Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 7. august

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1869

7. august i 1869 har Griegs pianokonsert i a-moll premiere i Christiania. Klaverkonsert i a-moll, op. 16, - ofte kalt a-moll-konserten - er Griegs første og eneste klaverkonsert. Den skrev han da han var 25 år gammel.

Det er et av hans mest kjente verk av stort format - og blant verdens mest populære pianokonserter. A-moll-konserten ble første gang spilt inn på plate i 1909 - som den første klaverkonserten. Publikum tok svært godt mot konserten fra urfremføringen. Musikkritikerne var til dels negative til verket.

Verket viser tydelig hans interesse for norsk folkemusikk. Åpningen er basert på et motiv en ofte finner i vår folkemusikk - en nedadgående liten sekund etterfulgt av en nedadgående stor ters. I siste sats av konserten finner en likheter med springaren. Etterlikninger av hardingfela kan spores.

Originalmanuskriptet eies i dag av Nasjonalbiblioteket og er innlemmet i Norges dokumentarv - et register over de viktigste dokumentene i Norges historie og kultur. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs verdensminne-program.

Grieg-familien reiste til Danmark i juni 1868 for at Edvard kunne begynne arbeidet med sitt hittil største verk - en konsert for klaver og orkester. Nina og nyfødte Alexandra - født april 1868 - bodde hos svigerforeldrene i København. Edvard dro alene til Mothsgaard i Søllerød hvor han ble møtt av vennene Emil Hornemann og Edmund Neupert. Sistnevnte var på den tiden en av Nordens ledende pianister.

Hornemann fikk mye av æren for at nettopp klaverstemmen ble som den ble. Blant annet kom han med flere konstruktive råd til Grieg underveis i prosessen. Det hevdes fra enkelte at solokadensen mot slutten av første sats var Neuperts egen komposisjon.

Grieg arbeidet på et piano inne i et lite drivhus, og skrev således hele klaverstemmen i løpet av månedene som fulgte. Derimot skrev han ikke orkesterstemmen i Danmark. Foruten noen få skisser ble partituret fullført i Oslo i løpet av vinteren 1869.

1885

7. august i 1885 blir dansken Carl Christian Hall og nordmannen Matias Soggemoen de første til å bestige Store Styggedalstind.

Styggedalstindane - også kalt Store Styggedalstinden, Store Styggedalstind og Styggedalstindene - er et fjell i Luster i Vestland. Det har form som en cirka 800 meter lang, smal fjellrygg med bratt nord- og sørside, og går i øst-vest-retning mellom Sentraltind i vest og Gjertvasstind i øst.

Fjellet er en del av den større Styggedals- og Skagastølsryggen - som ligger i fjellområdet Hurrungane - i den sørvestre delen av Jotunheimen. Styggedalstindane har to toppunkter, Østtoppen på 2 387 meter over havet og Vesttoppen på 2 383 meter over havet. De to toppene ligger ca. 300 meter fra hverandre.

Styggedalstinden - Østtoppen - er Norges fjerde høyeste fjell. Selv om Vesttoppen også er et toppunkt - og høydemessig kvalifiserer til å bli kalt Norges femte høyeste fjell - er den normalt ikke med i lister over Norges høyeste fjell ettersom den har en primærfaktor på bare 25 meter.

Carl Christian Hall var en dansk redaktør og fjellklatrer. Han klatret mye i Norge, og utførte mange førstebestigninger. Hans faste turkamerat når han klatret i Norge var Mathias Soggemoen. Hall har fått oppkalt etter seg Halls fortopp ved Stetind, Halls hammer i Skagastølstindane og Halls renne ved Romsdalshornet.

Hall ble ridder av St. Olavs Orden i 1890.

Mathias Johnsen Soggemoen var en norsk jernbanearbeider som ble en av Norges første pionerer innen fjellklatring. Han gjorde en rekke førstebestigninger av norske fjell.

Han var husmannssønn fra Romsdalen og den eldste av syv søsken. Soggemoen arbeidet på Raumabanen i 1912. På sine gamle dager reiste Mathias og kona til Amerika. Flere av barna deres hadde utvandret dit flere år tidligere.

I 1956 gjennomførte Arne Randers Heen, Alf Bækkelund og Bjarne Ugelvik en vinterbestigning av toppen.

1966

7. august i 1966 blir Jimmy Wales - amerikansk forretningsmann og grunnlegger av Wikipedia - født.

Wales og Larry Sanger grunnla Wikipedia - en wikibasert internettencyklopedi som bygger på åpent innhold-prinsippet. Opprinnelig eide han domenet og stilte servere til rådighet på egen bekostning.

Etter at han grunnlagt den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation i 2003 og fikk overført domenet, har Wikipedia blitt i stand til å finansiere seg selv gjennom donasjoner fra nettbrukere og ideelle stiftelser. I tiden før dette brukte Wales - ifølge den australske avisen Herald Sun - rundt 400 000 australske dollar av sine egne midler på Wikipedia og Nupedia. Senere hevdet Time Magazine at han hadde brukt hele 500 000 amerikanske dollar på etableringen og driften av wikiprosjektene.

Wales var den første styrelederen for Wikimedia Foundation - fra 2003 til 2006. Time Magazine kåret i april 2006 Jimmy Wales til en av de hundre mest innflytelsesrike personer i verden.

Jimmy Wales har mottatt en rekke æresbevisninger og utmerkelser for sitt arbeid med kunnskapsdeling og ytringsfrihet, men har frasagt seg muligheten til å tjene penger på Wikipedia og hele tiden holdt fast ved en ikke-kommersiell strategi for nettleksikonet og de andre Wikimedia prosjektene (Wikimedia Commons, m.fl). Jimmy Wales har flere ganger besøkt Norge.

Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiiske ordet wiki ("rask, kjapp, hurtig") og den siste delen av det greske ordet encyklopedi.

Wikipedia har over 50 millioner artikler på 287 språk (per mai 2014). Mer enn 6 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den nest største utgaven er den nederlandske, med mer enn 1,8 millioner artikler. Deretter følger den tyskspråklige utgaven med mer enn 1,7 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utgitt på DVD. På fjerdeplass kommer den svenskspråklige versjonen med mer enn 1,6 millioner artikler. Deretter følger den franskspråklige versjonen, med over 1,5 millioner artikler. Den italienske utgaven har mer enn 1,1 millioner artikler.

Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over 536 000 artikler, mens nynorskutgaven har mer enn 150 000 artikler.

Wikipedia er trolig en av verdens 10 mest besøkte nettsider og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 prosent av alle nettbrukere i USA når de søker informasjon fra nettbaserte leksikon.

Grunnleggeren Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er "å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk".

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...