Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 5. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1954

5. juni i 1954 sier Norsk Kvinnesaksforening nei til tittelen "frøken" foran navnet på ugifte kvinner. Frøken - forkortet frk. - ble også brukt om unge piker.

Fram til rundt 1800 ble betegnelsen bare brukt om ugifte kvinner som tilhørte adelen eller hadde en annen høy rang. På 1800-tallet ble det vanlig å bruke tittelen for ugifte kvinner fra borgerskapet. I løpet av 1900-tallet ble "frøken" tatt i bruk for alle ugifte kvinner - særlig fra rundt midten av forrige århundre. Betegnelsen gikk i stor grad ut av bruk etter ca. 1970.

Tidligere ble kvinnelige lærere også kalt "frøken" - noe som kom av at kvinnelige lærere opprinnelig overveiende var ugifte kvinner.

Ordet stammer fra det middelnedertyske Vroiken, Vrouweken - som på gammel dansk ble Frøjken, Frøveken og på høytysk er blitt til Fräulein. Forenklet sagt hadde det betydningen "liten frue", fra Vrou og den diminutive endingen "-ken", tilsvarende tysk "-chen" ("liten").

1965

5. juni i 1965 blir de første Festspillene i Nord-Norge åpnet. Det årlige kulturarrangementet i Harstad, arrangeres av en stiftelse med samme navn. Festspillene som arrangeres rundt St. Hans, varer i en ukes tid. Festspillideen ble lansert av Jan Kristian Nilsen - kalt Nilas - journalist i Harstad Tidende 8. april i 1964.

Festspillene ble etablerte allerede i 1964. Det første arrangementet fant sted allerede året etter. Fra 1966 var tilbud til barn og ungdom en del av festspillene. Begrepet "Barnas festspill" ble introdusert i 1968, og fra 1970 "Barnas festspillhus".

Tilbudet til barn omfatter både forestillinger og verksteder i flere ulike kunstfag. I 1986 ble "Barnas festspill" tildelt Teskjekjerringprisen. I juryens begrunnelse het det at "Barnas Festspill er blitt et kraftsentrum i landsdelen, med klare virkninger mange andre steder."

Fra 1997 har Festspillene årlig tildelt to stipendier til unge uetablerte kunstnere.

2020 preges av korona.

1972

5. juni i 1972 vedtar Odelstinget å senke pensjonsalderen fra 70 til 67 år.

Når vi snakker om alderspensjon, må vi tilbake til 1844. Da reiste amtmannen i Bergen - Jørgen Aaall - for første gang spørsmålet om å avløse den offentlige fattighjelpen med tvungen forsikring - trygd - for de "mindre bemidlede". Hverken dette - eller de mange andre forslagene som ble fremmet de påfølgende tiårene - fikk tilslutning i Stortinget.

Først i 1923 kom det så langt at en lov ble vedtatt - men den ble ikke iverksatt. Det var økonomiske nedgangstider. Først i 1936 ble en statlig alderstrygd vedtatt - og satt ut i livet. Da hadde allerede mange kommuner gjennomført kommunale alderstrygder.

I 1936 var alderstrygden behovsprøvd og bare gitt til dem som hadde inntekter eller formue under visse grenser. Behovsprøvingen ble fjernet først i 1957. Denne loven ble i 1966 avløst av lov om folketrygden - som innførte tilleggspensjoner, gradert etter tidligere inntekt, oppå den generelle grunnpensjon.

I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform. Den inneholdt et nytt system for opptjening av pensjon med en tettere og mer direkte sammenheng mellom tidligere lønn og pensjon samt innføring av et fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år og prinsippet om levealdersjustering - som innebærer at kostnadene ved økninger i den forventede levealderen overføres fra skattebetalerne til pensjonistene.

Hovedelementer i reformen - som fleksibelt uttak og levealdersjustering - trådte i kraft i 2011, mens det nye opptjeningssystemet innføres gradvis avhengig av fødselsår. Personer født i 1953 eller tidligere får beholde det gamle systemet fullt ut, mens personer født i 1963 eller senere får sine pensjonsrettigheter beregnet ut fra det nye systemet. De mellomliggende fødselskullene får sine pensjoner beregnet ut fra et vektet gjennomsnitt av begge regelverkene.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...