Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 28. oktober

28. oktober i 1889 starter den første store kvinnestreiken i Norge og fagforeningen Kvindelige Fyrstikksarbeideres Forening stiftes.

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1799

28. oktober i 1799 blir Ole Gabriel Ueland født. Ueland kom fra lave samfunnslag, men arbeidet seg fram til å bli en ledende politiker. Han regnes som meget sentral i å folkeliggjøre politikk i Norge. Han banet vei for at også personer fra fattige kår kunne oppnå politiske posisjoner.

Ueland var født inn i en bondefamilie på gården Skaaland i Lund i Dalane. Som ung het han Ole Gabriel Gabrielsen Skaaland. Han var nest eldst av fire søsken. Til tross for mangelfull formell utdanning, viste han evne til læring og lesing. 17 år gammel ble han bedt om å undervise barna i området. I 1825 giftet han seg med gårdsjenta Marthe Gurie Osmundsdatter Ueland og ble eier av gården Ueland. Han arbeidet som klokker i Heskestad i Lund kommune.

I 1833 ble han valgt inn på Stortinget, der han satt som representant fram til 1869. Han ble leder for bondebevegelsen, og nøt respekt for sitt politiske syn. I 1859 dannet han - sammen med Johan Sverdrup - den politiske sammenslutningen Reformforeningen. Foreningen bestod av stortingsrepresentanter som i særlig grad gikk inn for demokratiske reformer.

Som en spareivrig bondefører skal han ha vært modell for gårdbruker Anders Lundestad i Ibsens «De unges forbund».

I 1879 ble en gate i Oslo kalt opp etter ham - Uelands gate. Det er reist minnestøtte av Ole Gabriel Ueland på Steinsland på Ualand i Lund kommune for å hedre hans minne.

1886

28. oktober i 1886 blir Frihetsgudinnen avduket. Det var en gave til det amerikanske folket fra Frankrike som et symbol på landenes gjensidige vennskap. Etter hvert har statuen også blitt et symbol for frihet og demokrati.

Statuen ble tegnet av billedhoggeren Frédéric Bartholdi og er fremstilt i kobber over et stålskjelett konstruert av den franske ingeniøren Gustave Eiffel. Det ble i 1985 sannsynliggjort at kobberet statuen er laget av kom fra det fransk-eide Vigsnes Kobberverk, Visnes på Karmøy i Rogaland.

Norge har også en annen finger med i statuen. Det var den emigrerte norske sivilingeniøren Joachim Gotsche Giæver (Giaver) (1856–1925) som stod for konstruksjonen av rammeverket til statuen der den er satt opp.

Frihetsgudinnen står på Liberty Island i munningen av Hudsonelva i New Yorks havn. Den forestiller en kvinne med en strålende krone, ikledd fotsid drakt og slavelenker under føttene.

Frihetsgudinnen symboliserer at USA - som det første land i verden hadde en moderne demokratisk forfatning - der alle var like for loven og ikke underlagt kongers og adelens tyranni.

I høyre hånd holder hun en fakkel hevet mot himmelen, og i venstre hånd en tavle med innskriften "July IV MDCCLXXVI" (1776) - datoen da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble signert.

De syv piggene på kronen symboliserer de syv hav eller de syv kontinenter. Fakkelen lyser vei for andre land i en mørk og uopplyst verden.

Statuen måler 46 meter, og er plassert på en 47 meter høy steinsokkel laget i USA. Nesen er hele 1,2 m lang.

Statuen er en populær turistattraksjon og normalt åpen for turister. Attraksjonen byr blant annet på et museum i selve statuesokkelen. Man kan ta trappene eller heis helt opp til statuens krone, der en har et godt overblikk over New Yorks havneområde. Det er mulig for besøkende å klatre i en stige opp den høyre armen opp mot fakkelen.

1889

28. oktober i 1889 starter den første store kvinnestreiken i Norge og fagforeningen Kvindelige Fyrstikksarbeideres Forening stiftes.

Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889 var en streik blant kvinnelige arbeidere ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Streikens bakgrunn var lav lønn, helseskadelige arbeidsforhold som medførte fosfornekrose i kjeven, og økonomiske represalier overfor de ansatte.

Den utløsende årsaken var et lønnskutt på 20 prosent samme måned som streiken brøt ut.

Den 28. oktober 1889 dannet de kvinnelige fyrstikkarbeiderne ved disse fabrikkene sin egen fagforening - De kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. Stiftelsesmøtet fant sted i Lakkegata 3, og det var Social-Demokratens unge kulturmedarbeider - Fernanda Nissen - som ble valgt til foreningens første leder. Forut for møtet hadde fyrstikk-pakkerskene spontant lagt ned arbeidet.

Arbeidsnedleggelsen kom spontant, da arbeiderskene selv ikke hadde konkrete planer utover det å demonstrere sin misnøye. Arbeiderpartiet - og i særlig grad Social-Demokratens redaktør Carl Jeppesen - bidro til å få streiken inn i organiserte former.

For første gang trådte også partiets kvinner mer fram i lyset. Det første oppropet som støttet streiken var signert Marie Knudsen, Hulda Jeppesen og Helle Devold. De ble også valgt inn i streikekomiteen.

Det ble framsatt krav om fast arbeidstid fra 7 til 21. Kvinnene krevde garantert lønn - 7 øre pr. gross for ramme og 6 1/2 øre for skuffpakning - og de krevde mulktsystemet avskaffet.

For å stramme inn på disiplinen og øke kontrollen hadde mange av fabrikkeierne innført arbeidsreglementer og strenge straffebestemmelser. Fyrstikkarbeiderskene i Kristiania fikk hele ukelønna redusert med 10 prosent dersom de kom for sent på jobb mandag morgen.

På verkstedene i byen ble det vanlig å stenge portene presis klokka 7. De som kom for sent slapp ikke inn før kl. 12.30 - og mistet dermed en halv daglønn.

Den 31. oktober 1889 ble det arrangert et stormøte i Kristiania Arbeidersamfund der lege Oscar Nissen beskrev forholdene arbeiderskene arbeidet og levde under. Støttespilleren Bjørnstjerne Bjørnson deltok også på møtet, og mange andre kunstnere ga inntekter fra sine opptredener til de streikende og flere innsamlinger ble startet. Til og med en aksjonær i en av fabrikkene sendte streikebidrag.

Den 24. november gikk over 10.000 mennesker i demonstrasjonstog, og enda flere samlet seg på Etterstadsletta samme dag der det ble vedtatt en resolusjon til regjeringen om å ta større hensyn til arbeidernes krav om beskyttelse mot sunnhetsnedbrytende industriell virksomhet.

Til tross for streikebidrag som til slutt kom opp i nesten 14.000 kroner, og til tross for en nesten overveldende støtte og sympati fra vide kretser, måtte kvinnene til slutt kapitulere og vende tilbake til arbeidet 13. desember - uten særlig større resultater enn løfte om bedre lønn fra årsskiftet. Men streikekassa hadde 1500 kroner tilbake da streiken var over.

Streiken var forut for sin tid. Den tok moderne virkemidler som faglig organisering og skikkelig streikeledelse i bruk. Konflikten resulterte i en kongelig resolusjon året etter med forskrifter for fyrstikkfabrikkene som inneholdt forbud mot matspising i produksjonslokalene, bedre hygiene blant de ansatte og bedre ventilasjon i fabrikklokalene.

Streiken førte til at mange ble klar over de dårlige forholdene som da fantes i mange fabrikker. Kvinnene selv hadde også fått noe godt ut av å streike. "Først nå skjønner vi at vi er mennesker," hadde de skrevet i et takkebrev til dem de hadde fått støtte av.

Filmregissøren Olav Dalgard (1898—1980) var en foregangsmann innen arbeiderfilmen med blant annet filmen Gryr i Norden (1939), som nettopp handlet om fyrstikkarbeiderstreiken i 1889.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...