1904

8. januar i 1904 etableres Norske kvinners nasjonalråd - med Gina Krog som første formann -for å være et samlende råd for diverse kvinnesaksforeninger i Norge.

Ved oppstarten var det sytten lokalforeninger og ni nasjonale foreninger representert. Det første styret bestod av Gina Krog (formann), Fredrikke Marie Qvam (første nestformann, senere æresmedlem), Betzy Kjelsberg, Katti Anker Møller og Karen Grude Koht.

Organisasjonen ble ganske snart medlem i International Council of Women - ICW.

Norske kvinners nasjonalråd hadde også representant i Likestillingsrådet. Organisasjonen opprettet også egen sosialskole - kalt Sosiale kurser. Skolen var lenge ledet av Anna Caspari Agerholt - og var Norges første organiserte sosialutdanning.

Tidlige kampsaker var stemmerett for kvinner, rett for kvinner til å bli verge, kvinners rett til fritt valg av utdanning og yrke, kamp mot hvit slavehandel (prostitusjon). Senere arbeidet de for blant annet for mødreforsikringen og kvinnelig representasjon på Stortinget.

Organisasjonen ble oppløst i 1989.

1926

8. januar i 1926 blir Aasa Helgesen i Utsira kommune i Rogaland, den første kvinnelige ordføreren her i landet.

Kommunestyret på Utsira i 1926 besto av elleve kvinner og en mann. Bakgrunnen var at en radioassistent hadde satt opp en ren kvinneliste - muligens som en spøk.

Da hun ble valgt til ordfører i 1926, var dette en nyhet som gikk verden rundt. Det ble sendt gratulasjonstelegrammer fra en rekke internasjonale kvinneorganisasjoner. Hun var også den første kvinne i Norge som deltok i fylkestinget.

Aasa vokste opp på husmannsplassen Røinesdal i Vest-Agder. Tok tjeneste hos en bonde, men fikk hjelp til å reise til Kristiania og jordmorutdanninga der. Hun var ferdig utdanna i 1902 - og fikk året etter arbeid som jordmor på Utsira. Der møtte hun fiskeren Sivert Helgesen - og de ble gift i 1907. Sivert var borte store deler av året, og som eneste helsearbeider på øya tok ikke Aasa bare imot vel 400 barn som jordmor - og hun virket også iblant som lege.

Da Utsira ble selvstendig kommune, ble 11 kvinner og 1 mann valgt inn i kommunestyret - og Aasa ble ordfører.

1928

8. januar i 1928 blir Bab Christensen født. Hun het Barbra Karine Kolstad, men er kjent som Bab Christensen. Hun var i en årrekke ansatt ved Det Norske Teatret.

Christensen var elev ved Nationaltheatret i 1947. Etter det var hun tilsatt ved Den Nationale Scene (1949–52), ved Nationaltheatret (1952–63), ved Trøndelag Teater (1963–64) og ved Fjernsynsteatret (1964–70). Hun ble ansatt ved Det norske teater i 1970 og var der til hun gikk av med pensjon i 1999.

Christensen slo igjennom som Julie i Romeo og Julie på Den Nationale Scene i 1951, fulgt av rollen som Hilde i Fruen fra havet samme år. Hun spilte senere i flere Shakespeare-roller som Hermia i En midtsommernattsdrøm på Nationaltheatret (1958) og Lady Macbeth i Macbeth på Det norske teater i 1977.

Hun viste også styrke i realistisk samtidsdrama som blant annet fru Abigael i Arthur Millers Smeltedigelen (1953) og Charlotta i O'Neills Ei natt lengre enn livet (1991). Hennes innsats i Fjernsynsteatret spenner fra Olga i Sartres Skitne hender i 1963 til overlegen i Friedrich Dürrenmatts Fysikerne i 1988.

Christensen filmdebuterte i 1954 som hovedrolleinnehaver i Heksenetter og fikk en ny hovedrolle i thrilleren På slaget åtte (1957). Hun hadde ellers filmroller i Stevnemøte med glemte år (1957) og i Ture Sventon - Privatdetektiv (1972).

Christensen TV-debuterte i 1963 på Fjernsynsteatrets oppsetning av Skitne hender. Mest notablel er kanskje hennes rolle som Fru Sørby i NRK Fjernsynsteatrets legendariske oppsetning av Vildanden i 1970. I perioden 2000-2001 hadde hun rollen som Inga-Lill i TV-serien Soria Moria på NRK.

Christensen var gift med skuespiller Lasse Kolstad.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon