Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 22. juni

Oljefondet har bursdag i dag.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.06.2020 kl 09:32

1949

22. juni i 1949 blir Meryl Streep født. Den eminente skuespilleren er blitt nominert til over 20 Oscar-priser - mer enn noen annen skuespiller. Hun er én av seks skuespillere, som har vunnet tre eller flere Oscar-priser. Hun vant beste kvinnelige birolle for Kramer mot Kramer (1979) og beste kvinnelige hovedrolle for Sofies valg (1982) og Jernkvinnen (2011).

Foruten Hjortejegeren, ble Streep også nominert for Den franske løytnantens kvinne (1981), Silkwood (1983), Mitt Afrika (1985), Jerngress (1987), Et skrik i mørket (1988), Hilsen fra Hollywood (1990), Broene i Madison County (1995), One True Thing (1998), Musikk fra hjertet (1999), Adaptation (2002), The Devil Wears Prada (2006), Doubt (2008), Julie & Julia (2009), Familien, August: Osage County (2013), Into the Woods (2014), Florence Foster Jenkins (2016) og The Post (2017).

Streep har blitt nominert til 31 Golden Globe-priser og vunnet åtte av dem. Hun har også vunnet to Screen Actors Guild Awards, en pris fra filmfestivalen i Cannes og to British Academy Film Awards, samt blitt nominert til fem Grammy Awards. I 2004 fikk hun en ærespris fra det amerikanske filminstituttet og i 2014 ble hun tildelt Presidentens frihetsmedalje. Streep ble også tildelt æresprisen Cecil B. DeMille Award under den 74. Golden Globe-utdelingen i januar 2017.

Meryl Streep - hennes fulle navn er Mary Louise "Meryl" Streep - vendte tilbake til teaterscenen i 2001. Da spilte hun i en ny oppsetning av Anton Tsjekhovs Måken.

I 2004 vant hun en ny Primetime Emmy Award for rolletolkningen i miniserien Angels in America (2003).

Flere kritikere har kommentert Streeps spillestil og hvordan den påvirker hennes motspillere. Streep har selv sagt at hun ikke har en spesiell spillemetode og at hun kun har en overfladisk kjennskap til ting hun lærte av ulike dramalærere. I filmprosjekter ønsker hun seg regissører som gir henne full kontroll over sin egen rolleskildring, og som gir henne tillatelse til å improvisere og lære av sine egne feil.

1950

22. juni i 1950 blir Helga Haugland Byfuglien født i Bergen. Hun var biskop av Borg fra 2005 og til 2011. Hun var preses fra 2011 og til januar 2020 - den første kvinnelige preses i Den norske kirke. Hun er den tredje kvinnelige biskop i Norge. Vigslingen foregikk 23. september i 2005.

Byfuglien var menighetsprest i Nidaros bispedømme fra 1978 til 1986 og i Ås prestegjeld i Borg fra 1986 til 1993. Fra 1993 til 1997 var Byfuglien stiftskapellan i Borg bispedømme. Hun var generalsekretær i Norges KFUK-KFUM da hun ble utnevnt til biskop i Borg av Kongen i statsråd den 23. september 2005. Hun ble vigslet og innsatt i embetet 11. desember 2005 i Fredrikstad domkirke.

Fra 2. mai 2006 til 1. juni 2007 var Byfuglien medlem av det regjeringsoppnevnte utvalget som vurderte de kristne formålsparagrafene i skolen og barnehagen - det såkalte Bostad-utvalget.

I januar 2020 ble Helga Haugland Byfuglien utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden "for sin fremragende samfunnsnyttige innsats."

1990

22. juni i 1990 blir Statens petroleumsfond opprettet. Fra 1. januar 2006 skiftet det navn til Statens pensjonsfond - Utland (SPU). Fondet omtales som regel som Oljefondet. Det ble opprettet som et finanspolitisk instrument for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter. Midlene skal plasseres i utlandet.

I oktober 2019 passerte fondet en markedsverdi på 10 000 milliarder kroner. Siden 2012 er fondet verdens største statseide fond. Fondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM) på vegne av Finansdepartementet.

Helt fra starten var det et viktig prinsipp at inntektene fra olje- og gassvirksomheten skulle brukes i et forsiktig tempo for ikke å skape ubalanse i norsk økonomi.

Fondets inntekter er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen som tilsvarer bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, det vil si dekning av det oljekorrigerte underskuddet.

Bruken av fondsmidlene over statsbudsjettet er siden 2001 regulert gjennom handlingsregelen.

I disse dager er oljefondet gjenstand for medias oppmerksomhet. Ikke på grunn av oljepengebruken under koronakrisen eller investeringer, men på grunn av ansettelse av ny leder. Den påtroppende sjefen Nicolai Tangen - som er hedgefondforvalter - er av sentralbanksjef Øystein Olsen blitt proklamert som ny sjef for Oljefondet. Han skal etterfølge Yngve Slyngstad som slutter. Han ønsker å lede satsingen på fornybar infrastruktur.

Om alt har gått riktig for seg i denne ansettelsesprosessen, blir nå gått etter i sømmene.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...