Akersposten

Dagen i dag, 5. januar

5. januar i 1885 dør Peter Chr. Asbjørnsen – eventyrsamler og forfatter og naturforsker.

Bjørg gir deg «Dagen i dag».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Helligtrekongersaften

I dag skulle det ikke arbeides - bare støpes helligtrekongerslys. Helligtrekongersaften er en kristen høytidsdag som feirer De hellige tre kongers komme på tolvte juledag - altså 5. januar.

De første kristne feiret Jesu fødsel på denne dagen, før en i 336 flyttet helligdagen til 25. desember.

Senere ble tidsrommet mellom 25. desember og 6. januar - helligtrekongersdag - en egen høytid, dodekahemeron.

Julen sluttet om kvelden 5. januar - helligtrekongersaften. Tradisjonelt er dette dagen en tenner juletreet for siste gang. I vår tid er skikken med å feire helligtrekongersaften nærmest utdødd i Nord-Europa, men den feires fremdeles i spansktalende land.

1813

5. januar i 1813 blir Danmark erklært bankerott. Statsbankerotten er den vanlige og folkelige betegnelse på pengereformen som ble innført i Danmark-Norge den 5. januar 1813.

Danmarks enorme utgifter i forbindelse med Napoleonskrigene medførte at staten fra 1807 lot trykke opp store mengder pengesedler - noe som førte til en inflasjon en ikke klarte å kontrollere. Myntenheten rigsdaler ble utstedt av den statseide kurantbanken. I 1813 var situasjonen blitt så uholdbar at nye grep måtte tas for å gjenopprette tilliten til pengene.

Pengereformen besto i at staten opprettet en ny bank - Rigsbanken. Fra 1818 Nationalbanken. Rigsbanken utstedte en ny valuta – rigsbankdaleren - som over en årrekke skulle erstatte kurantdaleren.

Ved reformen etter statsbankerotten i 1813 ble pengesedler lydende på rigsdaler kurant byttet om til rigsbankdaler i forholdet 6:1. Rigsbankdaleren ble som sølvmynt definert etter myntfoten 1 kølnersk mark fint sølv = 18½ rbd.

I de første årene etter statsbankerotten kunne ikke sedlene innløses til pari. Rigsbanksedlene var i kongeriket Danmark tvungent betalingsmiddel som rigsbankpenge navneværdi og som rigsbankpenge sølvværdi etter den noterte kurs fastsatt av Rigsbanken.

1. august 1813 ble bankkursen notert til 375 slik at 200 rbd. sølvverdi tilsvarte 375 rbd. navneverdi. Først fra 1845 var Nationalbankens sedler innløselige med sølvmynt til pari kurs.

1885

5. januar i 1885 dør Peter Chr. Asbjørnsen - eventyrsamler og forfatter og naturforsker.

Sammen med Jørgen Moe spilte Asbjørnsen en viktig rolle for den norske selvfølelsen på 1800-talet. Arbeidet med å samle, fortelle og gjendikte norske folkesagn og eventyr var med på å gi det norske folket røtter og en nasjonal identitet.

Asbjørnsen samlet eventyr og sagn fra midten av 1830-tallet. Samarbeidet med Jørgen Moe begynte i 1837. Resultatet av deres innsamlingsreiser ble fremlagt i «Norske folkeeventyr, samlede ved P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe» - utgitt heftevis fra desember 1841. Det var en begivenhet i norsk åndsliv. De høstet internasjonal anerkjennelse. Prinsippet var: Fortæl som Folket.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...