Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 5. oktober

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1969

5. oktober i 1969 sendes den første episoden av den britiske komikergruppen Monty Python - Monty Python's Flying Circus. Monty Python - også kjent som The Pythons - er et kollektivt navn på skaperne og stjernene i Monty Python's Flying Circus.

Sketsjprogrammet ble som nevnt sendt første gang den 5. oktober 1969. Det gikk over 45 episoder fordelt på 4 sesonger.

Fenomenet Monty Python utviklet seg imidlertid videre, til sceneshow og turnéer, tre filmer, flere LP-plater, flere videospill og bøker, samt at det ga de medvirkende varig stjernestatus.

TV-serien ble sendt på BBC mellom 1969 og 1974. Den ble unnfanget, skrevet og spilt av Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Programmet var løst strukturert som et sketsj-show, men med en innovativ bevissthetsstrøm - godt hjulpet av Gilliams animasjoner - som flyttet grensene for hva som var ansett som akseptabelt den gang. Både innen stil og innhold.

Programmet var sjelden kontroversielt når det gjaldt sex, vold og smakløsheter - selv om det forekom. Det kontroversielle lå snarere i at sketsjene brøt med alle tradisjonelle regler for oppbygning av et sketsjprogram. Det er sjelden at sketsjene har egentlige sluttpoenger - og få av figurene har navn eller opptrer i mer enn én sketsj.

Kjendisparodier og politisk satire er også meget sjeldne innslag i gruppens humor.

Gruppens innflytelse på komedie blir sammenlignet med den The Beatles hadde på musikken. Mens innflytelsen har vært tydelig innen britisk humor lenge, er den spesielt tydelig i senere programmer som Family Guy, Simpsons og South Park over hele verden.

Navnet "Monty Python" ble valgt på grunnlag av at det hørtes morsomt ut. I dokumentaren Live at Aspen fra 1998 avslørte gruppen hvordan navnet oppsto. "Monty" ble valgt som en hyllest til feltmarskalk Bernard Montgomery - en legendarisk britisk general fra 2. verdenskrig - samt at gruppen allerede var enige om at de ønsket et "glatt" navn.

Ordet "Python" - pyton - passet bare godt inn. Hvis en ser bort fra disse forklaringene, er det enkelte som tror navnet til en figur i flere av humoristen P.G. Wodehouses bøker - "Monty Bodkin" - var en inspirasjonskilde for navnevalget.

I en avstemning i 2005 for å finne "komikernes komiker" kom tre av de seks medlemmene med blant de 50 beste komikerne noensinne - valgt av sine med-komikere. Michael Palin kom på 30.-plass, Eric Idle på 21.-plass og John Cleese på andreplass - bare så vidt slått av vinneren Peter Cook.

2010

5. oktober i 2010 dør Jack Berntsen. Joakim Jan Aril "Jack" Berntsen - født 14. oktober 1940 i Kjøpsvik - var en norsk filolog og visesanger. Han har gitt ut en rekke utgivelser og visebøker.

Han er trolig mest kjent for å være Troilltampens far. Hans kanskje mest kjente fremføring er "Kor e hammaren, Edvard?" fra 1972.

Han vokste opp på Hamarøya, men bodde stort sett hele sitt voksne liv i Svolvær. Der jobbet han som lektor i den videregående skolen, men visefestivalen Troilltampen la han til hamarøya i 1973.

Jack Berntsen er hyllet med mange priser, blant annet disse: 1975: Sølvharpa - utdelt av Dag og Tid, 1981: Nordland fylkes kulturpris, 1982: Blix-prisen, 1985: Prøysenprisen og 2007: Statens stipend for eldre fortjente kunstnere.

2011

5. oktober i 2011 dør Steve Jobs - grunnlegger, styreleder og administrerende direktør i Apple. Han var også administrerende direktør/styreformann i Pixar Animation Studios.

Jobs er kjent som grunnleggeren - sammen med Steve Wozniak - av Apple Inc.. Han blir også ansett som en av de fremste pionerene innen datateknologi og var blant de første til å se det kommersielle potensialet i det grafiske brukergrensesnittet og musen - noe som førte til at Apple lanserte den suksessfulle og innflytelsesrike datamaskinen Apple Macintosh.

I 1976 - da Jobs var 21 og Wozniak var 26 - grunnla de Apple Computer i garasjen til familien Jobs. Deres første produkt var den personlige datamaskinen Apple I. I 1977 lanserte Apple oppfølgeren, Apple II, som ble en stor suksess og gjorde Apple til en stor spiller i den gryende databransjen. I 1980 ble Apple børsnotert, og både Jobs og Wozniak ble mangemillionærer.

I 1983 hentet Apple inn John Sculley til å ta over ledervervet fra Jobs. Sculley - som kom fra Pepsi-Cola - fikk det legendariske spørsmålet fra Steve Jobs: "Do you want to spend the rest of your life selling sugared water, or do you want a chance to change the world?" (Vil du selge sukret vann resten av livet, eller vil du ha en mulighet til å forandre verden?)

Sculley kom umiddelbart godt overens med Jobs, men i 1985 endte en maktkamp mellom de to med at Jobs forlot selskapet. Men ikke før de i 1984 hadde introdusert Apples største suksess - den personlige datamaskinen Macintosh.

Etter å ha forlatt Apple dro Jobs på en lengre ferie i Italia - før han grunnla dataselskapet NeXT Computer i 1985. I 1996 ble selskapet kjøpt opp av Apple - og i 1997 tok Jobs igjen over ledervervet for Apple etter at daværende administrerende direktør - Gil Amelio - hadde fått sparken av styret.

I 1986 kjøpte Jobs datagrafikkavdelingen i Lucasfilm Ltd - som ble skilt ut som Pixar Animation Studios. Han ble kreditert i Toy Story (1995) som utøvende produsent og forble administrerende direktør og majoritetseier på 50,1 prosent til oppkjøpet av Walt Disney Company i 2006. Oppkjøpet gjorde Jobs til Disneys største enkeltaksjonær på syv prosent og medlem av Disneys styre.

24. august 2011 ble det kjent at Steve Jobs hadde sagt opp sin stilling som leder av Apple med umiddelbar virkning - og at Tim Cook overtok som konsernsjef - siden han mente han "ikke var i stand til å oppfylle sine forpliktelser og forventninger som sjef for Apple", grunnet sykdom.

Jobs kunne to uker før dette registrere at Apple var nå blitt verdens mest verdifulle selskap.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...