Akersposten Media

Akersposten

– De blir ikke som oss

Halvor Tjønn, journalist og historiker, kan du høre og se på Ullern kultursenter. Temaet er hvorfor demokratiet aldri ble til virkelighet i Russland.

– Russland blir ikke et demokrati i vår eller våre barns tid, sier Halvor Tjønn, journalist og historiker. Onsdag kan du høre ham snakke på Ullern kultursenter om hvorfor demokratiet aldri ble til virkelighet i Russland.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

LILLEAKER: – I Norge tenker vi at uenighet er en styrke. Russerne ser derimot på uenighet som noe farlig, som noe som svekker staten, fortsetter Tjønn. For noen få år siden utgav han boken «Russland blir til», der han tar for seg landets historie fra vikingetiden og fram til Ivan den grusommes regime. Neste år utkommer en ny bok om Russlands historie fram mot moderne tid.
– Russland er grunnleggende forskjellig fra den vestlige verden. Å forstå hvorfor Russland er så forskjellig er viktig ikke minst for oss nordmenn ettersom vi har en felles grense i nord, slår han fast.

Russland påvirker oss

– Om vi liker det eller ei, er Russland Norges viktigste naboland. Enten vår nabo i øst er stort og aggressivt eller det er svakt og på randen av oppløsning, så påvirker utviklingen oss i aller høyeste grad.

Under Boris Jeltsin var Russland i oppløsning. Han var den første russiske presidenten etter at Sovjetunionen falt fra hverandre.

– Da Vladimir Putin etterfulgte Boris Jeltsin nyttårsaften 1999, satte han alt inn på å stanse oppløsningen av landet. Han lyktes i imponerende grad. Putin har rustet opp den russiske armeen slik at den nå sluker omtrent en tredjedel av statens utgifter.
Med så sterke militære muskler er han blitt en viktig internasjonal aktør, og for en stor del kan han diktere dagsordenen i Midtøsten.

I tilfelle konflikt

Under de russiske flåteøvelsene i Norskehavet i august i år så vi at Norge var havnet bak de fremste linjene i det såkalte bastionforsvaret. Dette er forsvaret som russerne har bygget opp rundt Nordflåtens hovedbase på Kolahalvøya og som skal sikre
atomstyrken i tilfelle en global konflikt.

– Putin ønsker å vise muskler, og det gjør han til gagns. Hans målsetting er at Russland skal være en dominerende militærmakt i det østlige og nordlige Europa. Norske politikere og norske velgere må innse at dette er situasjonen per i dag, og så må vi finne ut hvordan vi skal forholde oss til det. Norges forsvarssjef har pekt på at det er behov for en vesentlig styrking av det norske forsvaret, både på sjøen og på land, påpeker Tjønn.

I disse dager er han på farten igjen. Nå er det russiske u-båter som er i nyhetsbildet.

– Nok en påminnelse om dette kom for få dager siden. Den russiske Nordflåten sendte da ut i Norskehavet et titall ubåter som forsøkte å unngå norsk og vestlig etterretning. Dette viser til alt overmål at vi lever i en ganske farlig verden og at Norge befinner seg midt opp i et av de strategisk viktigste områdene på kloden.

Alle er ikke som oss

I Norge har vi ikke tatt denne utviklingen inn over oss. Trolig fordi Norge er et av verdens mest demokratiske samfunn. Demokratiet hos oss er grunnfestet – helt tilbake til vikingtiden da bøndene samlet seg på tinget for å gjøre vedtak i saker av felles interesse.

– Etter 1814 har Norge utviklet demokratiet til å omfatte stadig nye grupper, sier Tjønn.

– Kan ikke Russland også gå i demokratisk retning?

– Vi har lett for å tenke at alle er som oss, eller at de ønsker å bli som oss, sier Tjønn, som har bodd i nabolandet i tilsammen 12 år. Han bodde i Moskva blant annet den gangen Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991.

– I Russland har demokratiet aldri vært den naturlige måten å styre staten på.

Vår nabo har nesten alltid vært styrt av én sterk mann eller én sterk kvinne. Når landet ikke er blitt styrt slik, har det vært på randen av oppløsning – slik vi så det under Jeltsin på 1990-tallet, sier Tjønn.

– Vil vi få se en utvikling i retning av vår forståelse av demokrati?

– Ikke i vår tid, og ikke i våre barns tid. Hva som skjer etter år 2100 er naturligvis vanskelig å si noe sikkert om.

Overlevelsestaktikk

– Et klart tegn på den autoritære styreformen er mangelen på ytringsfrihet. Det er verdt å merke seg at det første Putin gikk i gang med etter at han var blitt president i år 2000, var å stenge frittalende aviser og overta landets fjernsynskanaler. Frie
medier inngår ikke i Putins verdensbilde.

– Noen mener at demokratiet er i ferd med å forvitre. Er det som skjer hos oss?

– Nei. Jeg er ikke enig i det.

– Det er vel ikke alle som legger veien om valglokalene?

– Det er rundt en tredjedel som ikke deltar i valg. Dette er relativt stabilt. Det som kanskje er det viktigste, er at vi i Vesten lever med at vi er uenige. Å håndtere uenighet er demokratiets fremst kjennemerke. Resultatet er at vi i Vesten har skapt samfunn som er kreative og dynamiske. Ikke minst viktig er det at vi har klart å gjøre det til et tabu at den politiske eliten stjeler fra fellesskapet. I Russland, i Kina og ikke minst i Midtøsten og Afrika beriker politiske ledere seg på folkets regning. I dag er dette kanskje den viktigste hindringen for utvikling, utjevning og demokratisering, mener Halvor Tjønn.

Russland som stat, ble dannet i tidlig middelalder av de skandinaviske vikingene.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...