Akersposten

Dagen i dag, 4. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1655

4. mars i 1655 blir Frederik Krag - dansk adelsmann og visestattholder i Norge – født.

Krag ble visestattholder i Norge under Den store nordiske krig. Historikeren Sverre Steen har ment at dette var et uheldig valg: Norges ledelse ble lite handlekraftig, og Krag var dårlig egnet for jobben: “... han var en jysk godseier, drikkfeldig og rå, som mente at han kunde behandle de norske bønder akkurat som de danske, men det gikk ikke”.

Krag var på sin side så fortørnet over de norske bøndene at han 1716 klaget til kongen over at de var så “obstinate, at de verken agte Foged, Amtmand, Stiftamtmand eller Vicestatholder, men hver efter sit Behag gjør, hvad dem lyster og godt finder formedelst den Myndighed Øvrigheden er betagen”.

1895

4. mars i 1895 dør Knud Knudsen - norsk lærer og språkforsker.

Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål - og han kalles derfor ofte «bokmålets far». Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper for fornorsking kom imidlertid først i 1907.

Knud Knudsen brant for at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Som lærer så han daglig hvor slitsomt det var for elevene å streve med dansk skriftspråk når de skulle lære seg å lese og skrive. Han mente løsningen ikke var å konstruere et nytt språk, men å revidere det som var i bruk - slik at det samsvarte med måten elevene snakket på.

Han ønsket å gradvis fornorske det dansk-norske språket til et eget norsk språk, basert på byfolkets og middelklassens dagligtale - og ga ut en tospråklig ordbok Unorsk og norsk i 1881. Knudsen gjorde imidlertid mer enn å liste opp alle de ordene han ikke likte. Det er det øvrige arbeidet som har resultert i den målformen som først ble kalt riksmål og som i dag kalles bokmål.

Den språknormen Knudsen lanserte, fikk stor betydning for våre største diktere. Både Ibsen og Bjørnson var enige med Knudsen - og begge fulgte hans råd når de skrev. Knudsen var redd for raske og store endringer. Han mente det var bedre å arbeide sakte og forsiktig - og at Aasen og landsmålstilhengerne var for brå i vendingen.

Det første offisielle vedtaket for norsk rettskriving ble gjort i 1862. Det var en godkjenning av de tre første punktene i Knudsens forslag fra 1845:

  • Fjerne stumme e-er.
  • Fjern dobbeltskriving av lange vokaler.
  • Fjern c, ch eller q for lyden k.
  • I tillegg ble det vedtatt å avskaffe ph for f.

1920

4. mars i 1920 blir Norge med i Folkeforbundet.

Folkeforbundet - også kjent som Nasjonenes Forbund - var en internasjonal organisasjon som ble grunnlagt 10. januar 1920 som en del av Versaillestraktaten. Organisasjonen ble grunnlagt i den hensikt å fremme nedrustning, ordne opp i uenigheter mellom ulike land og forbedre arbeids- og levevilkår blant verdens befolkning.

Opprettelsen var særlig motivert av blodbadet som fant sted under første verdenskrig. Selv om Forbundet mislyktes i å hindre andre verdenskrig, klarte det i varierende grad å håndtere mindre konflikter i 1920-årene. I 1923 fikk det Italia til å gi opp okkupasjonen av den greske øyen Korfu.

Folkeforbundet holdt sitt første møte 10. januar 1920 - og ratifiserte samtidig Versaillestraktaten. Offisielt endte det første verdenskrig.

Den første generalforsamlingen ble holdt i Genève 15. november 1920. Forbundet oppløste seg selv formelt 18. april 1946 og overførte sine målsettinger til De forente nasjoner.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er det eneste organet dannet av Folkeforbundet som fortsatt eksisterer.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...