1884

28. januar i 1884 stiftes partiet Venstre - et sosialliberalt politisk parti. Det er landets eldste partiorganisasjon. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett.

Merkesaker for Venstre på 2000-tallet har vært skolepolitikk, sosialpolitikk, miljøvern og småbedrifters vilkår. Venstres liberale ideologi gjenspeiles i slagordet «folk først» som er brukt siden 2011. Partiet mener lover, regler og tjenestetilbud må være tilpasset folks faktiske behov - fordi mennesker er viktigere enn systemer.

Ved stortingsvalget 1885 - året etter grunnleggelsen - fikk Venstre 63,4 prosent av stemmene. Partiet var fram til første verdenskrig Norges største parti og satt i regjering mye av tiden. Opprinnelig utgjorde Venstre hele den parlamentariske venstresiden i norsk politikk - men med framveksten av Arbeiderpartiet plasserte Venstre seg til høyre for dette.

Høyrefløyen i Venstre brøt ut i 1909 og dannet Frisinnede Venstre. I løpet av 1900-tallet - og spesielt i etterkrigstiden - mistet Venstre gradvis mye av oppslutningen og falt helt ut av Stortinget i 1985. Venstre var ute av Stortinget 1989-1993 - da Lars Sponheim ble valgt inn som eneste fra partiet.

Partiet var med i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Fra 2005 var partiet ikke med i regjeringen og Sponheim gikk av som partileder i 2009 - etter et svakt valgresultat. Partiet har fra 1993 igjen vært representert på Stortinget og har deltatt i flere regjeringer.

1928

28. januar i 1928 danner Christopher Hornsrud Norges første Arbeiderparti-regjering. Hans regjering eksisterte fra 28. januar til 15. februar 1928 - og er norgeshistoriens kortest sittende regjering.

Etter at Arbeiderpartiet i 1927 hadde slått seg sammen med Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, fikk det forente arbeiderpartiet 37 prosent av stemmene. Siden det ikke var noe annet regjeringsdyktig alternativ ba kongen Arbeiderpartiet danne regjering for første gang. Regjeringen er Norges - så langt - eneste regjering som har hatt et grunnlag som innebærer å erstatte det kapitalistiske systemet med et sosialistisk system.

Regjeringen falt imidlertid for et mistillitsforslag på tiltredelseserklæringen - blant annet etter at sentralbanksjef Nicolai Rygg hadde uttrykt sterk skepsis til regjeringen.

Det var ingen lett oppgave for Arbeiderpartiet å skulle danne regjering. Partiet hadde en lang strid bak seg om politisk plassering i forhold til den revolusjonære sosialismen. Det var derfor i utgangspunktet nærmest utenkelig å skulle danne en mindretallsregjering.

Johan Nygaardsvold fikk oppdraget med å møte kong Haakon VII, men nærmest flyktet fra dette oppdraget. I stedet ble det Christopher Hornsrud som påtok seg arbeidet med å danne en regjering utgått fra Arbeiderpartiet. Sentralstyret dikterte tiltredelseserklæringen ut fra forutsetningen om at «ministersosialisme» ikke kom på tale. Regjeringen ble ganske kortvarig og falt da erklæringen ble fremlagt for Stortinget. Regjeringen Hornsrud satt i 18 dager.

Christopher Andersen Hornsrud er kjent som jordprogrammets far. Det representerte et kompromiss mellom den sosialistiske teorien og bøndenes ønske om egen jord. Hornsrud var ikke prinsipielt motstander av at staten eller et kollektiv skulle eie jorden – men ha mente dette var lite aktuelt i Norge.

1985

28. januar i 1985 får en for første gang i Norge gebyr på bankgiroer og sjekker.

Gebyr er et pengebeløp som kreves inn av privat eller offentlig virksomhet for en tjeneste. Gebyret skal dekke de reelle kostnadene ved tjenesten. Gebyrer og avgifter blir i vanlig språkbruk ofte blandet sammen, slik at det som egentlig er gebyrer blir omtalt som avgifter. Et eksempel er de kommunale renovasjonsgebyrene som ofte omtales som renovasjonsavgifter.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon