Akersposten

De første kakene og sangene

Når det gjelder fattigmann, så er historien den at dette var deig-rester en ikke kunne bruke til noe. I Italia fant en ut at en kunne frityr-koke disse restene, forteller Per Olav Asplund. Den eldre garde vokste opp med «de sju slaga» - her et lite utvalg. Foto: Bjørg Duve

– Vi må langt tilbake i tid for å finne de første julesangene og julekakene, sier kåsør Per Olav Asplund. Det som er viktigst for pensjonisten i disse høytidsdagene, er familien. Sang, musikk og «de sju slaga» hører selvsagt med i gode samvær.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 24.12.2020 kl 10:51

OSLO: – Familiesammenkomstene med barn og barnebarn er det som i dag er høydepunktene for meg i jula, fortsetter Asplund. Han er fullt klar over at julen 2020 blir annerledes, men samvær med familien blir det for mange. Han er glad for at statsministeren åpnet noe opp i høytiden.

Sang i kirken

– Jeg var med i guttekoret, og hver julaften sang vi i domkirken i Tønsberg, forteller Asplund, som tråkket sine barnesko på Nøtterøy på 50-tallet. Noe annet han bærer med seg fra gamle dager, er julebasarene – og etter jul – alle juletrefestene.

– Der nissen sto i døren og ga oss en pakke. De er ikke mer – dessverre.

Juletradisjonene går langt tilbake i tid. Mange tror at hver jul er lik den forrige, men slik er det ikke. Julen og juletradisjonene endrer seg, men det går relativt langsomt. På grunn av restriksjonene denne julen, vil kanskje nye tradisjoner se dagens lys.

Riktig gamle

– Den eldste sangen vi kjenner til, er fra romertiden. «En folkefrelser kom til oss» er fra år 393, sier Asplund. Han forteller at Martin Luther oversatte denne til tysk i 1523.

– Den kom til Norge i 1905 – oversatt av Bernt Støylen.

Arnestedet til kakene finner vi også langt tilbake i historien.

– De aller første kakene var avletter – opprinnelig laget til påske. Det er tynne, flate, sprø kaker som blir stekt i spesielle jern med fint mønster – egentlig avlatakaker som kirken brukte i nattverdenen, sier Asplund og legger til at det først var på 1800-tallet at en begynte å krumme dem.

– Avlettene er forløperen til krumkakene. Det var først i andre halvdel av 1800-tallet at vi her i landet virkelig begynte å lage krumkaker.

Skulle en selv få lyst til å lage avletter, så finnes det oppskrifter på nettet.

Sju slag

– Den eldre garde er vokst opp med «de sju slaga». Det skulle bakes sju sorter kaker til jul, sier Asplund og ramser opp sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser og serinakaker - i tillegg til de allerede omtalte krumkakene.

Kakebakingen fikk virkelig fart på seg da den elektriske stekeovnen hadde sitt inntog på kjøkkenet. Det tillot en jevn temperatur, men de vedfyrte ovnene gjorde også nytten. Begrepet kakelinne – den mildværsperioden som gjerne kom i førjulsstria - kan føres tilbake til all kakebaksten. Liflige tunger vil ha det til at det all bakingen fikk celsiusgradene til å stige over nullpunktet.

– Krumkakejernet har samme mønster som avlettene. Her finner en blant annet bladene til akantusplanten – som også har torner, som minner oss om tornekransen.

Akantus finner vi igjen i rosemaling og brodert på bunader.

– Når det gjelder fattigmann, så er historien den at dette var deig-rester en ikke kunne bruke til noe. I Italia fant en ut at en kunne frityr-koke disse restene, forteller Asplund. Navnet er egentlig ikke fattigmann. Opprinnelig kommer det av det italienske ordet for filler.

– Altså rester, det som ble til overs.

Glade jul

For mange er sang og musikk knyttet til jul. Synge er noe vi gjør sammen og som må være med å fylle disse dagene.

– Glade jul er en de eldste julesangene vi har. Den er fra midten av 1800-tallet.

Teksten er fra Bernhard Ingemann. Melodien er laget av Franz Xaver Gruber. Den opprinnelige tittelen er: Stille Nacht, heilige Nacht. De første linjene er: «Glade jul, hellige jul engler daler ned i skjul».

– Jeg er nok ikke den eneste ungen som helt konkret har forstilt meg at engelen dalte ned i et bestemt, konkret skjul, sier Asplund og humrer litt ved tanken. Han er ikke alene om ha det som et barneminne.

– Jeg synes det synges for lite i vår tid, sier den tidligere korgutten, som også trekker fram «Et barn er født i Betlehem».

– Det er opprinnelig en folketone fra 1400-tallet.

Tilgivelse

En annen hendelse som er knyttet til julen for hans del, er en ake-ulykke. Asplund var omtrent ni år gammel da han – sammen med noen andre – akte på rattkjelke. Det var lille julaften og de kom til å kjøre ned en 80 år gammel mann. Han havnet på sykehus dagen før dagen.

– Min bestemor tok meg med på sykehuset for å si unnskyld. Jeg hadde blant annet med meg julekaker, kan jeg huske, sier Per Olav Asplund, men det viktigste som skjedde der og da, var tilgivelsen.

Vi er inne i en kristen høytid, men med tradisjoner fra før den tid. Jul er et fellesnordisk navn på den hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv. Norden er det eneste området hvor det gamle hedenske navnet overlevde innføringen av kristendommen. Selve navnet jul stammer fra norrønt jólablót, eller jól - fra den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden. Den var lagt til 12. januar.

Fakta

Julemat:
Julematen er viktig. For mange er det sterke følelser knyttet til hva vi spiser på julaften. For noen er det helt utenkelig å spise noe annet enn det en er vant med på selve julaften. Ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og torsk er trolig på de fleste bord.

Juleøl:
Juleøl er en lang tradisjon her i landet – den går helt tilbake til viktingetiden. Til tider har det vært påbudt for alle større gårdsbruk å brygge juleøl og dele med naboene. Straffen kunne være meget streng

Juleøl er derfor en viktig tradisjon. For mange er juleølet prikken over i-en på julemiddagen.

Juletre:
Juletre er et viktig symbol. Vi snakker om å høste juletreet. I gamle dager gjorde en faktisk akkurat det. Kjeks og småkaker ble brukt som pynt og i julekurvene kunne det også ligge en sjokoladebit.

Skikken med juletre er fra begynnelsen av 1500-tallet og kommer fra tidligere Vest-Tyskland. Det første juletreet kom til Norge i 1822 og ble pyntet i Christiania. Juletreet på Universitetsplassen i Oslo ble reist første gang i 1919.

Julaften:
Julaften avsluttet advent og førjulstiden. I Norge ringes julen inn klokken 17.00. Først da begynner selve julen.

Romjul:
Romjul er en norsk betegnelse for perioden mellom julehelga og nyttår - det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember. Tradisjonelt var romjula imidlertid perioden mellom helligdagene i jula og trettendedagen - hellig tre kongers dag 6. januar. Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig».

Julegaver:
Skikken med julegaver er gammel. Opprinnelig var det gaver mellom høy og lav i samfunnet. I Norden kjenner vi til julegaver tilbake til 1000-tallet. Eirik Jarls hoff ga gaver til sine menn på åttende dag jul – det vil si nyttårsaften.

Julenisse:
Helgenen St. Nicolaus – som skal ha levd i Tyrkia på 2-300-tallet – er trolig opphavet til julenissen. Han var den fremste til på hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød. Tidlig ble han tilbedt som barn og unges helgen.

Fjøsnisse:
Fjøsnissen er godt kjent. I Norge blir fjøsnissen ofte beskrevet som en liten mann, «ikke større enn et hestehode», med langt skjegg og i grå klær, gjerne nikkers, og med rød nisselue - slik de fleste bønder gikk kledt i gamle dager. Nissen skal ifølge skandinavisk folketro særlig holde til i uthusene på en bondegård. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden - et vette som passet på gården.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...