rollen».

(Saken fortsetter under bildet.)

Det er en stund siden Ingrid Røstad Harto benyttet en slik telefon, men med 40 års fartstid har hun også opplevd en enorm teknologisk utvikling. En gang var det bare papir og telefon med tallskive i skolen. Nå er det tastetelefon og iPad. Den gamle telefonen er der fortsatt. Det er også Ingrid, men nå er det snart takk og farvel etter 40 år.

– Vi kan vel dermed si at du har skolerekorden, Ingrid?

– Vel, jeg vet i alle fall at ingen andre har holdt det gående gjennom 40 år her på Lilleaker i ren lærer-rolle. Men mange andre har også vært her lenge eller har hatt mange aktive år i klasserommet, sier hun.

– Jeg har opplevd et godt og trivelig miljø som drivkraften bak de 40 årene her. Jeg har aldri følt på noe behov for å bytte skole eller gjøre noe annet. Jeg er med årene blitt sterkt knyttet til skolen og til barna. Jeg har i fire perioder fulgt samme klasse gjennom hele barneskole-løpet Da får man jo et svært tett forhold til barna og deres foreldre.

– Du har kanskje undervist både barn og deres foreldre?

– Jada, det har jeg. Det er jo spesielt artig når man får gjensyn med mennesker man har hatt som elever, og som så kommer tilbake med egne barn. Jeg må også si at foreldrene er veldig flinke til å følge opp barna sine, og ha god kontakt med skolen. God kontakt mellom skole og foreldre er viktig for å få til en god skole, sier Ingrid.

– Hva er det som har motivert deg i alle disse årene?

– Vet du, det er barna og deres engasjement og den gode følelsen av å bidra til noe som skal være av livslang verdi. Det er en takknemlig og givende jobb. Hvis du liker mennesker, og det må du som lærer – så er det verdens beste jobb, smiler Ingrid.

– Hva opplever du som det viktigste i rollen som lærer?

– Det er å drive god klasse-ledelse. Du må se hver enkelt elev og skape trygghet i klasserommet. Man må skape gode relasjoner og motivere elevene til å ville lære. Som lærer er det også viktig å bidra til at elevene utvikler god sosial kompetanse, sier Ingrid Røstad Harto.

I tillegg til sin lange lærergjerning ved skolen, har Ingrid også jobbet mye med lokalhistorien på Lilleaker, noe som har kommet elevene til gode.

(Saken fortsetter under bildet.)

Skolekjøkkenet anno 2021 er noe helt annet enn da Ingrid begynte for 40 år siden. Det er litt av en utvikling hun har vært med på. Hun skryter uhemmet av Lilleaker skole som har et godt miljø og som på alle måter er moderne og flott.

På tur med Jakob Vaage

– Det begynte allerede for 40 år siden, forteller Ingrid. – Det ble tatt initiativ til å lage et bildehefte i forbindelse med skolens 100-årsjubileum med fotos fra gamle dager på Lilleaker. Jeg sto ansvarlig for dette sammen med rektor Lars Stuestøl. Vi fikk skolebarna til å dra rundt og banke på dører og spørre om noen hadde gamle bilder fra Lilleaker. Det var det mange som hadde - og vi fikk laget et morsomt hefte med masse bilder, både fra skole og fra lokalsamfunn, sier hun.

– Jeg kjørte også rundt med Jakob Vaage – Lilleakermannen, lektoren og den kjente skihistorikeren, som var født og oppvokst på Lilleaker rundt forrige århundreskiftet. Han ville ha meg til å ta bilder av alt som skulle rives, og gjennom ham ble jeg veldig interessert i lokalhistorien her, sier Ingrid.

– Han satt jo med et vell av informasjon om Lilleaker, og han holdt da på med jubileumsboken om Lilleaker skole og Lilleaker-samfunnet. En bedre guide kunne man ikke få, sier Ingrid.

– I 2003 skrev Ingrid en lokalhistorisk bok sammen med Elin Breirem fra Bestum skole og Cathrine Ulland fra Lysejordet skole. Boken het «Fra Bogstad til fjorden» og kom ut i 2005. Den tar for seg historien langs Lysakerelva fra ca. år 1600 og frem til moderne tid.

Da skolen ble sprengt

Sammen med Elin Breirem sto også Ingrid for avsløringen av hvordan skolen ble sprengt i luften under krigen. 17. Oktober 1944 hørte folk på Lilleaker et kjempesmell. Hele sørveggen på skolen ble blåst ut. Tyskerne okkuperte skolen kort tid etter krigsutbruddet, og elevene med lærere ble kastet ut og måtte finne seg andre steder å drive undervisning.

Hva som egentlig hadde skjedd, var en hemmelighet i mange år, helt til bare for få år siden. Da dukket det opp en rapport fra Milorg (stor avdeling av motstandsbevegelsen under krigen), hvor det var skrevet utførlig om det som var en ren sabotasjeaksjon mot tyskerne. Okkupantene hadde en radio- og peilestasjon på skolen, som de allierte ville ha satt ut av spill. Denne rapporten ble så offentliggjort, og de to lærerne skrev sågar en lengre fortelling om det som skjedde i en romanform.

– Manuset var tenkt publisert som en bok, men vi har foreløpig ikke kommet i mål med dette, sier Ingrid.

– Vi har ennå ikke gitt opp håpet, legger hun til.

Lilleakersangen

Som om ikke dette var nok, står Ingrid også bak Lilleakersangen med 12 vers. Sangen tar for seg Lilleaker-historien med Mustad, arbeiderboligene, og skolens historie. Ved jevne mellomrom blir sangen sunget av elevene ved skolen.

– Ja, det er virkelig flott å høre når hele skolen synger sangen i samlingssalen. Det er en fin måte å lære historien på, sier Ingrid. Hun har, som man forstår, virkelig satt spor etter seg både på skolen og i lokalmiljøet.

(Saken fortsetter under bildet.)

Det er en stund siden Ingrid Røstad Harto benyttet en slik telefon, men med 40 års fartstid har hun også opplevd en enorm teknologisk utvikling. En gang var det bare papir og telefon med tallskive i skolen. Nå er det tastetelefon og iPad. Den gamle telefonen er der fortsatt. Det er også Ingrid, men nå er det snart takk og farvel etter 40 år.

Annerledes avslutning

Nå er Ingrid på oppløpssiden i sin tid ved Lilleaker skole. Man kan trygt si at avslutningen er blitt annerledes enn både hun og noen andre kunne tenke seg. Pandemien har preget skoleåret – og akkurat nå er det ytterst krevende.

– Mandag 25. januar var personalet ved Lilleaker skole i full sving med å tilrettelegge for undervisning i mindre grupper på skolen, forteller Ingrid. – Dette innebærer at mange rom på skolen, som ellers ikke er klasserom, blir brukt av en kohort. Jeg har for tiden klasserom på skolekjøkkenet med min kohort. Lærernes teamrom er stengt, og lærerne kommuniserer seg imellom på Teams. Når vi har spisepause, sitter vi i hvert vårt klasserom med matpakke og termos. Personalrommet fungerer som klasserom for en kohort. De ulike klassene begynner til ulike tider for å unngå trengsel i korridorene. På Lilleaker skole tas smittevernet på alvor, sier Ingrid.

– Ser du frem til å slutte?

– Jeg kunne ha fortsatt et par år til, og kanskje enda lenger – muligens til 70, men det er fem år til det, og jeg tenker er at det er greit å slutte mens leken er god, smiler Ingrid og legger til: – Jeg synes det er greit å få bedre tid til noe annet fremover, blant annet egne barnebarn, smiler Ingrid Røstad Harto, som har hatt seks rektorer i sin tid ved skolen.

Utpå vårparten er det slutt – forhåpentlig i en noe mer normal tilværelse enn akkurat i disse dager.. Da takker hun av for godt.

Bli ikke overrasket om Ingrid Røstad Harto får en legendestatus på Lilleaker skole.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...