1842

4. februar i 1842 blir Georg Brandes - dansk kritiker og litteraturforsker – født. Han hadde stor innflytelse på skandinavisk litteratur fra 1870-årene og fram til begynnelsen av det 20. århundre.

30 år gammel formulerte Brandes prinsippene for en ny realisme og naturalisme - der han fordømte den hyperestetiske skriving og fantasi i litteraturen. Ifølge Brandes bør litteratur formidle «frihetens store tanker og menneskehetens fremskritt». Hans litterære mål ble delt av mange forfattere - blant annet Henrik Ibsen.

Georg Brandes er blitt regnet som inspirasjonskilde for den venstreorienterte intellektuelle bevegelsen i mellomkrigstiden - den såkalte kulturradikalismen

Det var Brandes som i 1899 innførte ordet og begrepet «intellektuell» i dansk. Ellers mislikte han fremmedord, og han avsluttet forordet til Samlede skrifter med at «jeg tør sige, at det danske sprog i vore dage ikke har haft en mere trofast og agtpågivende elsker og dyrker» [enn han].

1912

4. februar i 1912 blir Ola Skjåk Bræk født på Eidsvoll. Han var bankmann og politiker og representerte Venstre.

Han var industriminister i Lars Korvalds regjering i perioden fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Som industriminister sto han sentralt i forhandlingene med EU om en handelsavtale og utformingen av norsk energipolitikk.

Bræk var varamedlem for Venstre fra Møre og Romsdal til Stortinget i perioden fra 1965-1969 og 1973-1977. Han var banksjef i Ålesunds nye Kreditbank og Sunnmørsbanken i perioden fra 1950 til 1979. Han var i 1950 landets yngste banksjef.

Han ivret for å bedre samferdselen på Nordvestlandet - blant annet med veianlegg Stranda-Hellesylt - fylkesvei 60 - og Sjøholt-Stordal - fylkesvei 650 - samt tunnel til Brattvåg. Hans viktigste tiltak var å få i stand bompengefinansiering av Herøybruene.

I 1976 ble han kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han var gift med fredsaktivisten Ingeborg Skjåk Bræk - født Wergeland. Han var far til tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk og professor i biokjemi Gudmund Skjåk-Bræk.

1981

4. februar i 1981 blir Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet Norges første kvinnelige statsminister - den åttende kvinnen i verden som blir statsminister.

Gro Harlem Brundtland er utdannet lege, men for svært mange er hun bare «Gro». Hun representerte Arbeiderpartiet og var statsminister i tre perioder. Først i åtte måneder i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996.

Brundtland var også den første kvinnelige leder av Arbeiderpartiet og leder av det som ble kalt verdens første kvinneregjering. Hun sto i spissen for en modernisering av Arbeiderpartiet og en markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen. Brundtland ledet også arbeidet med å gjøre Norge til en del av EUs indre marked – gjennom EØS-avtalen – og hun ledet forhandlingene med EU om medlemskapsavtalen som ble stemt ned i folkeavstemningen i 1994.

Internasjonalt er hun best kjent for å ha vært leder for Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1983-1987) - som blant annet gjorde begrepet bærekraftig utvikling kjent. Hun var leder for -WHO - fra 1998 til 2003.

Når det i det politiske ordskiftet snakkes om fordeler ved mindretallsstyre - i motsetning til en situasjon med flertallsregjering - er det Gro Harlem Brundtlands regjeringsperioder det oftest refereres til. Med unntak av den korte statsministerperioden i 1981, hadde Gro Harlem Brundtland aldri et fast flertall bak seg i Stortinget. Hun søkte støtte for regjeringens politikk fra ulike partier i ulike saker. Støtte til statsbudsjettene fikk hun som oftest fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti - mens hun i spørsmålet om EU-tilpasning og markedsretting av offentlig sektor hentet støtte fra Høyre og Frp.

Det er det Brundtland gjorde med støtte fra høyresiden som er blitt stående som et av hennes politiske kjennetegn. Hun startet arbeidet med å la statsselskaper og departementsstyrte institusjoner få mer handlefrihet ved å bli selvstendige foretak eller statlig eide aksjeselskap. Denne fristillingen gikk hånd i hånd med introduseringen av nye målstyringprinsipper i forvaltningen. I ettertid er utviklingen blitt omtalt under merkelappene «markedsretting» og «New Public Management».

Innlemmingen av Norge i EUs indre marked, skjedde også med støtte fra høyresiden. Noen vil mene at det trolig er det som står igjen som Gro Harlem Brundtlands største verk. Tidlig så hun at EUs beslutning om å opprette det indre marked, også ville få stor betydning for Norge. Kort tid etter at hun med statsminister i 1986, sendte hun beskjed til forvaltningen om at nye loiver skulle harmoniseres med reglene i det indre marked.

Hun opprettet kontakt med EU-kommisjonens leder Jacques Delors – som veldig gjerne ville innlemme det daværende EFTA i EUs indre marked. Sammen ledet de an i arbeidet med å utvikle Europeiske økonomiske samarbeidsorganet EØS.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon