Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 5. juli

Det var ingen selvfølge at Norge skulle få et eget universitet, men i 1813 åpnet Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 5. juli det året begynte undervisningen. Bildet er fra 1906. Foto: Anders B. Wilse

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:35

1813

5. juli i 1813 starter undervisningen ved Universitetet i Oslo. Veien fram var lang og kronglete og skapte politiske bølger. Det var ingen selvfølge at Norge skulle få et eget - og et fullverdig - universitet. Danskekongen var ikke glad for tanken.

Ønsket kom allerede i 1661 fordi på 1600-tallet var en nødt til å ha en universitetseksamen får å kunne få stilling som prest eller jurist. Nordmenn måtte til Universitetet i København - og det opplevdes som diskriminerende. Det var få nordmenn som maktet det. Derfor var embedsmennene i Norge som oftest dansker - og de var ukjente med lokale norske forhold.

Både i 1772 og i 1794 forsøkte en å få etablert et eget norsk universitet. Det stoppet opp på grunn av manglende penger.

Det kongelige selskap for Norges vel - stiftet i 1809 - hadde etablering av et norsk universitet som en av sine hovedsaker. En landsomfattende innsamlingsaksjon ble satt i gang. En rekke av landets ledende borgere samlet inn økonomisk støtte til opprettelsen. Innsamlingen ble en suksess, og selskapet fikk inn nesten en million riksdaler - noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner i dagens verdi.

Dette førte til politiske problemer. Noen her i landet begynte å snakke med svenskene for å få til et eget universitet. Det fikk danskekongen nyss om og ba om et møte på slottet i København. Spørsmålet var om det skulle det reises sak mot de opprørske nordmennene som hadde begynt samtaler med svenskene? Var dette landssvik?

Til sist sa kong Frederik den 6 at Norge skulle kunne få opprette et universitet. Det var i 1811., men det skulle ikke være et fullverdig universitet med samtlige fakultet. Det var ikke godt nok for nordmennene. De slo i bordet med at de kunne skaffe nok penger. Til sist ble det enighet om at det skulle bygges et fullverdig universitet.

I 1813 åpnet Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania.

Året etter erklærte Norge seg som et selvstendig land og vedtok grunnloven.

Da Norge som følge av krigen i 1814 måtte inngå i personalunion med Sverige, ble det nye universitetet en nøkkelinstitusjon som bidro til akademisk og kulturell uavhengighet i unionen.

Mens Norge i de første tiårene opplevde tunge pengepolitiske problemer, framstod universitetet som et kraftsentrum i utviklingen av en norsk egendefinisjon, historieskrivning og strategier. Fra første stund ble de sentrale fagdisiplinene de "universelle" fag som naturforskning, medisin, filosofi og teologi, som ikke er særegne for hvert enkelt land. Men nordmennene fikk også politisk gjennomslag for professorater i mer nasjonalt og selvstendig orienterte fag som geografi, historie, språkstudier, økonomi og jus.

1908

5. juli i 1908 dør Jonas Lie - en av våre fire store forfattere. Sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, regnes han som en av de "fire store" i norsk litteratur.

Det var først og fremst som romanforfatter, at han var en nyskaper - både tematisk og formmessig. Han er sjødikteren framfor noen, men også den som innfører den impresjonistiske stilen. "Familien på Gilje" - som kom ut i 1883 - er eksempel på det. Sjødikteren skrev blant annet "Lodsen og hans hustru" - som kom i 1874.

I "Familien på Gilje" - som er en sosialt radikal familieroman - satte han problemer under debatt. Det gjorde han også i "Kommandørens døtre" - som kom i 1886. Kvinners stilling ble tatt opp. Han var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.

Lie var en mangfoldig forfatter - liberal og moderne - men også sterkt tradisjonsbundet.

I 1904 tildelte Kongen Jonas Lie storkors av St. Olavs Orden "for udmærket virksomhed som digter".

1979

5. juli i 1979 starter Alta-aksjonen. Demonstranter lenker seg sammen i protest mot kraftutbyggingen i Alta- og Kautokeino-vassdragene. De oppretter leir i Stilla - skaper en folkeaksjon - og stanser anleggsmaskinene.

Alta-konflikten var en politisk strid om kraftutbygging på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. En av konsekvensene var at bygda Masi - og kirken - ville bli lagt under vann. Dette var høyst kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beite for reindriftssamenes dyr. Konsesjonssøknaden - som ble levert i 1974 - omfattet ikke neddemming av Masi.

Folk ble klar over hva som egentlig skulle skje og i 1978 stiftes Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-kautokeinovassdraget. 16. januar året etter varsles det om sivil ulydighet på et møte i Alta.

5. juli i 1979 settes arbeidene i gang i Stilla. 40 politifolk stanses av rundt 150 demonstranter.

Fra 8. til 15. oktober i 1979 sultestreiker demonstranter foran Stortinget. Sultestreiken stoppet da statsminister Oddvar Nordli sa at "arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding".

Nyttår 1981 fjernes Stilla-leiren av 600 politifolk. 14. januar samme år arresteres rundt 800 demonstranter. 21. januar sultestreikes det både i Oslo og i Stockholm.

5. oktober samme år gjenopptas anleggsarbeidene ved Tverrelva. 8. desember i 1981 var siste aksjonsdag.

I mai 1987 sette alta-kraftverket i drift.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...