Statsminister Kåre Willoch (th) på offisielt besøk i USA hos president Ronald Reagan i det hvite hus. Reagan ble hardt skadet i et attentat 30. mars 1881. Foto: UPI / NTB
30. mars i 1867 kjøper USA Alaska av det russiske riket. Kjøpesum: 7,2 millioner amerikanske dollar – det vil si 4,74 dollar per kvadratkilometer.
Russland ønsket å selge territoriet av frykt for at det ville bli beslaglagt om det brøt ut krig med Storbritannia. 1.518.800 kvadratkilometer ble lagt til amerikansk territorium.
Russland hadde økonomiske problemer og fryktet en krig med Storbritannia. De var redde for at de kunne miste Alaska uten å få noe igjen for det. Derfor besluttet Aleksander II av Russland at Alaska skulle selges. Han instruerte dermed at baron Eduard de Stoeckl skulle starte forhandlingene med amerikanerne. Forhandlingene startet i begynnelsen av mars 1867.
Forhandlingen resulterte i at traktaten ble underskrevet klokken 4 om morgenen den 30. mars. Arealet bidro sterkt til den territoriale ekspansjonen til USA.
Reaksjonene i USA etter kjøpet var blandet. Opinionen kalte det "Seward's Folly" fordi de mente at han hadde kommet dårlig ut av forhandlingene. Opinionen mente også at kjøpet var å "kaste bort" penger på å kjøpe et fjernt sted.
1925
30. mars i 1925 dør Rudolf Steiner, østerriksk filosof og grunnlegger av antroposofien.
Det finnes 32 steinerskoler i Norge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Med over 5000 elever og rundt 800 lærere. På verdensbasis er det over 1000 steinerskoler i 64 land, og med det er steinerskolen verdens største friskolebevegelse!
Antroposofi er en filosofisk bevegelse som ble grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofiens grunntanker kommer til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter – kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin. Målet er å skape livslang motivasjon for læring, gjennom engasjement, nysgjerrighet og undring. Elevene skal etter endt skolegang, kunne forholde seg til verden ut fra egen trygghet, selvstendige dømmekraft, levende kunnskaper og personlig initiativ.
Undertegnede begynte på Steinerskolen i 1954. Den gang holdt skolen til i nedlagte tyskerbrakker ved Smedstadammen – der administrasjonsbygget til Bydel Ullern og NAV i dag ligger.
1981
30. mars 1981 skjøt John Hinckley jr. USAs president Ronald Reagan. Presidenten var døden nær da han kom til sykehuset, men ble stabilisert og utskrevet i april. Også tre andre ble såret, men overlevde.
Hinckley skal ha vært fiksert på skuespillerinnen Jodie Foster, og var i tvungen behandling fram til 2016.
John Hinckley jr. ble besatt av Jodie Foster etter å ha sett henne i Taxisjåføren (1976), der en forstyrret mann planlegger å drepe en presidentkandidat for å imponere en kvinne. Han forfulgte henne mens hun studerte på Yale University i New Haven - og sendte kjærlighetsbrev og ringte henne på telefonen.
Foster ble ubekvem med situasjonen, og viste brevene til dekanen sin, som igjen ga de videre til politidepartementet ved Yale. De forsøkte å oppspore Hinckley - men mislyktes.
30. mars 1981 forsøkte han å snikmyrde USAs president Ronald Reagan. Hinckley har sagt at motivet var å imponere Foster - og han trodde at drapet ville få henne til å erkjenne kjærligheten sin til ham.
Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funksjonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
Enkle data om hvilke artikler du har lest og hvor mye av artiklene du leser. Dette brukes til å kunne forbedre vårt innhold og slettes hvis du sletter din brukerkonto.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
