Akersposten

– Deler av området står i flammer

Hilde Henriksen Waage holder foredrag onsdag 20. oktober kl. 12 på Ullern kultursenter på Lilleaker.

Hva gikk galt i Midtøsten? Du kan høre Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage forklare noe av det som har skjedd og skjer – og ikke minst hvorfor. Foredraget hører du på Ullern kultursenter onsdag 26. oktober klokken 12.00.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: – Det er viktig at også vi nordmenn får en bredere forståelse av hva som skjer i Midtøsten og hvorfor det skjer, sier Waage, som er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO).

Det er ikke helt klart avgrenset hvilke land som innbefattes i begrepet Midtøsten, men det er historiske hendelser som har ført til dagens stater. Kjerneområdet er fra Libya til Persiabukta. Det vil si Egypt, Irak, Israel. Jordan, Libanon, Libya, Syria og det palestinske selvstyreområdet, som foredraget vil handle om. I tillegg kommer Iran og landene på Den arabiske halvøya, det vil si Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Jemen.

– Deler av området står i flammer.

Konfliktenes region

– Hvorfor er denne delen av verden konfliktenes region?

– Det er mange årsaker og bunner i både eldre og nyere historie, sier Waage.

I foredraget vil hun nettopp bruke den historiske utviklingen til å forklare sammenhenger og årsaksforhold. Hun skulle gjerne ha sett at norske medier hadde viet disse sammenhengene større oppmerksomhet.

– Det er grusomt det som skjer i området, fortsetter Waage og legger til at når en liten del av en befolkning skal herske over store folkemasser, er det ikke til å undres over at undertrykte reiser seg.

Det som skjedde i området etter første verdenskrig, er viktige årsaker til at vi lever i en urolig og konfliktfylt verden.

100 år med krig

Waage tar for seg et område i verden, som har mer enn 100 år med krig bak seg. Midtøsten-konfliktene handlet i stor utstrekning om hvordan og på hvilket grunnlag stater skal organiseres samt hvordan fordele makten mellom ulike folkegrupper i disse statene.

– Dette var stridsspørsmål etter første verdenskrig og er det fortsatt i dag.

Men Midtøsten-konflikten omfatter så mye mer enn dette. Her finner vi ingredienser som stormaktspolitikk og lokalpolitikk. Ikke noe annet sted i verden finnes denne miksen. I tillegg utspiller dette seg på en arena som er arnestedet til verdens store religioner.

– Dette gjør at konfliktene i området også berører resten av verden – oss selv inkludert, sier Waage, som kan fortelle at Midtøsten setter sterke følelser i sving også her hjemme. Hun er en omstridt forsker. Blant annet har hun stilt seg kritisk til Oslo-avtalen i 1993, som førte til et gjennombrudd i forhandlingene mellom PLO og Israel. De to partene anerkjente hverandre som forhandlingspartnere.

Drapstrusler

– Jeg var særlig kritisk til Norges rolle under forhandlingene som ledet fram til avtalen.

Ikke alle liker det Waage uttaler. Enkelte har gått langt over streken og kommet med drapstrusler.

– Er det håp for Midtøsten?

– Det ser dårlig ut, men for at vi skal finne en vei ut må vi i alle fall ha mye mer kunnskap om hvordan ting henger sammen og hvorfor ting skjer.

Hilde Henriksen Waage har skrevet en rekke bøker. I 2013 fikk hun Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie for sin bok om konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten.

Feil navn

I 1902 ble navnet «Midtøsten» for første gang brukt i et tidsskrift. Det var den amerikanske sjøoffiseren Alfred T. Mahan som skrev for National Review i London, som brukte det. Her benyttet han det nye ordet i sin oppfordring til britene om å forsterke flåtestyrken i Den persiske gulf. Sjøfolk hadde allerede brukt begrepet Midtøsten siden 1800-tallet.

Midtøsten er ikke noe godt navn. Regionen ligger i øst fra et vesteuropeisk ståsted.

Forstavelsen midt- skaper også forvirring. Før første verdenskrig ble uttrykket Det nære østen brukt om Balkan og Det osmanske rike, mens Midtøsten viste til Persia, Afghanistan og noen ganger også Sentral-Asia, Turkestan og Kakasus. Dette til forskjell fra Det fjerne østen, som viste til landene i Øst-Asia.

Det omanske riket falt i 1918. Etter det sluttet en å bruke uttrykket Det nære østen. Midtøsten ble i stadig større grad brukt om de nye statene i Den arabiske verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...