Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 29. oktober

Rjukanfossen. Foto: Bjørg Duve

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1659

29. oktober i 1659 finner Øresundslaget sted. Styrker fra Nederland og Danmark-Norge bryter den svenske sjøblokaden av København.

I grålysningen den 29. oktober lettet nederlenderne anker, i en fordelaktig og kraftig nordvestlig vind. Meningen var å gå rett inn til København. Karl X Gustav bivånet det hele fra Kronborg. Han hadde håpet at nederlenderne i siste øyeblikk ville snu og ta parti med svenskene, og at de ville hilse Kronborg med salutt. Så skjedde ikke, nederlenderne holdt seg tett opptil den skånske kysten og vekslet en kortvarig ild med festningen ved Helsingborg. Ved åttetiden nærmet de seg den svenske flåten.

Den nederlandske admiralen - Jacob Obdam - hadde på forhånd gitt ordre om at ilden skulle rettes mot fiendens rundholt og rigg. Taktikken var meget vellykket. I løpet av kort tid var mange av de svenske skipene blitt vanskelige eller umulige å manøvrere.

Blant dem var linjeskipet «Victoria» - der den svenske admiral Carl Gustaf Wrangel befant seg: Blev amiralskeppet Victoria uti ett hårdt fäktande i så måtto skamfilat och tillpinat att det varken fram, tilbaks, eller över stag gå kunde, helst medan dess mesanssprjöt mitt avskjuten var.

Wrangel måtte avbryte kampen, og flaggskipet drev hjelpeløst over mot Helsingør. Slaget raste over hele sundet nord for Ven - og svenskene hadde store tap. Noen skip hadde drevet på grunn langs skånekysten, og nederlenderne hadde bordet og erobret «Rose», «Delmenhorst» og «Pelikanen». «Morgonstiernan» ble senket med kanonild. På «Leoparden» var nesten hele besetningen på 153 mann satt ut av spill, og kapteinen satte skipet på grunn ved Ven.

Hollenderne hadde også tap. De svenske «Draken» møtte det jevnstore «Brederode», og med hjelp av «Wismar» senket de nederlenderen. Det nederlandske flaggskipet «Eendracht» var synkeferdig, og admiral Obdam måtte med båtsmannstol overføre seg selv og flagget til et annet skip.

Sør for Ven sank flere skip. I svenske dagboksopptegnelser står å lese at dagene etter slaget stakk flere toppmaster opp av overflaten her.

1866

29. oktober i 1866 blir Sam Eyde født.

Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Eyde møtte i 1903 fysikeren Kristian Birkeland - som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue - "gnist" - kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften - noe som trengs for å produsere salpeter. Lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv.

Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.

Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk - Elkem - ble opprettet i 1904.

Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da en allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden. Den ble bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk.

Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906.

Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1910.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at en etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap - Norsk Hydro - ble stiftet i 1905. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften.

Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.

Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen. Hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg.

Dette ble gjort i 1918 i form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling - dra til Paris og holde seg der - mot at han til gjengjeld skulle få en enorm - og høyst uoffisiell - gyllen fallskjerm.

På grunn av at den offentlige versjonen ble som nevnt over, er sannheten om avtalen å finne i kun få av dagens kilder; det gjelder også de fleste av litteraturkildene nevnt nedenfor. Det er nemlig først nå i nyere tid at sannheten har blitt mer allment kjent.

I 1918 ble han valgt som stortingsrepresentant for Jarlsberg krets.

1963

29. oktober i 1963 blir Hilde Frafjord Johnson født i Tanzania. Hun var utviklingsminister i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Johnson var fra juni 2011 til juli 2014 FNs spesialutsending til Sør-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet. Fra 2016 til 2019 var hun generalsekretær i Kristelig Folkeparti.

Johnson er cand.polit. med hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo fra 1991, med historie og statsvitenskap i fagkretsen. Hun har jobbet som journalist og som konsulent i Ressursavdelingen i Utenriksdepartementet. Hun har hatt flere verv i Kristelig Folkeparti, og var nestleder i Kristelig Folkepartis Ungdom 1986–1987.

Hun var innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1993–2001 - begge perioder med sete i Stortingets energi- og miljøkomité.

I perioden 2001–2005 tillå det konstitusjonelle ansvaret for menneskerettighetssaker statsråden for utenrikssaker - Jan Petersen - skjønt Johnson hadde et ansvar for å tilrettelegge disse sakene.

Fra perioden som politiker huskes hun for historisk høy satsing på bistand og for hennes svært aktive rolle i forsøket på å få i stand en fredsavtale i Sudan. Hun var en av arkitektene bak Comprehensive Peace Agreement (CPA) for Sudan i 2005.

Johnson var fra mars 2006 til juni 2007 engasjert som spesialrådgiver i Afrikabanken, med ansvar for land som kommer ut av krise og konflikt, samt for å utvikle ny strategi for bankens virksomhet. I 2007 ble hun utnevnt til visedirektør (Deputy Executive Director) i UNICEF. Johnson ble dermed den høyest plasserte nordmann i FN-systemet.

Johnson har skrevet flere fagartikler innen sosialantropologi og utga i januar 2011 en bok om fredsprosessen i Sudan. I juni 2011 ble hun utnevnt som FNs spesialutsending til Sør-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet.

Etter økende kritikk fra partene i Sør-Sudan, valgte Johnson å gi seg. Hun kunngjorde i slutten av mai 2014 at hun ville fratre stillingen som spesialrepresentant for FNs generalsekretær i Sør-Sudan og som leder for UNMISS. Hennes periode utløp 8. juli 2014.

Jonsen er kommandør av St. Olavs Orden - kommandør (2004).

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...