Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. juli

Det første norske frimerket ble utgitt 1. januar 1855.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:35

1854

7. juli i 1854 blir det vedtatt å utgi frimerker. Når vi klistrer et frimerke på et brev eller annen forsendelse, betyr det at vi har betalt for at brev o.l. skal komme fram dit det skal. Et frimerke som er stemplet - som oftest med sted og dato - for å hindre gjenbruk.

Prinsippet som ligger til grunn, er enhetsporto - at det skulle koste det samme å sende et brev til et hvilket som helst sted i landet uavhengig av avstand. Prisen påvirkes av vekt og størrelse.

Det første norske frimerket ble utgitt 1. januar 1855. Det har Norges riksvåpen som motiv, men har ikke tagger eller angivelse av utgiverlandet. Portoen var fire skilling, men i 1871 ble den satt ned til 3 skilling - 10 øre. Dette tilsvarte en halv timelønn for en arbeidskar.

Politikerne ønsket en lav porto for at det skulle være mulig for folk flest å sende brev, noe en mente ville øke befolkningens lese- og skriveferdigheter. Dette førte til underskudd hos Postverket helt frem til 1880-årene. Blant de mest kjente norske frimerker er posthornserien.

Englenderen Sir Rowland Hill - 1795-1879 - blir betraktet som frimerkets oppfinner - skjønt det nok var andre som hadde idéen. Det var Hill som overbeviste det britiske Parlamentet.

Det første, moderne frimerket ble utgitt i Storbritannia 1. mai 1840 - One Penny Black - med dronningens profil som motiv. Britiske frimerker har siden kun benyttet monarkens profil som indikasjon hvilket land frimerket er utgitt, og ikke landets navn, slik som mange andre lands frimerker.

Frimerker har etter hvert fått en oppmerksomhet som går langt ut over det bruksorienterte. For mange avhengige områder - som blant annet Færøyene, Åland og De britiske øyer Man og Guernsey - representerer retten til å utgi egne frimerker en markering av delvis selvstendighet.

Dette henger også sammen med et tredje forhold som har fått økende betydning ved frimerkeutgivelser; deres rolle som uttrykk for det særegne ved vedkommende lands historie, geografi og kultur. Et fjerde aspekt ved frimerkene er deres estetiske kvaliteter, som grafiske miniatyrer. Avstemninger om årets vakreste frimerke foregår i de fleste land, og også på internasjonalt nivå.

Å samle på frimerker, filateli, er blitt en hobby for mange. Samlinger kan være geografisk orientert eller motivorientert. En spesiell gren er posthistorie, der en gjennom samlingen forsøker å vise posthistorske aspekter ut over de rene frimerkeutgivelsene, for eksempel postgangen mellom to områder.

1873

7. juli i1873 blir Halvdan Koht født. Han var utenriksminister i Johan Nygaardsvolds Arbeiderpartiregjering fra 1935 til 1940. Hans mål som utenriksminister var å holde Norge nøytralt under andre verdenskrig. Han var sterkt kritisk til Storbritannias forsøk på å "drive Noreg ut or nøytraliteten og inn i krigen".

Allerede i 1940 ble han utsatt for hard kritikk internt i regjeringen og måtte gå av samme år. Først med permisjon - året etter permanent. Etter krigen ble han sterkt kritisert av blant andre den parlamentariske undersøkelseskommisjonen for at Norge hadde hatt en mangelfull forsvarspolitikk og en feilslått nøytralitetspolitikk før krigen. I media ble han omtalt som "landssviker" og enkelte forlangte sågar dødsdom. Som følge av all kritikken bad han om å bli stilt for riksrett - noe som ble avvist av Stortinget. I senere år prøvde han uten hell å få oppreisning.

Koht var engasjert i internasjonal fredspolitikk rundt 1900 og under første verdenskrig. Dette skaffet ham også en sentral plass i det norske utenrikspolitiske fagmiljøet fra århundreskiftet og fram til andre verdenskrig.

Koht var medlem av Den norske Nobelkomite i årene 1919-1937 og 1941-1942. Han var dessuten en sentral aktør i norsk språkpolitikk fra 1890-årene og til slutten av 1930-årene. Han stod fram som den fremste tilhengeren av samnorsk og som arkitekten bak "samnorskreformen".

Som historiker spente hans produksjon over en lang rekke emner fra norgeshistorien - fra middelalderen til samtiden. Han var en radikal kritiker av Snorres kongesagaer - som han mente ikke reflekterte begivenheter under den norske rikssamlingen. Han var sentral i forskningen på Henrik Ibsen i hele første halvdel av det 20. århundre, og bidro til etablering av den historisk-biografiske forskningstradisjonen. Som følge av et usedvanlig bredt engasjement publiserte Koht fra 1891 til sin død i 1965 mer enn 43 000 sider, hovedsakelig sakprosa. Han skrev på bokmål, nynorsk, tysk, fransk og engelsk.

1913

7. juli i 1913 vedtok Stortinget - enstemmig- å gi allmenn stemmerett til kvinner. Dette er den første store kampsaker for feministiske bevegelser.

Fra århundreskiftet hadde stemmerettsbevegelsen vokst til en stor og godt organisert internasjonal bevegelse, med International Woman Suffrage Alliance, som den ledende internasjonale organisasjonen som jobbet for stemmerett.

Målet for de tidlige forkjemperne for kvinnelig stemmerett var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn - ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett. På dette tidspunktet var stemmeretten i mange land begrenset til menn som betalte skatt av en viss størrelse.

Stemmeretten ble utvidet til å gjelde kvinner på forskjellige tider i forskjellige land, og i mange tilfeller ble den også trukket tilbake etter noen år. Det var også vanlig at kvinner hadde strengere vilkår for å få stemmerett enn menn - for eksempel ved at bare gifte kvinner fikk retten.

Innføringen av kvinnelig stemmerett skjedde gradvis, etter at også menn hadde fått økt stemmerett i årene før. Frem til 1898 hadde menn begrenset stemmerett i Norge - det vil si at bare menn med en viss skattbar inntekt hadde stemmerett. Først da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn.

Siden ble det innført begrenset kommunal stemmerett og valgbarhet for kvinner i 1901 - for kvinner som selv betalte skatt over en viss størrelse, eller var gift med menn som gjorde dette - deretter begrenset stemmerett ved stortingsvalg i 1907. Allmenn stemmerett for kvinner ble innført ved kommunevalg i 1910 og endelig allmenn stemmerett og valgbarhet for kvinner ved stortingsvalg i 1913.

Sentralt i den norske stemmerettskampen stod godt organiserte kvinnesaksorganisasjoner som Norsk Kvinnesaksforening og ad hoc-organisasjonen Landskvindestemmeretsforeningen, med Gina Krog som sentral pådriver og grunnlegger.

I og med at kvinner ikke kunne stemmes inn på Stortinget før etter 1913, var det menn som måtte stå for grunnlovsforslaget om endring.

De første landene som innførte kvinnelig stemmerett, er:

New Zealand - 1893

Australia -1902

Finland - 1906

Norge - 1913

Danmark og Island - 1915

Russland - 1917

Østerrike, Tyskland, Polen og Litauen - 1918

Tsjekkoslovakia, Luxembourg og Nederland - 1919

Canada og USA - 1920

Sverige - 1921

Irland - 1922

Uruguay - 1927

Storbritannia - 1928

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...