Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 29. september

29. september i 2004 bifaller kontroll- og konstitusjonskomiteen - mot en stemme - grunnlovsforslaget om oppheving av inndelingen av Stortinget i Odelsting og Lagting.

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

29. september - Mikkelsmess

Mikkelsmess er en religiøs høytidsdag til minne om erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Rundt år 380 e.Kr. ble det - på denne dato - innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i Frygia - nå i Tyrkia.

I Den katolske kirke er Mikkelsmess også til ære for de to andre erkeengler - Gabriel og Raphael. I Den anglikanske kirke avholdes Mikkelsmess til ære for alle engler. Den ortodokse kirke feirer erkeengelen Mikael og alle englene den 8. november.

Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1770. Den ble likevel feiret i lang tid etter nedleggelsen - da de katolske tradisjoner satt godt - og datoen markerte en frist for innhøsting og innhenting av buskap - derav navnet buferdsdag.

I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer - og de som ikke brygget til Mikkelsmess - risikerte straff. Det kunne ofte gis de fattige på Mikkelsmess - det såkalte "Mikjals-korn" - og høsttakkefesten ble feiret med et Mikkelsgilde eller kanskje nøyde en seg med en spesiell "Mikjåls-kake".

Primstaven markerte dagen med en vekt - Mikaels vanligste attributt. Vekten skulle etter kristen tradisjon veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden. Det kunne også være engelens blåseinstrumentet lur.

I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker. Fra 1999 er Mikkelsmess gjeninnført i Den norske kirke som valgfritt. Flere menigheter har siden avholdt konferanser og festivaler tilegnet Mikkelsmess. I Kristensamfundet og steinerskolene er Mikaelsfest en viktig høytid.

1687

29. september i 1687 trer Christian 5.s norske lov i kraft. Loven ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft på Mikkelsdag 29. setember.

Christian 5.s Norske Lov baserte seg på Danske Lov - men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser. Det norske forarbeidet hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene - men først i 1680 kom en lovkommisjon i gang.

Norske Lov inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov - særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.

Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604 - som i det store og hele var basert på oversettelse av det norske middelalderlovverket.

En måtte være under ti år før alder virket formildende. Så sent som i 1875 ble den tolv år gamle Andrea Eliasdatter Fedje dømt til fem års straffarbeid for mord - etter å ha druknet en tre år gammel jente i et myrhull i Masfjorden.

2004

29. september i 2004 bifaller kontroll- og konstitusjonskomiteen - mot en stemme - grunnlovsforslaget om oppheving av inndelingen av Stortinget i Odelsting og Lagting. Det innebærer en ny prosedyre for lovsaker. Nå skal lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum.

Odelstinget var den ene av Stortingets to avdelinger mellom 1814 og 2009. Med delingen i Odelstinget og Lagtinget var Stortinget fram til 2009 organisert som et tokammersystem i motsetning til dagens ettkammersystem.

Odelstinget bestod av 3/4 av Stortingets medlemmer. Resten av stortingsrepresentantene utgjorde Lagtinget. Odelstinget hadde sine møter i stortingssalen.

Etter Grunnlovens paragraf 76 hadde bare regjeringen og Odelstingets medlemmer rett til å fremme lovforslag. Lagtingsmedlemmene hadde ikke forslagsrett. I praksis kom lovforslag vanligvis fra regjeringen i form av en Odelstingsproposisjon (Ot.prp.).

Odelstinget hadde også som oppgave å reise tiltale i saker for Riksretten.

På Riksforsamlingen i 1814 var det uenighet blant representantene om Stortinget skulle deles i to avdelinger eller ikke. Tilhengerne - med Christian Magnus Falsen i spissen - mente en deling ville sikre grundig overveielse av lovene og motvirke særinteresser og radikalisme.

Motstanderne mente at et særskilt andrekammer - som Senatet i USA eller House of Lords i Storbritannia - ikke var nødvendig eller passet i et egalitært samfunn som det norske.

Resultatet ble et kompromiss - som i praksis var et ettkammersystem forkledd som tokammersystem. Stortinget ble formelt delt i to avdelinger, men disse ble ikke valgt i forskjellige valg eller fra ulike samfunnsgrupper slik som i USA og Storbritannia.

Lagtinget ble dermed ikke den modererende eliteforsamlingen som tilhengerne så for seg. Dessuten ble det bestemt at ved uenighet mellom Odelstinget og Lagtinget, skulle Stortinget i plenum vedta lovforslaget med 2/3 flertall. Siden Odelstinget utgjorde 3/4 av Stortingets medlemmer, kunne et stort flertall på Odelstinget i teorien overstyre Lagtinget.

Lagtingets sammensetning og begrensede fullmakter gjorde at Odelstinget ble den sentrale politiske arenaen. Etter at Norge på slutten av 1800-tallet fikk et system med parlamentarisme og politiske partier - ble det dessuten vanlig å gi Odelstinget og Lagtinget samme forholdmessige partisammensetning som Stortinget.

Etter dette forekom det i praksis ytterst sjelden at de to tingene var uenige. Delingen i Odelsting og Lagting ble derfor overflødig. Erkjennelsen av dette førte til et grunnlovsvedtak 20. februar 2007 om å avskaffe begge ting og la lover bli vedtatt av Stortinget i plenum.

Den gamle ordningen ble imidlertid beholdt ut den stortingsperioden en da var inne i - slik at endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...