Akersposten

Dagen i dag, 9. desember

Max Manus ble født på denne dag. Foto: Leif Ørnelund

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2020 kl 07:35

9. desember er den internasjonal dag mot korrupsjon:

Korrupsjon - utledet fra å korrumpere, latin corrumpere - er å bestikke eller motta bestikkelser, i form av penger, gaver eller tjenester, for at en person i en maktrolle skal gi en annen person fordeler utenom reglene.

Transparency International beskriver korrupsjon generelt som «misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst».

1914

9. desember i 1914 blir Max Manus født. Maximo Guillermo Manus - bedre kjent som Max Manus - var motstandsmann under andre verdenskrig og løytnant i Kompani Linge - senere bedriftsleder.

Under felttoget i Norge i 1940 kjempet Manus i Gösta Benckerts kompani på Kongsvinger festning og videre i Glåmdalen. Etter kampene i Sør-Norge begynte han å arbeide med illegale aviser - Vi vil oss et land - i motstandsbevegelsen. I januar 1941 holdt han på å bli arrestert i sin leilighet i Vidars gate, og han forsøkte å flykte ved å kaste seg ut av vinduet.

Han havnet på Ullevål sykehus, der han også lyktes i å flykte gjennom vinduet og kom seg etter en lang flukt gjennom Sverige, Russland og Afrika, ombord på troppetransportskipet «Empress of Asia», og ble med rundt Kapp det gode håp, til Canada, hvor han reiste med en konvoi til Storbritannia. Til sammen tok denne flukten syv måneder.

I Storbritannia ble han innrullert i Kompani Linge og i mars 1943 ble han sluppet i fallskjerm over Norge sammen med Gregers Gram for å gjennomføre operasjonen «Mardonius».

Senere ble han ble medlem av den kjente Oslogjengen, som av britene ble ansett som Europas beste sabotasjegruppe under andre verdenskrig. Sammen med blant andre Gunnar Sønsteby og Gregers Gram deltok han også i operasjonene «Derby» og «Bundle» - som hadde som oppgave både shippingsabotasje og å produsere illegal propaganda.

De mest kjente aksjonene han var med på, var:

  • sprengning av flere skip på Oslo havn, Operasjon Mardonius (april 1943),
  • sprengning av troppeskipet MS «Monte Rosa», som ble skadet (juni 1944),
  • sprengning av troppetransportskipet DS «Donau» nord for Drøbak (16. januar 1945),
  • sprengning og ødeleggelse av arbeidskontorer med arkiver, fordi en fryktet at titalls tusen unge norske menn kunne blitt rekruttert til tysk krigstjeneste gjennom den beryktede Arbeidstjenesten.

1947

9. desember i 1947 starter Nürnbergprosessene - Legeprosessen.

Legeprosessen - offisielt Amerikas forente stater mot Karl Brandt, et al. - var den første av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene.

Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Legeprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer. Nürnbergreglene for medisinske forsøk på mennesker ble utarbeidet på bakgrunn av Legeprosessen.

De 23 tiltalte var leger som var tiltalt for å ha tatt del i medisinske eksperimenter på mennesker. Et unntak var Rudolf Brandt - som ikke selv var lege - men som tok del i eksperimentene og dermed falt inn under samme tiltalebeslutning.

Dommerne i saken var Walter B. Beals - rettens president - Harold L. Sebring og Johnson T. Crawford. Victor T. Swearingen var reservedommer. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens James M. McHaney presenterte saken. USAs militære myndigheter hadde jurisdiksjon i saken gjennom Kontrollrådets lov nr. 10, utstedt av Det allierte kontrollrådet, som ga okkupasjonsmaktene i Tyskland mulighet til å føre saker mot krigsforbrytere innenfor deres okkupasjonssoner.

Tiltalebeslutningen ble tatt ut 25. oktober 1946 og rettssaken ble ført fra 9. desember samme år til 20. august 1947. Syv av de tiltalte ble frikjent. Av de seksten som ble dømt fikk syv dødsdommer mens resten fikk fengselsstraffer som varierte fra ti år til livstid.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...