Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 28. november

28. november i 1943 oppstår Aula-brannen på Universitetet i Oslo. Den fører til massearrestasjoner og deportasjoner til Tyskland. Dette bildet er imidlertid fra 1910, før aulaen sto ferdig. Foto: Ukjent

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1916

Natten mellom 28. og 29. november i 1916 brenner Austråttborgen - eller Austrått - (tidligere skrevet Østråt, Østraat og Austråt). Det er en herregård i Ørland kommune i Trøndelag, som helt siden 1000-tallet har vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.

Borganleggets utforming er flere ganger blitt endret og tilpasset. De vesentligste endringene ble gjort mens det ble eid av Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye.

Borgen brant ned i 1916. Restaurering var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom. Staten eier selve borgen med Statsbygg og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som forvaltningsorganer. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august.

Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk austr og átt, som skal bety østlig himmelegn eller austerut.

1943

28. november i 1943 oppstår Aula-brannen på Universitetet i Oslo. Den fører til massearrestasjoner og deportasjoner til Tyskland.

Natt til 28. november 1943 - like før den tyske okkupasjonsmakten skulle arrangere en konsert der – oppstår det brann. De tyske okkupasjonsmyndighetene benyttet brannen som et påskudd for å arrestere og deportere studentene ved universitetet.

Skadene var ubetydelige da brannvesenet raskt kom til stedet - siden brannstifterne selv hadde varslet brannen. Fra norsk hold ble det hevdet at brannen var en nazistisk provokasjon - etter mønster av Riksdagsbrannen i Berlin i 1933.

Tyske okkupasjonsmyndigheter hevdet at kommunistiske studenter sto bak. Josef Terboven beordret en større aksjon mot studentene ved Universitetet i Oslo den 30. november. 1166 personer - hovedsakelig mannlige studenter - ble arrestert, og universitetet ble stengt.

Blant de arresterte var det mange som hadde lite eller ingenting med motstandsbevegelsen å gjøre, og arrestasjonene har derfor blitt sett på som en form for represalier. 644 av de arresterte ble sendt til leirer i Tyskland, og 17 personer døde under oppholdet.

Det kom 1949 fram at personer i kretsen rundt den illegale avisen London-Nytt hadde stått bak ildspåsettelsen på initiativ av Petter Moen. Hensikten var - ifølge Svein Wilhelm Bruuns vitnemål i en landssvikersak - å legge skyld på nazistene, og «piske opp hatet mot tyskerne».

Dette oppdraget hadde de fått fra England, da britene mente at det var for gemyttlige tilstander mellom den norske befolkning og den tyske okkupasjonsmakt, hevdet Bruun. Motstandsgruppen skrev selv i sin illegale avis at det var tyskerne som sto bak.

I 1993 - ved femtiårsmarkeringen for arrestasjonene som fulgte brannen - kom det fram at det var fire menn som sto bak, og at lederen var Petter Moen. Moen omkom da fangeskipet han var med på vei til Tyskland sank i 1944.

1994

28. november i 1994 avholder Norge folkeavstemning om EU-medlemskap. Det var andre gangen og det endte nok en gang med en knapp seier til nei-siden.52,2 prosent stemte mot norsk tilslutning, mens 47,8 prosent stemte for.

I Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud stemte flertallet av befolkningen for medlemskap. I alle andre fylker stemte flertallet mot. Valgdeltakelsen var på 89 prosent - noe som regnes som svært høyt.

Avstemningen var rådgivende og ikke politisk bindende, men etter tradisjonen fulgte Stortinget rådet fra folket.

En tilsvarende folkeavstemning ble holdt i 1972. Også da sa flertallet nei til medlemskap.

2007

28. november i 2007 slår Terra Securities seg konkurs som følge av Terra-skandalen.

Finansskandalen i 2007 involverte meglerhuset Terra Securities og nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal. De fire nordlandskommunene hadde lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup.

Saken ble først kjent i mediene da journalist Morten Hofstad i Finansavisen begynte å skrive om saken i slutten av oktober 2007. Senere viste det seg at kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal også hadde gjort lignende investeringer. I oktober 2011 ble det kjent at dette også gjaldt Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Langen Invest.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...