Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 3. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.07.2020 kl 09:35

1767

3. juli i 1767 kommer Adresseavisen ut. Den dagen utgis den første utgave av "Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger". Avisen får i 1927 navnet Adresseavisen.

Adresseavisen, ofte bare kalt Adressa, er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer.

Norges første avis - Norske Intelligenz-Seddeler - ble grunnlagt i Christiania i 1763, den andre i Bergen i 1765, og den tredje i Trondheim i 1767. Adresseavisen er den eneste av disse aviser som fortsatt kommer ut, og er således landets eldste nålevende avis.

I 1890 ble formatet øket og avisen utgitt alle dager som aftenavis, inntil den i 1919 gikk over til morgenavis.

I 1927 ble Harald Torp ansatt som sjefredaktør. Avisen ble ved Torps ansettelse en av landets best redigerte aviser, og fikk en stadig større utbredelse også ut over fylkets grenser. Etter hvert som økonomien tilsa det, ble det innkjøpt noen av de mest moderne og avanserte maskiner etter datidens krav.

Fra 1941 - og resten av den annen verdenskrig - var avisen satt under kommisarisk ledelse fra nazistene. Den redaksjonelle ledelsen ble avsatt og til tider satt arrestert. Med redaktør fra Nasjonal Samling utkom avisen også resten av okkupasjonstiden - og ble blant folk ansett som "mindre ille" enn Dagsposten, som var offisielt organ for Nasjonal Samling.

Da freden kom i 1945, kom de avsatte lederne tilbake og gjenopptok sitt arbeid.

I oktober 1973 gikk Adresseavisen over til full fotosats- og offset-produksjon.

1948

3. juli i 1948 sier Stortinget ja til Marshall-hjelpen.

Marshallplanen - også kalt Marshallhjelpen - var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig. Planen ble vedtatt av Kongressen i USA i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren George C. Marshall - initiativtaker til planen.

Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 14 milliarder dollar. Den er ansett som avgjørende for gjenoppbyggingen av Europa i årene etter andre verdenskrig.

Planen ble lansert av Marshall i en tale ved Harvard University 5. juni 1947. Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som Marshallplanen. Hele Europa - i tillegg til Sovjetunionen - fikk tilbud om hjelpen. Den innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på fote mot at de åpnet for mer frihandel. Med unntak av Spania og Finland takket alle de vestlige landene ja til støtten. Sovjetunionen sa nei. I tillegg nektet alle de østeuropeiske landene å motta støtten.

Det var totalt 18 land som sluttet seg til Marshallplanen; Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Trieste, Nederland, Belgia, Luxembourg, Østerrike, Danmark, Norge, Hellas, Sverige, Sveits, Tyrkia, Irland, Portugal og Island.

Over de neste 20 årene opplevde mange land i Vest-Europa en enestående vekst og gode konjunkturer. I løpet av de første fire årene steg industriproduksjonen med over 35 prosent, og jordbruksproduksjonen overgikk betraktelig det den hadde vært før krigen. Fattigdommen og hungersnøden som hadde preget landene før krigen, var nå vekk.

De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske. Nødhjelpen bidro til at nasjonene i Vest-Europa kunne ha en mildere rasjonering, redusere misnøyen og å bringe politisk stabilitet. Den kommunistiske innflytelsen ble i sterk grad redusert. Gjennom hele regionen mistet kommunistpartiene popularitet.

1947

3. juli i 1947 blir Grethe Kausland født. Allerede som barn, ble jenta fra Horten, kjent under artistnavnet "lille Grethe". Bare åtte år gammel gjorde hun sin første plateinnspilling. Bakgrunnen for det var at hun vant en radioroverført amatørkonkurranse. Sangen var "Teddyen min" - og solgte over 100 000 eksemplarer. Tekst og melodi var det Åsta Hjelm som hadde laget.

"Cowboyhelten" - "Einar, du er min aller beste venn!" - er også blant hennes mest kjente. Innen hun fylte tolv hadde barnestjernen sunget inn tolv grammofonplater.

Hun hadde hovedrollen i Ivo Caprinos første spillefilm Ugler i mosen fra 1959, og spilte også i enkelte av de danske familiefilmene om Far til fire.

I 1964 reiste Kausland Norge rundt sammen med Jens Book-Jenssen, Kurt Foss, Reidar Bø, Torhild Lindahl, Ivar Medaas, Herman Berthelsen og trekkspilleren Olav Wernersen på revyturnén Pop alt i hop.

Kausland hadde i mange år et nært samarbeid med revygruppen Dizzie Tunes og spilte inn flere spillefilmer og TV-serier. Sammen med Dizzie Tunes representerte hun også Norge flere ganger i Montreux - og vant blant annet både gullrosen og bronserosen.

I 1972 representerte Kausland Norge i Eurovision Song Contest med sangen "Småting" sammen med Benny Borg. Samme år opptrådte hun sammen med Eva Rydberg i Lennart Hylands norsk-svenske "hōrna" Morokul som duoen Evagrethe. Hun fikk prisen for beste kvinnelige artist under Spellemannprisen 1978 for disco-albumet A Taste of....

Kausland gjorde seg også bemerket i både Norge og Sverige med sine imitasjoner, blant annet av Sammy Davis jr., Diana Ross, Lill Lindfors, Dag Frøland, Tina Turner og Billie Holiday.

Sommeren 2007 skulle Kausland sette opp kabareten "Kauspaus" sammen med Ole Paus, men forestillingen måtte avlyses på grunn av kreftsykdommen.

I november 2008 - ett år etter hennes død - ble Kauslands eneste jazzplate Jazz My Way utgitt. Denne platen ble utgitt som en hyllest til Kauslands store jazztalent.

Kausland har mottatt en rekke utmerkelser for sin scenekunst i Norge. Foruten Spellemannprisen, har hun blant annet fått Telemarks Gledespreders pris, Leonardstatuetten -1991 - og Leif Justers ærespris - 1985. Hun ble utnevnt som æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund i 2007, og har mottatt Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris. Hun ble tildelt hedersprisen under Komiprisen 2004.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...