Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 4. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1906

4. september i 1906 seiler Roald Amundsen - som førstemann - gjennom Nordvestpassasjen med skuta "Gjøa".

Fra det 15. århundre til det 20. århundre sendte mange europeiske land ut ekspedisjoner for å finne passasjen for å etablere en raskere handelsrute til Asia. Det var på leting etter denne passasjen at mesteparten av den nordamerikanske øst- og vestkysten ble oppdaget og kartlagt.

I 1539 sendte Hernán Cortés en ekspedisjon under ledelse av Francisco de Ulloa - som skulle seile langs dagens Baja California for å finne passasjen. 8. august i 1585 kom den engelske oppdageren John Davis fram til Cumberland Sound på Baffin Island. I 1609 seilte Henry Hudson opp Hudsonelva for å lete etter passasjen. Hudson var senere involvert i oppdagelsesferder til Nord-Canada - og oppdaget Hudsonbukta.

Jens Munk prøvde i 1620, - på oppdrag fra Christian IV - å finne Nordvestpassasjen. Han kom ikke lengre enn Hudson Bay.

I 1845 forsøkte en velutstyrt britisk ekspedisjon - ledet av Sir John Franklin - å bryte seg vei igjennom isen ifra Baffinbukta til Beauforthavet. Da ekspedisjonen ikke returnerte ble det organisert et utall redningsekspedisjoner. Det var disse ekspedisjonene som kartla større deler av passasjen.

Den første til å seile hele passasjen var som sagt Roald Amundsen. Han hadde kastet anker i 1903 - akkurat i tide for å unngå hissige kreditorer som ville stoppe ekspedisjonen. Reisen ble gjennomført på tre år med den lille ombygde fiskebåten "Gjøa".

Den ekstreme tidsbruken hadde sin årsak i at han valgte en rute som var kommersielt upraktisk for gjennomfarten. I tillegg var passasjen tidvis meget grunn.

"Gjøa" - en 70 fot store jakta - ble bygd i 1872 i Jørafjero i Rosendal av Knut Johannesson Skaala (Jøra-Knuten). Den ble de første 28 årene brukt i fiskeriene - før Amundsen kjøpte den i 1901 for bruk i arktiske ekspedisjoner. De siste 18 årene før Amundsen kjøpte den, var "Gjøa" i ishavsskipperen Hans Christian Johannesens eie.

Skipet ble senere kjøpt av et norsk-amerikansk samfunn og donert til San Francisco by i 1909. Der ble den stilt ut i Golden Gate Park.

I 1972 ble "Gjøa" brakt tilbake til Norge og er i dag plassert i et eget bygg på Frammuseet på Bygdøy i Oslo.

1933

4. september i 1933 blir Kristelig folkeparti stiftet på Bibelskolen i Bergen. KrF er et kristendemokratisk parti - og ble stiftet som en reaksjon på tiltagende sekularisering i samfunnet.

Partiet kaller seg et sentrumsparti bygd på et kristent livssyn. Selv om det ofte omtales som et borgerlig parti - foretrekker partiet selv betegnelsen "ikke-sosialistisk".

Fra 2019 deltar partiet i Erna Solbergs regjering - som er åttende gang partiet er med i en norsk regjering. Partiet har fire statsråder: barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, landbruksminister Olaug Bollestad, samferdselsminister Knut Arild Hareide og utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

Kristelig Folkeparti har hatt størst oppslutning i lavkirkelige miljøer på Sør- og Vestlandet. Partiet fikk først sitt gjennombrudd da det stilte til valg som landsdekkende parti i 1945. Det beste valget for partiet var stortingsvalget i 1997 - da partiet fikk 13,7 prosent av stemmene.

For få år siden var det stor strid i partiet om i hvilken retning partiet skulle gå - gå mot høyre eller venstre. Partileder Knut Arild Hareide kjempet for en tilnærming til Arbeiderpartiet. Hareide mente at KrF og FrP sto for langt fra hverandre og ønsket ikke å regjere sammen med dem.

Nestlederne Kjell Inge Robstad og Olaug Bollestad kjempet for å søke samarbeid med Høyre. Hareide tapte kampen - og valgte å gå av både som partileder og som parlamentarisk leder. Han ønsket heller ikke å ta gjenvalg til Stortinget i 2021.

Derfor var det overraskende at han takket ja til å bli statsråd i 2020 - men det var etter at Fremskrittspartiet var ute av regjeringen.

1998

4. september i 1998 grunnlegges Google - et amerikansk teknologiselskap som driver flere internettjenester. Hovedsakelig innen reklame, nettsøk, nettskyen og programvare. De fleste inntektene til selskapet kommer fra AdWords - en reklametjeneste som plasserer reklame rundt Googles søkeresultater.

Google ble grunnlagt av Larry Page og Sergey Brin mens de var studenter ved Stanford University. Sammen eier de rundt 14 prosent av aksjene i selskapet direkte - og kontrollerer rundt 56 prosent av dem gjennom bruk av preferanseaksjer.

Google ble offisielt et privat firma 4. september 1998. Selskapet ble børsnotert 19. august 2004 - og flyttet samtidig til sitt nye hovedkontor i Mountain View i California, og ga hovedkontoret kallenavnet Googleplex.

I august 2015 kunngjorde Google planene sine om å omorganisere selskapet, slik at selve Google ville bli et datterselskap av Alphabet. Omorganiseringen fant sted 2. oktober 2015 - hvilket gjorde Google Alphabets største datterselskap, i tillegg til at det Alphabet ble morselskapet for Googles interesser på internett.

Googles raske vekst siden det ble grunnlagt har ført til at Google driver en rekke internettjenester, og har kjøpt opp flere andre selskap. Googles mest sentrale tjenester er søkemotoren Google Søk. Googles andre viktige tjenester inkluderer Google Dokumenter, et kontorsystem, Gmail, en e-posttjeneste, Google Drive, en nettskytjeneste, i tillegg til Google+, et sosialt nettverk.

Programmer utviklet av Google inkluderer Google Chrome, en nettleser, Google Photos, et program for organisering og redigering av bilder, og Google Hangouts - et program for sending av direktemeldinger og videosamtaler.

Selskapet leder også utviklingen av Android - et mobilt operativsystem - i tillegg til utviklingen av Chrome OS. Det er et operativsystem som består hovedsakelig av en nettleser - og er designet for en type datamaskiner kalt Chromebooks.

Google har siden også begynt å arbeide innen komminukasjonsteknologi, og har arbeidet sammen med elektronikkselskaper for å produsere Nexus-mobiltelefonene sine. Siden 2012 har de også arbeidet i Kansas City med Google Fiber - en bredbåndstjeneste som bringer fibernett til folks hjem.

Det er antatt at Google har mer enn en million servere i diverse data-sentere verden over per 2007. Google prosesserer også mer enn en milliard søk og rundt 24 petabyte brukerinformasjon hver dag per 2009. Per september 2016 er Googles hjemmeside verdens mest besøkte. Flere andre nettsider eid av Google - blant annet YouTube - er også å finne i listen over de 500 mest besøkte nettsidene på Alexas nettsider.

Googles eksistenserklæring helt fra det ble grunnlagt har vært "å organisere verdens informasjon og gjøre det universalt tilgjengelig og nyttig", mens selskapets uoffisielle motto er "Don't be evil" (norsk: ikke vær ond). Googles forpliktelse til en slik ideologi har siden blitt satt i tvil, siden noen av selskapets handlinger ser ut til å motsi selskapets grunnprinsipper.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...