ANNONSE
Annonse
Akersposten

- Jeg er bekymret for at forskjellene mellom skolene øker

SELFIE: Uten foto under intervjuet var Akersposten satt i sjakk, men med en selfie unngikk vi matt. Anita Leirvik North nærmest kamera, ordnet saken sammen med Mathilde Tybring-Gjedde.

De mener at et regjeringsskifte kan innebære betydelige endringer i skolen, og ikke minst for Oslo-skolene.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

HUSEBY: Akersposten møtte stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Høyres gruppeleder i bydelsutvalget i Vestre Aker, Anita Leirvik North, på Huseby skole. Skolen er som mange vet, i en helt spesiell og utfordrende læringshverdag, med det store rigg- og anleggsområdet rett overfor skolen. De to politikerne har hatt et møte med skolens ledelse, for å få vite mer om skolens situasjon ved skolestart.

Må tette kunnskapshullene

- Mange elever har i likhet med elevene på Huseby, skole gledet seg til skolestart. Nå har vi hatt ett og et halvt år, hvor mange elever har gått glipp av læring og det med å være med venner. Det som er viktigere enn noen gang, er å få laget en plan for Oslo for å tette de kunnskapshullene som har oppstått i denne tiden og sikre at elever som sliter får god oppfølging på skolen. Høyre har lagt frem flere forslag, som handler om å ta imot spente elever til et nytt skoleår, sier Tybring-Gjedde, som er på 5. plass på Oslo Høyres stortingsvalgliste 2021.

I dag er hun fast møtende vara på Stortinget, med Oslo-representantene Ine Eriksen Søreide og Nikolai Astrup sittende i regjering. Mathilde Tybring-Gjedde er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og var tidligere medlem av Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre.

Må spinke og spare

- Høyre etterlyser en egen plan for Osloskolen. Nasjonalt har regjeringen gitt kommunene 600 millioner kroner for å tette kunnskapshull. Noe av det viktigste er å være tidlig ute med lesing, skriving og regning og at man har ekstra ressurser til elever som sliter med det. Et annet viktig punkt er fraværsoppfølging. Dette vil vi stramme inn på. Vi vet at stadig fravær gjør at elever både mister vennskap og læring. Så skal naturligvis elevene møte en faglig kvalifisert lærer i klasserommet, sier hun og utdyper:

- Innen 2025 skal vi ha flere lærere og samtidig sikre at alle matte-, norsk- og engelslærere har fordypning i disse fagene. Det vil også bety at alle skoler, også i Oslo, skal ha lærere med fordypning i de nevnte fagene. Det betyr at Oslo må styrke skolebudsjettet og ikke minst gjelder det skolene i denne bydelen. Flere skoler mangler gode lærerkrefter, fordi de på grunn av dagens ressurser må spinke og spare.

Systematisk skjevfordeling

- Samtidig som Høyre nasjonalt gir midler til å kunne ansette flere lærere, samt styrke kompetansen, så ser vi i bydelene Vestre Aker og Ullern at rektorer i dag blir tvunget til å holde seg til reduserte budsjetter. Det betyr igjen at det ikke er mulig å fylle klasserommene med fullt kvalifiserte lærere. Mye av dette skyldes en systematisk skjevfordeling mellom skolene, sier North og fortsetter

- Vi forstår at en viss skjevfordeling må til, men samtidig må vi få en minimumsfinansiering som gjør det mulig å opprettholde basiskravene, uten å måtte si opp gode lærere for å holde budsjettet. Disse ser vi i mange tilfeller blir erstattet med ukvalifiserte assistenter i klasserommene. Det vet vi ut fra de tilbakemeldinger vi får fra skoler i vårt område.

- Det er litt urovekkende at når Oslo har fått ekstra midler, for å tette kunnskapshullene på grunn av koronaen, så har ikke skolene fått det bedre budsjettmessig, sier Tybring-Gjedde.

Hva er forskjellen?

- Men er det egentlig store forskjeller på for eksempel Arbeiderpartiet og Høyre når det kommer til skolepolitikk og prioriteringer?

- Forskjellen ser vi jo når Arbeiderpartiet sitter i byråd. Det handler jo om prioriteringer. Det kan du se på Oslo Høyres alternative budsjett, som prioriterer skolen høyere enn det dagens byråd har gjort, sier North.

- Jeg mener også at det tydelige konfliktlinjer nasjonalt. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil for eksempel svekke fraværsgrensen i videregående. De vil fjerne enkelte kompetansekrav til lærere. De stemte også imot at man skal prioritere lesing, skriving og regning de første skoleårene. Vi mener at grunnleggende ferdigheter må prioriteres, for at elever som har det vanskelig ikke skal bli hengende etter. Vi ser at mange av de samme konfliktlinjene vi hadde for 20 – 30 år siden har kommet tilbake. Jeg er bekymret for at det blir mindre fokus på læring og mindre fokus på den enkelte elev. Jeg er også redd for at de nasjonale prøvene forsvinner ved et regjeringsskifte, som vi mener er et viktig verktøy for å vite hvordan det går på den enkelte skole, sier Tybring-Gjedde.

Nasjonale prøver

- Nå har vel ikke Arbeiderpartiet programfestet at de vil kvitte seg med nasjonale prøver?

- Arbeiderpartiet har i sitt program at kartleggingsprøver skal gjennomgås, med målsettingen å redusere disse. Senterpartiet og SV vil fjerne de nasjonale prøvene. Det bekymrer meg, da kartleggingsprøvene er laget for å finne de elevene som trenger ekstra hjelp og støtte. sier Tybring-Gjedde.

- Osloprøvene er blitt frivillige. Jeg er bekymret for at forskjellene mellom skolene øker og at foreldre og elever er prisgitt hvor de bor. Jeg vil ikke ha en Oslo-skole hvor foreldre flytter seg strategisk ut fra hvilken skole eleven skal gå på. Det viktigste er å ha en god skole i et lokalsamfunn hvor alle trives, fortsetter hun.

Økende mobbetall

- Det jeg synes er mest skremmende med dagens byråd og skolesituasjonen, er at mobbetallene har steget. Som forelder så kan jeg tro at den faglige utviklingen kan jeg ha kontroll på selv, men når jeg sender mitt barn til skolen, så er det noen andre som må sørge for at barnet har det bra. Utviklingen med hensyn til mobbing går i feil retning, understreker North.

- I den sammenheng har også mobbeombudet I Oslo slått alarm. Det handler om å vite hva slags støtte og kompetanse den enkelte skole trenger for å møte diss utfordringene, sier Tybring-Gjedde.

- Lærere som har en vanskelig klasse med et problematisk læremiljø, må få den støtten de trenger, og da må det ressurser til, fortsetter North.

Kompetanse versus gratis skolemat

- Vi må som sagt ikke fjerne kompetansekravene til lærerne. Med de ressurser vi har tilgjengelige, så mener jeg det er viktigere å opprettholde kompetansekrav enn å prioritere for eksempel gratis skolemat eller andre tiltak som ikke handler om god undervisning. Vårt mål er at ni av ti skal fullføre videregående skole innen 2030. Det er et ambisiøst mål. På den annen side vil vi ha variert og utforskende lese, skrive og regneopplæring fra dag en, slik at alle elever fanges opp i et godt læremiljø. Det mest demotiverende for en elev er å falle av på et tidlig tidspunkt, som igjen vil prege hele skolegangen, sier Tybring-Gjedde.

- Vi må også fange opp de flinke elevene og gi dem de utfordringer de trenger. For ellers kan de begynne å kjede seg og bli et problem i klassen, sier North.

- Det gjøres vel også i dag, hvor elever på ungdomsskolen får følge undervisning på høyere nivå, for eksempel på videregående, om de er kvalifisert til det?

- På det nivået er vi blitt flinkere, men på barneskolen er vi ikke flinke nok til å ta tak i det. Der er det lite tilrettelagt for elever med høyt læringspotensial. Det må vi også gjøre noe med.

- Jeg opplever at støttefunksjonene i Osloskolen er blitt dårligere, med mindre fokus på læring og elevenes resultater. Når flere barn faller fra underveis, fører det også til at de sosiale forskjellene øker, avslutter Tybring-Gjedde.

Følg Akersposten på Facebook