Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 3. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1819

3. juni i 1819 blir Magdalene Thoresen - egentlig Anna Magdalene Thoresen - født i Fredericia i Danmark. Hun var en dansk-norsk forfatter. Gjennom ekteskap med den 17 år eldre Hans Conrad Thoresen ble hun stemor til Suzannah Ibsen - som var gift med Henrik Ibsen.

Året etter at hun giftet seg, fulgte hun mannen til Bergen hvor hun fortsatte sin kunstneriske utvikling. I årene fra 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Bergen et kulturelt sentrum. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 og Ibsen ble gift med Suzannah to år etter - tre dager etter Hans Conrad Thoresens begravelse.

I 1850-årene var hun midt oppe i den nasjonale bevegelsen i Bergen. Hun var med på å grunnlegge Det norske Theater i 1850, hun skrev teaterkritikk for Bergenske Blade og hun skrev anonyme skuespill til teatret. Fire av dem ble oppført. Hun kom til å stå både Ibsen og Bjørnson nær - Ibsen ble gift med stedatteren hennes Suzannah. Bjørnson hjalp henne med å bringe sine første dikt ut for offentligheten. Thoresen var modell for Bjørnstjerne Bjørnsons "Leonarda" og for Henrik Ibsens "Fruen fra havet".

Som forfatter skriver hun i den norsk-romantiske stil, som Bjørnson i hans bondefortellinger. Thoresen og Bjørnson skal ha vært tiltrukket av hverandre og hun ble svært skuffet da Bjørnson ble forlovet med Karoline Reimers. Novellen "Min Bedstemoders Fortælling" skildrer forholdet mellom en enke i 30-årene og en yngre mann - Bjørnson følte seg utlevert og brøt med henne.

På hennes eldre dager skrev Bjørnstjerne Bjørnson et dikt til henne - og at all hennes lidenskap, strid og lidelse var blitt til visdom og hjertevarme.

I 1891 bevilget den danske riksdag henne 800 kr årlig. I 1899 fikk hun av kong Oscar belønningmedaljen i gull for sitt bidrag til litteraturen og av kong Christian IX fortjenstmedaljen i gull.

1924

3. juni i 1924 blir Ingrid Espelid Hovig - Fjernsynskjøkkenets mor - født. Hun var programleder for over 300 episoder gjennom 34 år - fra 1964 til 1998. Det gjorde henne til landets mest kjente TV-personlighet. Og til et av de aller første kjente TV-ansiktene fordi allerede torsdag 22. mars i 1956 - mens fjernsynet ennå hadde prøvesendinger - tilberedte hun sild og silderettet for seerne.

Hovig - som i utgangspunktet var husstellærer - var den mest innflytelsesrike formidler av kosthold og av at mat er kultur. Med seg i programmene hadde hun ofte profilerte gjester. Hovig var ofte å se i tospann med ernæringsfysiolog Kaare Norum.

Hun hadde som mål å vise mattradisjoner fra alle landsdelene og hun introduserte også internasjonale matretter - og det ofte flere tiår før rettene ble utbredt i Norge. Hun har gitt ut flere kokebøker og bøker om kosthold - og solgt i flere hundre tusen eksemplarer.

Hovigs mest berømte uttrykk er "ja, så har vi juksa litt". Dette ble opprinnelig ikke skapt av Hovig, men stammer fra en parodi på Fjernsynskjøkkenet som Trond Kirkvaag lagde i 1973. Fjernsynskjøkkenets produsent syntes uttrykket var så artig at Hovig tok det i bruk fast i programmet deretter.

Hovig mottok en rekke priser i Norge og internasjonalt for folkeopplysning for mat og ernæring og ble i 1994 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun har mottatt mer enn 10 priser.

I 2018 ble et auditorium ved Oslomet - storbyuniversitetet - gitt navnet Ingrid Espelid Hovigs auditorium.

Foruten Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris - som har vært delt ut siden 1994 - deles det ut et stipend i navnet - Ingrid Espelid Hovigs stipend - til de tre fremste deltagerne i konkurransen "Årets kokk".

1992

3. juni i 1992 åpner Riokonferansen i Brasil - verdens største miljøtoppmøte. 178 land deltok med 118 statsoverhoder. Omkring 2.400 representanter fra ikke-statlige organisasjoner deltok med ca. 17.000 delegater ved parallelle NGO forum.

Rio-konferansen - United Nations Conference on Environment and Development - også kjent som Earth Summit, var en stor konferanse i FN-regi som ble avholdt i Rio de Janeiro fra 3. til 14. juni 1992.

Saker som ble diskutert var blant annet produksjon av giftige komponenter - slik som bly i bensin eller giftig avfall. Alternative energikilder for å erstatte bruken av fossilt brensel - som knyttes til klimaendringer. Ny satsing på offentlig kommunikasjon og problemene med mangelen på vann.

Konferansen vedtok Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21.

Klimakonvensjonen - er en internasjonal traktat som har til hensikt å begrense de globale utslippene av klimagasser. Konvensjonen ble utarbeidet under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Den ble åpnet for undertegning 9. mai 1992, og trådte i kraft 21. mars 1994.

Norge signerte konvensjonen 4. juni 1992, og den ble ratifisert ved kongelig resolusjon 11. juni 1993.

Konvensjonen om biologisk mangfold har tre siktemål. Bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologiske ressurser, og rettferdig fordeling av genetiske ressurser.

Konvensjonen - som Norge undertegnet i 1993 - betraktes som et sentralt dokument for prinsippet om bærekraftig utvikling.

Agenda 21 er en handlingsplan. Planen er en utfordring til alle verdens lokalsamfunn om å handle lokalt - til å lage sin "Lokal Agenda 21" handlingsplan. Dette er et svært vanlig emne i samfunnsfag i skolen.

Agenda 21 ble videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen - en avtale mellom kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og lokalsamfunn. Målet er å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Avtalen ble utformet på landskonferansen i Fredrikstad - 9. til 11. februar i 1998 - om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...