Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 30. juli

30. juli i 1974 signeres en fredsavtale for Kypros av utenriksministrene fra Storbritannia, Hellas og Tyrkia.

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.07.2020 kl 14:40

1914

30. juli i1914 gjær Tryggve Gran den første flyturen over Nordsjøen. Jens Tryggve Herman Gran var i tillegg fotballspiller, polarforsker og forfatter.

Fra 1910 til 1913 deltok han i Robert Scotts ekspedisjon til Antarktis.

30. juli 1914 fløy han - som den første - over Nordsjøen fra Cruden Bay i Skottland til Jæren i Norge i et Blériot-fly på 4 timer og 10 minutter.

Under første verdenskrig deltok Gran som flyger og offiser i fire år (RFC/RAF) i britisk tjeneste.

Gran var under andre verdenskrig medlem av Nasjonal Samling og ledet Statens seilflykontor i et halvt år.

Han ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt til 18 måneders fengsel - påstanden var to års fengsel Han slapp videre soning fordi han allerede hadde sittet 13 måneder i varetekt.

Etter Sydpolekspedisjonen lærte Gran å fly og tok sitt flysertifikat ved Louis Bleriots flyskole i Buc. Han var en av de første som utførte looping og ryggflyvning. Flyvningen var en bragd, på linje med Blériots flyvning over Den engelske kanal fire år tidligere.

Hendelsen skjedde imidlertid samtidig med utbruddet av Første verdenskrig - noe som førte til at Grans Nordsjø-flyvning fikk liten oppmerksomhet. Flyet er permanent utstilt i Norsk Teknisk Museum på Kjelsås i Oslo.

1974

30. juli i 1974 signeres en fredsavtale for Kypros av utenriksministrene fra Storbritannia, Hellas og Tyrkia.

I 1974 - som følge av vold mellom kypriotiske samfunn bestående av greskkyprioter og tyrkiske kyprioter - skjedde et forsøk på statskupp av greskkypriotiske nasjonalister og elementer fra den greske militærjuntaen med det mål å oppnå enosis - forening av Kypros med Hellas.

Dette førte til at det tyrkiske militæret okkuperte den nordlige delen av øya 20. juli 1974 - også kjent som Operasjon Fred i Kypros - for å beskytte de tyrkiske kypriotene. Tyrkisk militære ble igjen på øya etter våpenstillstanden - noe som praktisk førte til en deling av øya og som har vært et mål for Tyrkia siden 1955.

Volden mellom de etniske samfunnene og den påfølgende tyrkiske invasjonen førte til at 200.000 greskkyprioter måtte flytte fra nord til sør, mens tyrkisk kypriotene måtte flytte fra sør til nord - med etableringen av en adskilt tyrkisk kypriotisk politisk enhet i den nordlige delen av Kypros.

Disse hendelsene - og den påfølgende politiske situasjonen - er fortsatt en vedvarende tvist. Da jeg besøkte øya, fikk jeg inntrykk av at det er et ønske i befolkningen om at de to delene skal bli ett. Familier er splittet og bor på hver sin side av grensen - og det er vanskelig å besøke familie på den andre delen av øya.

1998

30. juli i 1998 dør Laila Schou Nilsen - 79 år gammel på Lanzarote. Hun var født 18. mars i 1919 i Bydel Vestre Aker. Sammen med to andre kvinner fra Oslo Skøiteklub - Undis Blikken og Synnøve Lie - var hun en av pionerene i norsk og internasjonalt hurtigløp for kvinner.

Hun tok i alt 101 NM-gull, hvorav 86 i tennis.

Hun representerte idrettsklubbene Grefsen Tennisklubb, Oslo Tennisklub og Njård - tennis - Grefsen IL - alpint og håndball - og Oslo Skøiteklub - skøyter.

Når det gjaldt skøyter, vant et uoffisielt verdensmesterskap for kvinner på Frogner stadion i 1935, bare 15 år gammel. Hun ble verdensmester i Davos i 1937 og i Oslo i 1938. Under VM i Davos 30. til 31. januar 1937, vant hun som syttenåring alle fire distanser og satte fire verdensrekorder (500 m, 1000 m, 3000 m og 5000 m). Rekorden på 500 m - 46,4 - sto helt til den ble sletta av Tamara Rylova på Medeo-banen i Alma Ata i 1955. Hun hadde også verdensrekord på 1500 m fram til 1950.

Nilsen ble norgesmester på skøyter i 1935, 1937, 1939 og 1940.

De personlige rekordene er:

  • 500 m - 46,4 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1955)
  • 1000 m - 1.38,8 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1951)
  • 1500 m - 2.38,1 (Oslo, 1937, verdensrekord frem til 1950)
  • 3000 m - 5.29,6 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949)
  • 5000 m - 9.28,3 (Davos, 1937, verdensrekord frem til 1949)

Ettersom skøyteløp for kvinner ikke var på OL-programmet i vinter-OL 1936, så 16-åringen seg om etter andre idretter hun kunne komme til OL i. Valget falt på alpint, der hun også hadde gode resultater nasjonalt - men ikke internasjonalt. Men intensiv trening like før OL ga resultater. Hun vant bronse i den alpine kombinasjonen - der hun vant utfordelen av konkurransen.

Fram til 15. februar 2018 var dette Norges eneste olympiske medalje i alpint for kvinner.

I NM vant hun den alpine kombinasjonen i 1939, 1946 og 1948. I tillegg vant hun gull i slalåm i 1939, 1947 og 1948; i utfor i 1939, 1940, 1946 og 1948.

Hun nøyde seg ikke med dette. Tennis er også en av idrettene hun konkurrere i. Mellom 1939 og 1961 vant hun single-klassen utendørs 13 ganger. 12 av disse seirene ga kongepokal - det ble ikke delt ut kongepokal i 1940. Sin første NM-tittel tok hun allerede i 1937, da hun vant i både dame-double og mixed-double. I tillegg til de individuelle titlene, vant Nilsen en rekke double- og mixed double-titler samt elleve lag-gull. I alt har hun 86 NM-titler i tennis.

Laila Schou Nilsen var også på det norske landslaget i håndball. Hun spilte tolv landskamper fra 1946 til 1957. Den siste landskampen ble spilt mot Danmark i København - der Nilsen samtidig deltok i det skandinaviske mesterskapet i tennis.

Med håndballaget til Grefsen IL var hun med på å ta fire NM-gull, 1946-1948 og 1951.

Om ikke dette var nok, Laila Schou Nilsen var også med i motorsport. Hun deltok fire ganger i Rally Monte-Carlo i årene fra 1961 til 1964.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...