Akersposten

Dagen i dag, 28. januar

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1884

28. januar i 1884 stiftes partiet Venstre - et sosialliberalt politisk parti. Det er landets eldste partiorganisasjon. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett.

Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, sosialpolitikk, miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstres liberale ideologi gjenspeiles i slagordet «folk først» som er brukt siden 2011. Partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov - fordi mennesker er viktigere enn systemer.

Ved stortingsvalget 1885 - året etter grunnleggelsen - fikk Venstre 63,4 prosent av stemmene. Partiet var fram til første verdenskrig Norges største parti og satt i regjering mye av tiden. Opprinnelig utgjorde Venstre hele den parlamentariske venstresiden i norsk politikk - men med framveksten av Arbeiderpartiet plasserte Venstre seg til høyre for dette.

Høyrefløyen i Venstre brøt ut i 1909 og dannet Frisinnede Venstre. I løpet av 1900-tallet - og spesielt i etterkrigstiden - mistet Venstre gradvis mye av oppslutningen og falt helt ut av Stortinget i 1985. Venstre var ute av Stortinget 1989-1993 - da Lars Sponheim ble valgt inn som eneste fra partiet.

Partiet var med i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Fra 2005 var partiet ikke med i regjeringen og Sponheim gikk av som partileder i 2009 - etter et svakt valgresultat. Partiet har fra 1993 igjen vært representert på Stortinget og har deltatt i flere regjeringer.

1928

28. januar i 1928 danner Christopher Hornsrud Norges første Arbeiderparti-regjering. Hans regjering eksisterte fra 28. januar til 15. februar 1928 - og er norgeshistoriens kortest sittende regjering.

Etter at Arbeiderpartiet i 1927 hadde slått seg sammen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, fikk det forente arbeiderpartiet 37 prosent av stemmene. Siden det ikke var noe annet regjeringsdyktig alternativ ba kongen Arbeiderpartiet danne regjering for første gang. Regjeringen er Norges - så langt - eneste regjering som har hatt et grunnlag som innebærer å erstatte det kapitalistiske systemet med et sosialistisk system.

Regjeringen falt imidlertid for et mistillitsforslag på tiltredelseserklæringen - blant annet etter at sentralbanksjef Nicolai Rygg hadde uttrykt sterk skepsis til regjeringen.

Det var ingen lett oppgave for Arbeiderpartiet å skulle danne regjering. Partiet hadde en lang strid bak seg om politisk plassering i forhold til den revolusjonære sosialismen. Det var derfor i utgangspunktet nærmest utenkelig å skulle danne en mindretallsregjering.

Johan Nygaardsvold fikk oppdraget med å møte kong Haakon VII, men nærmest flyktet fra dette oppdraget. I stedet ble det Christopher Hornsrud som påtok seg arbeidet med å danne en regjering utgått fra Arbeiderpartiet. Sentralstyret dikterte tiltredelseserklæringen ut fra forutsetningen om at «ministersosialisme» ikke kom på tale. Regjeringen ble ganske kortvarig og falt da erklæringen ble fremlagt for Stortinget. Regjeringen Hornsrud satt i 18 dager.

Christopher Andersen Hornsrud er kjent som jordprogrammets far. Det representerte et kompromiss mellom den sosialistiske teorien og bøndenes ønske om egen jord. Hornsrud var ikke prinsipielt motstander av at staten eller et kollektiv skulle eie jorden – men ha mente dette var lite aktuelt i Norge.

1985

28. januar i 1985 får en for første gang i Norge gebyr på bankgiroer og sjekker.

Gebyr er et pengebeløp som kreves inn av privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal dekke de reelle kostnadene ved tjenesten. Gebyrer og avgifter blir i vanlig språkbruk ofte blandet sammen, slik at det som egentlig er gebyrer blir omtalt som avgifter. Et eksempel er de kommunale renovasjonsgebyrene som ofte omtales som renovasjonsavgifter.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...