Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 9. september

Dag Frøland i 1980. Foto: Sverre Bergli

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1828

9. september i 1828 blir den russiske forfatteren Leo Tolstoj født. Han skrev romaner og essayer og var dramatiker og filosof. Han var også pasifist, kristen anarkist og utdannelsesreformator.

Han er kanskje det mest innflytelsesrike medlemmet av den aristokratiske Tolstoj-familien. Den moderne norske transkripsjonen av navnet er Lev Tolstoj - men tradisjonelt har fornavnet vanligvis blitt skrevet Leo på norsk og andre vestlige språk.

Som forfatter er Tolstoj vidt anerkjent som en av verdenslitteraturens viktigste romanforfattere. Senere i livet skrev han også skuespill og essay. Han er spesielt kjent for sine mesterverker Krig og fred (1865-69) og Anna Karenina (1875-77). I omfang, bredde og realistisk fremstilling av det russiske liv i det 19. århundre, er de to romanene ansett som det fremste innen realistisk fiksjon.

Tolstoj er også kjent for sin kompliserte og paradoksale personlighet og sine ekstreme moralistiske og asketiske synspunkter, som han utviklet etter en moralsk krise og åndelig oppvåkning på 1870-tallet. Han ble oppfattet som moralfilosof og sosial reformator. Han betraktes også som en av portalfigurene innen anarkismen - han ble blant annet inspirert av Henry David Thoreau.

Som moralfilosof var Tolstoj kjent for sine ideer om ikkevoldelig motstand. Tankene skulle komme til å påvirke sentrale skikkelser i det 20. århundre - som Mahatma Gandhi og Martin Luther King jr.

1868

9. september i 1868 blir August Jacobsen født. Han er en norsk kunstmaler - hovedsakelig landskapsmalerier og portretter. Hans bilder favner flere stilarter som nyromantikk, naturalisme og impresjonisme.

Rundt århundreskifte malte Jacobsen flere landskapsbilder med motiv fra Jæren. Etter råd fra Kitty Kielland dro han i 1904 til Italia, ved hjelp av Statens reisestipend.

I perioden 1906-11 hadde Jacobsen fellesutstillinger sammen med Oluf Wold-Torne, Thorvald Erichsen, Kristen Holbø og Erik Werenskiold i Göteborg, København, Stockholm og Kristiania. Utstillingene ble svært godt mottatt. Etter utstillingen i København i 1906 ble to bilder av Jacobsen innkjøpt til Statens Museum for Kunst.

I 1907 hadde Jacobsen et lengre opphold på Lillehammer - der han arbeidet sammen med Thorvald Erichsen og Lars Jorde. Portrettet "Forfatteren Mons Lie" er malt på Lillehammer.

Jacobsen malte en rekke portretter i ulike stilarter - blant annet av Olaf Storm, Kitty Kielland, Jeanette Storm og Hans L. Falck. I en senere periode malte han også en rekke selvportrett.

I 1916 flyttet Jacobsen til Sørlandet, uten å ta en fast bopel for lengre tid. Han oppholdt seg i Mandal, Arendal og ulike steder nær Kristiansand. På begynnelsen av 1920-tallet kjøpte han et landsted ved Bliksund nær Kristiansand - et sted han døpte "Solgården". Dette ble et sted han stadig vendte tilbake til fra sine mange reiser.

1945

9. september i 1945 blir Dag Frøland født. Han var en av de mest sentrale revyskaperne i Norge i årene 1976 til 89. Hans varemerke var spektakulære utstyrsrevyer preget av glamour, kjendisparodier og litterære tekster med referanser både til samtiden og verdenshistorien.

Han radiodebuterte syv år gammel, og i 1956 debuterte han som plateartist med 78-platen "Cowboytrall"/"Lille Ann-Mari fra Haukeli" (Musica).

Han begynte tidlig å skrive - blant annet i Akers Avis - der han ble kulturredaktør som 14-åring, og i Aftenposten. Etter en utmerket artium ved Oslo katedralskole begynte Frøland å studere medisin - men avbrøt studiet for å satse på revy.

Dag Frølands profesjonelle debut som aktør og revyforfatter, startet i Sverige med en bejublet parodi på den store svenske revyartisten og visekongen Karl Gerhard på Cabarethallen i Göteborg. Da var han 16 år gammel.

Nummeret ble hentet til Chat Noirs 50-årsjubileum i 1962. I 1964 - 19 år gammel - ble han sendt til London av NRK for å intervjue en av verdens største skuespiller og dramatikere - sir Noël Coward. Intervjuet ble senere sendt i radio. I 1966 - 20 år gammel - oversatte han Gaetano Donizettis opera Elskovsdrikken til norsk for Den norske Opera.

I 1967 spilte han inn sin versjon av "Du skal få en dag i mårå" (Melodi: Otto Nielsen, tekst: Alf Prøysen) på singleplate for Columbia. Året etter - i 1968 - spilte Stordahl og Engedahl inn Frølands komposisjon "Vi har tro på et varmere klima" på singleplate for Odeon. I 1968 var barneplaten La oss leke Daktari med Dag Frøland en populær gjenganger i Ønskekonserten.

I 1969 spilte Anita Hegerland inn Frølands komposisjon "Det er mammas dag i dag" på singlen Nor-Disc NOR 201. Han skrev tekster og melodier til flere kjente plateartister - deriblant en rekke barnesanger til Anita Hegerland og Eivind Løberg.

I 1970-årene laget han et stort antall radioprogrammer og ble landskjent med serien Har du lyst, har du lov (våren og høsten 1973), der han sammen med Tore Ryen lokket alvorsmennesker som Trygve Bratteli og Kåre Willoch, ut på glattisen i samspill med kjente skuespillere.

Et legendarisk nummer fra denne radioserien var da Elisabeth Granneman sang en omskrevet versjon av Go'gutten til Kåre Willoch og ba om å få sette seg på fanget hans. Programserien representerte noe helt nytt i sin samtid og gikk inn i radio- og revyhistorien med sine rekordhøye lyttertall. Folks oppfatning av hva politikere kunne tillate seg, endret seg også - og den standard den satte for senere underholdningsprogram. Utdrag fra serien ble gitt ut på to plater i 1974.

Dag Frøland skrev revytekster for Leif Juster, Jens Book-Jenssen og Einar Schanke på '60 og '70-tallet. Han var blant annet medforfatter på Einar Schankes gigantsuksess Kjære lille Norge i 1972. I 1974 spilte han i tillegg i revyen Einar Schankes Gledeshus på Chat Noir.

1976 presenterte han i samarbeid med Oslo Nye Teater sin første egne revy - Kjære Landsmenn - på Chat Noir. Suksessen skyldtes ikke minst Elisabeth Grannemans comeback etter fem års "landflyktighet" på Stord. Sammen med Arve Opsahl medvirket hun i samtlige av Frølands revyer på 70- og 80-tallet. Alle Frølands revyer ble spilt på revyteatret Chat Noir - med unntak av Slottstappet (1984/85) som ble spilt på Chateau Neuf.

Dag Frølands ballett var landskjent. Det som begynte med fire dansere i revyen Brød og Sirkus (1979/80), økte til 14 dansere i Levende Lys (1981/82) og 18 dansere i Syvende himmel (1983/84). Til Syvende himmel ble det hentet syv dansere fra Broadway.

Dag Frøland spilte selv i sine revyer og var kanskje den aller største stjernen i revyene Norge i våre hjerter (1985/86) og La Belle Epoque (1987/88). På '80-tallet var det kamp om å få billetter til høstens Chat Noir-revyer. Høstsesongen var gjerne utsolgt lenge før premieren, og revyene fortsatte å gå for fulle hus til de ble tatt av plakaten 17. mai året etter - ofte etterfulgt av turné til Trondheim og Bergen.

I snitt ble det solgt rundt 135.000 billetter til hver Frølandrevy. En stor del av overskuddet ble puttet inn i neste revyprosjekt - helst mer overdådig enn det forrige. Andre juledag i 1987 - bare halvveis i spilleperioden til La Belle Epoque - ble Dag Frøland sykmeldt. Det skulle gå nesten 20 år før han igjen sto på scenen - da som kåsør og historieforteller. De fleste av hans revyer ble tidlig på 1990-tallet gitt ut på VHS, mens DVD'en Dag Frøland Rev

Som revyskaper var Dag Frøland særlig påvirket av internasjonale revy- og teaternavn som Karl Gerhard og Noel Coward. Tekstene snakkesynges ofte i en "kuplett"-form med til dels svært mange vers. Hans trang til fransk- og svenskinspirert intellektualisering var til tider kontroversiell - men han blandet med suksess dette med en bred folkelighet.

Som revyskuespiller gjorde han seg særlig bemerket i mange treffsikre parodier, blant annet på Per Aabel, Toralv Maurstad, Kåre Willoch, Liv Ullmann, Åge Aleksandersen, Kjell Magne Bondevik og Harald Heide-Steen. Han spilte for øvrig professor Higgins i My Fair Lady (Chateau Neuf 1986) og hadde hovedrollen i filmen På stigende kurs (1987). Norske kritikere satte ikke særlig stor pris på hans skuespillerprestasjon på film, mens det kjente amerikanske film- og underholdningsmagasinet Vanity Fair ga ham strålende kritikker.

Frøland sang inn en del revyviser på platene Klovnerier (1979) og Levende lys (1981). På plateetiketten D. F. (Dag Frøland) dokumenterte han sentrale scenekunstnere som Per Aabel, Lillebil Ibsen og Leif Juster på en fin måte. I 1990 restaurerte og gjenåpnet han Victoria Teater med Liv Ullmann i Noel Cowards Private Lives - men han gav opp teaterprosjektet allerede året etter.

I 1990-årene var han i en periode aktiv som skarp petitjournalist i Oslo-pressen -blant annet med spalten Con amore i Aftenposten. Han gav ut platen Fra den vakre til den vise i 1996 - avbildet på coveret med blått helskjegg.

I flere år holdt han seg unna rampelyset, men han dukket opp igjen tidlig på 2000-tallet sterkt engasjert i fattigdomsproblematikken i Norge.

Frøland stiftet Leif Justers ærespris. I 2005 sa han nei til Kongens fortjenstmedalje i gull fordi han mente han ikke kunne akseptere et symbol på rangering av mennesker som bidrar til økte forskjeller i et land der det angivelig fins flere hundre tusen fattige.

Dag Frøland døde i sitt hjem 26. januar 2010. Han ble 64 år gammel.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...