Akersposten

De er bekymret for utslippet

UTSLIPP: Politikerne ble bekymret etter Akerspostens sak om ukontrollert utslipp i Mærradalsbekken. Foto: Vidar Bakken

Etter at Akersposten publiserte saken om utslipp av slamholdig vann i Mærradalsbekken, ba bydelsutvalget ved bydelsleder Yngvar A. Husebye (H), om et teamsmøte med Vann- og avløpsetaten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2020 kl 14:26

MÆRRADALEN: Under det kraftige regnværet i forrige uke, rant det som Akersposten oppfattet som slamholdig vann ut fra riggområdet på Hundejordet, vis a vis Huseby skole.

Flere steder dannet det seg bekker av dette vannet på og langs turstien, som så rant ut i og misfarget Mærradalsbekken. Bydelspolitikerne ville ha avklart hvilke konsekvenser dette har får et sårbart verneområde.

Les saken: Er dette bra for livet i og rundt vassdraget?

Ikke forurensning

Fra Vann- og avløpsetaten stilte Tone-Lise Rustøen, miljørådgiver for etaten.

Hun innledet med å si at bildene fra utslippet i bekken så uheldig ut, men understreket at dette ikke innebar noen fare for miljøet.

- På anleggsområdet har vi fjernet vegetasjonsdekke i forbindelse med bygging av ny tursti. Dermed er nå deler av riggområdet blottlagt med naturlig avsatt kjemisk ren leire som er blitt eksponert for regnvann. Vi hadde håpet at regnvannet skulle bli infiltrert i den nye turstien, men det ble nedbørsrekord hvor regnvannet kom gjennom. Nå er det opparbeidet avskjærende grøfter og etablert en skråning, slik at regnvannet ledes inn i riggområdet, sier Rustøen.

Hun informerte om alle forundersøkelser som er gjort med hensyn til Mærradalsbekkens tilstand når det gjelder vannkvalitet, kartlegging av fisk, bunndyr, begroingsalger med mere. Mærradalsbekken blir fulgt opp med regelmessige, månedlige kontroller under arbeidet på riggområdet og i forbindelse med sprengningsarbeidet som er satt i gang. Det omtalte utslippet i Mærradalbekken er rapportert til Fylkesmannen, som ikke så noen grunn til å følge opp rapporten.

Rustøen påpekte også at det leirholdige vannet som rant ut i Mærradalsbekken ikke innebar noen form for forurensning. Hun understreket igjen at det uansett ikke er ønskelig med tilførsel av vann med høyt partikkelinnhold til bekken, men at var utslippet var avvikshåndtert i henhold til utslippstillatelsen gitt av Fylkesmannen.

Vil ha alle fakta på bordet

Dette var ikke nok til å berolige politikerne på møtet som foruten Yngvar A. Husebye, besto av Anita Asdahl Hoff (H), Live Bressendorf Lindseth (Ap), Astrid Seeberg (V) og Knut Frederik Horn (MDG).

Det ble stilt spørsmål om hvorfor det ikke var tatt prøver av utslippet i Mærradalsbekken. Rustøen gjentok at det var snakk om regnvann som har landet på naturlig avsatte leirmasser, og at dette har rent mot turstien. Det har ikke vært aktivitet på avrenningsområdet som gav grunnlag til mistanke om forurensende komponenter i vannet.

- Jeg er bekymret. Det er snakk om en av de viktigste områdene med naturmangfold. Her snakkes det om forurensning av vannet som ikke er forurensning. Hva vet vi om det? Vi vil ha alle fakta på bordet. Jeg er bekymret for hva som skjer fremover når det igjen kommer store regnbørsmengder, sa Huseby blant annet og etterlyste et lukket system for rensing av vannet.

Rustøen viste til at det i forbindelse med arbeidet med tunnelldriving, vil vannet gå gjennom et renseanlegg – et mobilt rensesystem. Det rensede tunelldrivevannet vil så slippes ut på kommunalt avløpsnett, men ved store regnskyll kan kapasiteten på avløpsnettet blir for liten, slik at deler av vannet fra arbeidet vil gå ut i Mærradalsbekken, sammen med overløpsvannet. I slike tilfeller vil det bli holdt igjen vann fra tunneldrivingen i den grad det er mulig. Rustøen påpekte igjen at dette var godkjent av Fylkesmannen.

Savner ydmykhet fra etaten

Fokuset fra blant andre Knut Frederik Horn, var knyttet til at det var forventet mye ekstremvær de neste årene og at store deler av vannet fra driften dermed ville havne i bekken.

I rapporten som er gjort i forbindelse med "Miljørisikovurdering av anleggsvann Husebyjordet", står det i oppsummeringen:

Selv om flere av de vurderte parameterne isolert sett er ansett å medføre liten risiko, vurderes den samlede risikoen fra utslipp som moderat. Dette skyldes i stor grad forholdet mellom vannføring og utslippsmengder, samt at utslippspunkt er i et funksjonelt fiskehabitat. Siden innblandingsfaktorer vil være såpass små, vil bekken bli sterkt preget av variasjoner i utslippsvannet. Utslippsmengder bør begrenses så langt det er gjennomførbart.

- Alt som blir sagt i dette møtet tyder på at vi kan forvente mer utslipp når kapasiteten på ledningsnettet allerede er så dårlig. Vi kan ikke akseptere at det skjer, sa Husebye som viste til at bydelsutvalget som øverste myndighet i bydelen hadde ansvar for å følge opp saken.

- Vi er bekymret for vårt mest sårbare område. Tilliten til at dette skal gå bra er basert på premisser som ikke er stramme nok. Jeg savner litt ydmykhet fra Vann- og avløpsetaten side når vi uttrykker bekymring for det som skjer, fortsatte Husebye, som ville henvende seg til professor Dag. O. Hessen, som kjenner området gått og som tidligere har vært kritisk til de biologiske konsekvensene av utbygging i Husebyskogen.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...