Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 3. august

Portrett av Christofer Columbus malt av Sebastiano del Piombo.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1492

3. august i 1492 drar Christofer Columbus fra Palos med tre skip - "Santa Maria", "Niña" og "Pinta" - på sin første reise over Atlanterhavet. Christofer Columbus var opprinnelig en italiensk oppdagelsesreisende og handelsmann. Han var mest sannsynlig fra Genova i Italia - og navnet hans er Cristoforo Colombo på italiensk. Columbus er en latinsk variant av Colombo og Cristóbal Colón på spansk.

Han krysset Atlanterhavet, og nådde Amerika i 1492 under kastiljansk flagg - en del av Spania. Dette var egentlig et forsøk på å nå India - derav navnet "indianere".

Columbus kalte seg guvernør over de områdene han fant - etter avtale med det spanske kongehuset. Selv om mange anså ham for å være en utmerket sjøfarer og navigatør, var det mange i hans samtid som så på ham som en dårlig administrator. Han ble fratatt guvernørtittelen i 1500.

Columbus er en kontroversiell historisk person. Mange mener han indirekte er ansvarlig for at millioner av innfødte døde. Europeerne utnyttet de innfødte amerikanerne - og startet opp med slaveriet på De vestindiske øyer.

Andre gir ham æren for å være startskuddet for den geografiske utbredelsen og videreutviklingen av den vestlige kultur.

Mange regner ham for å ha oppdaget Amerika - siden han åpnet sjøruten til det nye kontinentet. I dag anser en at Leiv Eiriksson var den første europeer i Amerika - omkring år 1000. Da reiste han for å finne det landet Bjarne Herjolvsson hadde sett i vest.

Men det var først da italieneren Amerigo Vespucci - etter en ekspedisjon til Brasil i 1500-1501 - berettet om sin reise, at Europa ble klar over at et nytt kontinent var oppdaget. Kontinentet ble gitt navnet Amerika i 1507 for å hedre Amerigo Vespucci - som ble sett på som den egentlige oppdageren.

Jeg kan ikke si at jeg husker å ha hørt om denne italieneren - som ga kontinentet navn - den gang jeg gikk på skolen. Jeg må trolig ha sovet i timen.

1901

3. august i 1901 dør David Andersen - grunnleggeren av David-Andersen AS. Den norske gullsmeden - født og oppvokst på Østre Toten - begynte i lære hos gullsmed Jacob Tostrup i Christiania.

Sin første utenlandsreise tok han etter endt utdannelse. I 1864 til 1865 reiste han til Preussen og Østerrike. På grunn av krig dro han så til Stockholm sommeren 1866. Samme år vendte han tilbake til Christiania for arbeide for Jacob Tostrup.

I 1869 fikk David Andersen Statens reisestipend for å lære seg metallstøpning i London og Paris. Her ble han i sju år. I London giftet han seg med Sophia Gott i 1873. I 1876 flyttet familien til Norge - og David Andersen startet sin egen gullsmedforretning i Christiania.

De første årene var vanskelige for firmaet. I løpet av 1880- og 1890-årene opplevde bedriften stor vekst.

To måneder etter firmaets 25-årsjubileum døde David Andersen - 58 år gammel.

1948

3. august i 1948 får kong Haakon VII kongeskipet "Norge" i forsinket 75-årsgave av det norske folk.

Da den danske prins Carl forhandlet med norske diplomater om å la seg krone som norsk konge, ble han lovet "en yacht utrustet til bruk når han måtte ønske". Men den norske statens økonomi tillot ikke det etter unionsoppløsningen.

Etter kongens eksil under den annen verdenskrig kom spørsmålet opp og en innsamling til en folkegave ble startet. I juli 1947 ble den britiske motoryachten "Philante" kjøpt for 1,5 millioner kroner. I forbindelse med innkjøpet ble det bygget en egen dokk på Karljohansvern i Horten - spesielt tilpasset Kongeskipet.

Skipet er bygget av Thomas Sopwith - en av Storbritannias fremste flykonstruktører. Det ble sjøsatt i 1937 som "Philante" og det ble brukt av Sopwith som moderfartøy for seilbåter under hans forsøk på å vinne America's Cup.

Da krigen brøt ut ble fartøyet rekvirert av myndighetene og seilte som eskortefartøy for den britiske marine.

7. mars 1985 brant skipet mens det lå til reparasjon i steindokken i Horten. Skipet ble da fullstendig restaurert og delvis fornyet. Blant annet ble broen byttet ut. Den gamle ble bygget inn i en av Kongsberg Gruppens bygninger. Fra den gamle broen ser en over til dokken der skipet ble restaurert.

Skipet er bemannet med mannskap fra Sjøforsvaret. Total besetning er 18 befal og 36 vernepliktige. KS "Norge" henter hovedtyngden av sitt vernepliktige mannskap fra rekruttskolen KNM Harald Hårfagre i slutten av februar. Etter oppussing og oppøving åpner sesongen i mai ved Kongens embarkering. Kongeskipet seiler etter Kongens behov - mye knyttet opp mot Kongens store seilerinteresse.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...