Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 28. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1914

28. juli i 1914 - en måned etter drapet på tronfølgeren Franz Ferdinand - erklærer Østerrike-Ungarn Serbia krig og Første verdenskrig bryter ut. Krigen - i sentrum av Europa - ble utløst av skuddene i Sarajevo. Den varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert og over ni millioner stridende og over sju millioner sivile ble drept.

Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene - opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917 - og sentralmaktene - Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet Det osmanske rike. Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele økonomien - særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Mennene var ved fronten.

Blant de viktigste årsaker til krigen, var de europeiske stormaktenes imperialisme - drevet frem av rasisme og nasjonalisme i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.

Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og fram til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer dynamiske, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917.

Kampene i Afrika brøt ut i august 1914 - da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Våren 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etter hvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake - og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918.

Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om. Nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk.

Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene - Storbritannia, Frankrike, Italia og USA - enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler - blant annet Versaillestraktaten.

Folkeforbundet ble opprettet.

Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig - som store økonomiske svingninger (den store depresjonen) og tysk følelse av å ha blitt ydmyket. Oppildnet av nasjonalistisk propaganda bidro det til utbruddet av den andre verdenskrig.

1965

28. juli i 1965 gir president Lyndon Johnson ordre om å sende 50 000 amerikanske tropper til Sør-Vietnam.

Fra 1957 rådet krigstilstand mellom nord og sør, og flere andre stater intervenerte. Etter at Diệm ble avsatt i et kupp - støttet av CIA i 1963 - ble landet styrt av en rekke militær-regjeringer.

Krigen sluttet med den sørvietnamesiske hovedstaden Saigons fall 30. april 1975. Den provisoriske revolusjonære regjeringen tok over, og territoriet ble i noen måneder styrt som Republikken Sør-Vietnam. 2. juli 1976 ble det forent med Nord-Vietnam i Den sosialistiske republikken Vietnam.

Vietnamkrigen fra 1957 til 1975 begynte som et opprør i Sør-Vietnam. Amerikanerne intervenerte og grenseområde ne Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn.

Fra første stund mottok den sør-vietnamesiske regjeringen støtte og rådgivning fra USA, og fra 1964 deltok USA aktivt i krigen på Sør-Vietnams side. Sørkoreanske, australske og flere andre lands tropper deltok på USAs og Sør-Vietnams side. Nord-Vietnam mottok på sin side omfattende hjelp fra Kina og Sovjetunionen. Om lag to millioner vietnamesere, en halv million kambodsjanere og lao, og 58 220 amerikanere mistet livet.

Vietnamkrigen preget nyhetsbildet i hele verden de årene den pågikk. Siden 1945 har ingen annen krig hatt så mange drepte.

Mange tok initiativ til å få i gang fredsavtaler. Det startet allerede fra 1960-tallet. Generelt brukte Nord-Vietnam fredsforhandlinger som en integrert del i kampen om å overta Sør-Vietnam. Noen ganger brukte Nord-Vietnam fredsforhandlinger for å få Washington til å stoppe bombingen. Andre ganger - spesielt før store militære offensiver - tilbød Hanoi fredsforhandlinger for å skjule sine militære forberedelser (Zhai 2000: 168).

Eksempelvis tok Hanoi kontakt med Norge for å spørre om fredsforhandling med USA i 1967 mens Hanoi forberedte Tet-offensiven som skulle komme året etter. Thorvald Stoltenberg ble involvert i dette "fredsinitiativet" som ikke ble noe av.

Mennesker over hele verden demonstrerte mot Vietnamkrigen. Tidligere statsminister Oluf Palme var en kjent motstander av krigen. Ikke få nordmenn gikk i gatene for å få en stopp på krigen.

Aldri før hadde USA tapt en krig. Gjennom 1980- og 90-årene gikk det en stor debatt om lærdommen fra Vietnam. Det som ble diskutert var om USA kunne ha vunnet krigen, om den var umoralsk og - ikke minst viktig - når er det riktig av USA og intervenere andre land.

2006

28. juli i 2006 dør Rut Brandt. Den norsk-tysk førstedame ble født på Hamar i 1920 og het da Rut Hansen. Hun var gift med Willy Brandt fra 1948 til 1980. Som borgermesterfrue i Berlin og tysk utenriksministerfrue og kanslerfrue, gjorde hun en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom Norge og Tyskland. Hun er blant annet tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Da Rut var 16 år, ble hun aktiv i en illegal sosialistisk ungdomsgruppe. I 1942 flyktet hun sammen med søsteren til Sverige. I det svenske eksilet fikk hun jobb i pressebyrået i den norske eksilregjeringens ambassade. Der møtte hun den tidligere jernbanearbeideren Ole Olstadt Bergaust - som også arbeidet ved ambassaden - og de ble gift. Bergaust døde imidlertid allerede i 1946 av en lungesykdom.

Mens hun bodde i Sverige ble hun også kjent med den tyske sosialdemokraten Herbert Frahm fra Lübeck - som under sitt eksil kalte seg Willy Brandt. Senere tok han dette navnet. Brandt hadde på det tidspunktet fått norsk statsborgerskap av eksilregjeringens ambassade - etter at han var blitt fratatt sitt tyske. Selv om både Willy Brandt og Rut Hansen var gift på hver sin kant, innledet de et forhold.

Etter at Rut Hansens første mann døde, og Brandt skilte seg fra sin første norske kone - Carlotta Thorkildsen - giftet de seg i 1948. Under sitt mer enn tretti år lange ekteskap fikk de sønnene Peter (f. 1948), Lars (f. 1951) og Matthias Brandt (f. 1961).

Ekteparet slo seg ned i Vest-Berlin, der Brandt i 1957 ble valgt til regjerende borgermester. Det er blitt hevdet at Willy Brandt ikke kunne gjort sin karriere uten Rut Brandt. Gjennom sin åpne og kommunikative væremåte skaffet hun ekteparet mye sympati og fungerte ofte som talerør for ektemannen.

Brandt ble i 1966 vesttysk utenriksminister, og var fra 1969 til 1974 vesttysk kansler. Rut Brandt var ved hans side Tysklands de facto førstedame - presidentparet har høyere rang, men mindre innflytelse.

I årene etter at Brandt gikk av som kansler som følge av Guillaume-skandalen, bodde de hver for seg. Da Brandt i 1979 innledet et forhold med Brigitte Seebacher, ba Rut Brandt om skilsmisse. Den ble innvilget i 1980. Rut og Willy Brandt møttes for siste gang på dagen for skilsmissen. Hun fortsatte å være aktiv i samfunnslivet i Bonn etter skilsmissen.

Det hevdes at Brandts tredje hustru - Brigitte Seebacher - sørget for at Rut Brandt ble utelukket fra statsakten i forbindelse med Willy Brandts begravelse. Imidlertid forteller Egon Bahr at dette ikke stemmer. Han fikk i oppdrag å ta kontakt med Rut Brandt under forberedelsene til begravelsen og forteller at det var hun selv som ikke ønsket noen invitasjon - hun var ikke Willy Brandts enke.

Rut Brandt døde 28. juli 2006 etter lengre tids sykdom - 86 år gammel i Berlin.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...