Akersposten Media

Akersposten

«Dagens system gjør det enkelt for noen å feile»

Illustrasjonsfoto

Stolthet kommer med vi-følelsen. Man er en del av noe. Vi-følelsen finnes på skolen, i klasserommet, i gymtimen. Vi i Groruddalen. Vi i Heming IL, eller vi som heier på Vålerenga. Det er noen viktige spørsmål som mange spør seg selv hele livet. Hva er vår identitet? Hvor hører vi til?

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Informasjon om en negativ utvikling er noe som skal deles ut forsiktig. Temaet ungdomskriminalitet har fått mye oppmerksomhet de siste året, også i Akersposten. Det har en tendens, at hvis man overstiger mengden negativitet, kan mottakerne bli «mettet», og man risikerer å bli satt i bås med de som bare syter og klager.

Men kriminaliteten blant barn og unge er alvorlig, og den er et symptom på alvorlige strukturelle problemer. I tillegg er det store utfordringer knyttet til rasisme og diskriminering. Ulike forutinntatte stemmer på nett, der mangel på sensur og dårlige holdninger åpner for en kommunikasjon som tøyer grenser, kan forsterke utenforskapet ytterligere.

Akersposten har de siste årene fulgt kriminalitetsbildet i Oslo nøye. Ulike instanser er kikket i kortene, og flere stemmer er hørt, både innenfor justissektoren, i hjelpeapparatet og skikkelser i og utenfor kriminelle miljøer. Her i byen er vi er vitne til at noen unge gutter sliter med å finne sin plass i de forventede rammene i samfunnet. De faller utenfor skoleløpet, fritidsaktiviteter og arbeidsliv. Men storsamfunnet fortsetter å presse på, uten å ta barn og unges muligheter til livsmestring på alvor.

Det prates mye, men i mellomtiden mangler det nok tiltak som skaper mestring, både i og utenfor skolen. Det menes mye, uten at faktorer som forsterker utenforskap og følelsen av håpløshet dempes.

For noen kan dette kan bidra at forventningene fra storsamfunnet oppleves overveldende, og helt umulig å leve opp til.

I februar i fjor arrangerte Akersposten et folkemøte knyttet til det viktige temaet, og på scenen sto blant andre Nahom Daniel (21).

«Vi er flinke til å reagere etter at alvorlige ting skjer, men ikke i forkant,» sa han den gang. Daniel var i 2012 en del av barneranersaken, en sak som fikk mye medieoppdekning. De unge ranerne følte det som om hele Norge så på̊ dem. De følte seg som dritt. Daniel påpekte at stolthet ikke er noe man kan trykke på en merkelapp for så å feste på noen, som de deretter vil bli stolte av. Man kan ikke kjøpe stolthet. Stolthet må komme fra noe ekte.

Gjengtilhørighet oppfyller de grunnleggende sosiale behovene som ungdom ikke får tilfredsstilt i de forventede sosiale settinger. Stolthet. Brorskap. Verdi. Anerkjennelse. Gjengen er et lag. Vi-følelsen.

Dette bekreftes også av kildene Akersposten snakker med. Både Mikael Ali (40), Shahid Rasool (55), Michel Mateos (50) og Christian Réne Wold (47) utdyper at når valget står mellom å ikke være noe, eller å være en del av en gjeng, blir veien inn i kriminalitet kort. Alternativet til å stå utenfor, er grupper som tilbyr mestring og fellesskap. Narkotika er elefanten i rommet når gjengkriminalitet diskuteres, og bakmennene kan se ut til å tjene på den rusliberale vinden.

«Narkotikaimport og -salg er en grunnleggende del av den kriminelle økonomien,» sier politioverbetjent Jan Erik Bresil.

«Det er faktisk også slik, at når vi har ungdomskriminalitet i øst, berører dette også våre ungdommer i vest. Det gjelder alle,» sier Høyres fraksjonsleder i Helse- og sosialutvalget James Stove Lorentzen. Omsetning av cannabis er en stor utfordring i samfunnet, og den øker. Unge gutter, ned i 12-13 års alder selger hasj, noe som innebærer at det er mange som kjøper.

Det attraktive salgsmarkedet, som bakmenn vet å kanalisere gjennom unge mennesker som både trenger penger og tilhørigheten, lever godt på folks etterspørsel. Og så lenge denne etterspørselen er der, og markedet for illegalt narkotikasalg er så stort, vil det alltid stå nye unge gutter klare til å ta over.

Triggerne er der. Mangel på trygge relasjoner og forbilder. Levekår. Mangel på mestring. De er utenfor. Gitt opp av samfunnet, etterlatt i et inntrykk som nedprioriterte. Kanskje mangler de vi-følelsen. Stolthet kommer med vi-følelsen. Man er en del av noe. Vi-følelsen finnes på skolen, i klasserommet, i gymtimen. Vi i Groruddalen. Vi i Heming IL, eller vi som heier på Vålerenga. Det er noen viktige spørsmål som mange spør seg selv hele livet. Hva er vår identitet? Hvor hører vi til? Må vi tilhøre noe? Tilhørighet er avgjørende for vår følelse om hvem vi er og også for vår oppfatning om hvem de andre er. For noen er "reisen" for å finne sin identitet og tilhørighet en kamp. Problemet er når følelsen av manglende tilhørighet og uklar identitetsstruktur gjør seg gjeldende.

Men dette er en velknadd og velkjent problematikk, som politikere har alle forutsetninger for gripe fatt i. Lov om sosiale tjenester, paragraf 12, beskriver at kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer.

Skal vi vente på enda en ytterligere ekskluderingspraksis som gir nye kollektiv? Eller skal vi fokusere på den likestillingen som gir alle barn og unge like muligheter? Politikere må ta tak i de dype strukturelle faktorene, og med vår velferdsmodell og tradisjon for utjevningspolitikk, har vi særs gode forutsetninger for å klare dette.

Hanne-Karine Sperre
journalist

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...