Akersposten

Dagen i dag, 8. mars – kvinnedagen

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1844

8. mars i 1844 blir Oscar I konge i Sverige-Norge. Han og Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844, men de ble aldri kronet i Norge.

I arbeidet med regjeringssaker gikk han langt inn i detaljer og kunne noen ganger fortsette natten igjennom. Han leste selv korrektur til viktigere forordninger.

Den store unionskomité - som Karl III Johan utnevnte i 1839 - framla mot slutten av 1844 et forslag til foreningsakt. Men allerede 10. juni 1844 hadde Oscar I ved kongelig resolusjon godkjent forslag fra en felles svensk-norsk komité til nye flagg for begge riker.

Det nye flaggsystemet imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke i kantonen - det øvre feltet nærmest stangen. Merket kombinerte begge lands flaggfarger - likelig fordelt.

Særlig vakte det norsk tilfredshet at landet fikk sitt eget orlogsflagg - istedenfor det tidligere unionsflagget av 1815 - som var et svensk flagg med «norske» farger i kantonen.

Kongen lovfestet samtidig det norske riks- og kongevåpens innhold og utseende - og innførte et felles unionsvåpen for begge kongeriker. Det ble også gjennom resten av unionstiden brukt som personlig våpen for kongen og medlemmer av kongehuset.

Allerede da han overtok regjeringsmakten bestemte han at Norges navn skulle nevnes før Sveriges i kongetittelen på alle dokumenter som angikk indre norske forhold.

I 1847 opprettet han også St. Olavs Orden - den første norske ordenen - som også var en symbolsk gave for å understreke likestillingen i unionen. Tidligere hadde nordmenn måttet motta svenske ordener. Et ønske om en norsk orden var blitt ytret flere ganger i perioden før Oscar ble konge. At han ga ordenen navn etter den nasjonalmytiske Olav den hellige understreker det symboltunge i gesten.

Løsningen av symbolspørsmålet til norsk tilfredshet gjorde at de øvrige kravene om revisjon av unionsvilkårene kom i bakgrunnen - og unionskomiteens forslag ble lagt til siden. Som for faren Karl III Johan, lyktes det aldri for Oscar I å styrke de politiske båndene mellom landene i retning av en «amalgasjon» - noe som var et overordnet mål for alle konger av Bernadotte-familien.

En nyordning av konsulatvesenet ble likevel gjennomført i 1858. Men forslag om bidrag fra begge land til felles forsvarsformål ble bestemt avvist fra norsk side. Norge avviste også forslag angående mellomrikshandel og sjøfart, og om at domsavsigelser i det ene riket skulle være gyldige også i det andre.

Oscar Is håp om tilnærming mellom folkene ble ikke innfridd - til tross for at unionen i hans regjeringstid nådde høydepunktet av popularitet i Norge. Mot slutten av sin regjeringstid skal han ha klaget over at unionen var ulykkelig - og at den aldri kunne bli noe annet.

I 1856 gikk den siste stattholder - Severin Løvenskiold – av. Embetet ble ikke besatt. I stedet ble kronprins Karl i 1857 utnevnt til visekonge for en kortvarig periode.

1910 - Kvinnedagen

Allerede i 1910 ble 8. mars innstiftet som kvinnenes internasjonale kampdag. Det skjedde i København på den andre internasjonale sosialistiske kvinnekongress. Utgangspunktet var å kjempe for kvinners stemmerett. Det var den tyske feministen Clara Zetkin som tok initiativet.

I Norge ble dagen første gang markert i 1915. Det var på et stort fredsmøte i Oslo hvor Aleksandra Kollonjtai talte.

I 1972 tok kvinnegrupper i Norge tak i kvinnedagen på nytt. Kvinnefronten i Oslo mobiliserer til kamp for kvinners rettigheter denne dagen i 1972 – og inviterte andre kvinneorganisasjoner til å være med.

I 1975 – FNs internasjonale kvinneår – ble dagen proklamert som FNs internasjonale kvinnedag.

I dag markeres dagen av kvinner og menn over hele verden.

1918

8. mars i 1918 oppdages det første tilfellet av spanskesyken. Det var en usedvanlig dødelig influensapandemi.

Den kom i tre hovedbølger mellom januar 1918 og desember 1920, og smittet anslagsvis 500 millioner mennesker – rundt en fjerdedel av verdens befolkning den gangen. Antallet døde er anslått til mellom 17 og 50 millioner - og kanskje så høyt som 100 millioner. Det gjør den til en av de dødeligste pandemier i historien. Det antas at i Norge omkom 13.000–15.000 mennesker - de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

Pandemien brøt ut i sluttfasen av første verdenskrig. Smitten spredte seg til alle verdensdeler. De historiske og epidemiologiske dataene var lenge så ufullstendige, at det ikke var mulig å fastslå hvor og eksakt når sykdommen først oppsto.

De fleste influensautbrudd er uforholdsmessig mer dødelige blant de aller yngste og de aller eldste, men spanskesyken hadde en uvanlig høy dødelighet blant unge voksne. Forskere har kommet med flere mulige forklaringer på hvorfor spanskesyken var så dødelig.

Noen analyser har vist at influensaviruset utløser en såkalt cytokinstorm - som bryter ned det ellers sterke immunforsvaret hos unge voksne. Andre har vist at virusinfeksjonen ikke var mer aggressiv enn tidligere influensautbrudd.

På slutten av verdenskrigen kan derimot feilernæring, overfylte feltlasaretter og sykehus samt dårlig hygiene ha forårsaket en bakteriell superinfeksjon. Superinfeksjonen drepte de fleste ofrene for pandemien - typisk etter et noe lengre dødsleie.

Spanskesyken var den første av de to pandemiene forårsaket av H1N1-influensaviruset. Den andre var svineinfluensaen i 2009. Viruset kan også ha vært en fugleinfluensa, uten svin som mellomvert.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...