ANNONSE
Annonse
Akersposten

Dagen i dag, 27. mars

Minnesmerket etter Kielland-ulykken, "Brutt lenke", på Smiodden rett utenfor Stavanger. Foto: Alf Ove Hansen / SCANPIX

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse

1845

27. mars i 1845 blir Jakob Sverdrup født. Han var teolog, folkehøyskolestyrer, stortingsmann og statsråd for Venstre, fra 1888 for Moderate Venstre.

Sverdrup ble cand.theol. i 1869, og etter studier i Danmark ble han inspirert av folkehøyskoleideene til N.F.S. Grundtvig. I 1871 grunnla han Sogndal Folkehøgskule - som han ledet frem til 1878. Hans folkehøyskole skilte seg fra den frilynte danske ved at den tok i bruk lærebøker, innførte religionsundervisning og hadde mindre lek i undervisningen.

Han var ordfører i Sogndal i 1878 og ble samme år utnevnt til sogneprest til Leikanger.

Som prest var Jakob Sverdrup konservativ og pietistisk. Han ble en sentral skikkelse i det lavkirkelige kristenlivet på Vestlandet. Samtidig var han liberal og radikal i mange kirke- og livssynspørsmål. Sverdrup jobbet aktivt for innføring av folkevalgte menighetsråd, fjerning av konfirmasjonstvangen, valgfritt borgerlig ekteskap og økt rettsvern for dissentere. Som en reaksjon mot de konservative, etablerte Sverdrup og Ole Vollan bladet Ny Luthersk Kirketidende i 1877.

Sverdrup sto også bak flere omarbeidinger av katekismeforklaringen til sin far, sogneprest og stortingsmann Harald Ulrik Sverdrup

Da Johan Sverdrup skulle danne Norges første parlamentariske regjering i 1884, ønsket han nevøen Jakob Sverdrup som kirkeminister. Han fikk sterk støtte fra moderate og lavkirkelige venstremenn på Sør- og Vestlandet, men kong Oscar II ville ikke ha Jakob Sverdrup som kirkestatsråd. Han måtte derfor nøye seg med en ministerpost ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Sverdrup overtok likevel som kirkeminister etter Elias Blix 1. august 1885.

Sverdrup startet umiddelbart arbeidet med å innføre menighetsråd, men ble nedstemt etter hard kamp. Striden førte til at Elias Blix kom tilbake som kirkestatsråd i august 1886. Flere statsrådkolleger krevde at Jakob Sverdrup måtte ut av regjeringen, men Johan Sverdrup vernet nevøen og ga ham Revisjonsdepartementet. Denne striden mellom Sverdrupene og andre regjeringsmedlemmer medførte at Hans Rasmus Astrup, Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg fra regjeringen i 1888. Jakob Sverdrup tok da igjen over Kirkedepartementet og ledet det fram til regjeringen Sverdrup gikk av i juli 1889.

Striden i Sverdrup-regjeringen førte til splittelse i Venstre. Jakob Sverdrup og Baard Madsen Haugland ledet utbruddet. Sverdrup ble formann i det nye partiet Moderate Venstre, som hadde avholdssak, religion og moral som viktige saker og sto nærmere Høire. Moderate Venstre sto spesielt sterkt på Sørlandet og på vestlandskysten. Kristelig Folkeparti blir gjerne regnet som arvtakeren etter Moderate Venstre.

Jakob Sverdrup ble i 1890 sogneprest til Korskirken i Bergen, og i 1892 og 1895 ble han innvalgt til Stortinget for Moderate Venstre.

Etter oppfordring fra kong Oscar II gjorde Jakob Sverdrup i 1895 to forsøk på å danne regjering, uten å lykkes. Han ble derimot leder for Kirkedepartementet i Francis Hagerups første regjering, før han i 1898 ble utnevnt til biskop i Bergen.

På grunn av sykdom kunne han ikke ta imot embetet, og han døde kort tid etter.

1882

27. mars i 1882 dør Jørgen Moe. Han var eventyrsamler, forfatter og biskop.

Jørgen Engebretsen Moe er aller mest kjent som en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.

Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken

Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie - bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie.

1980

27. mars i 1980 kantrer Boligplattformen «Alexander L. Kielland». 123 mennesker mister livet.

«Alexander L. Kielland» var en norsk, franskbygd, halvt nedsenkbar plattform i bruk som boligplattform på Ekofiskfeltet - et olje- og gassfelt i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Platttformen - som hadde navn etter den norske forfatteren Alexander Lange Kielland - ble kjent da den kantret i høy sjø.

Alexander L. Kielland-ulykken var den verste i Nordsjøen på norsk område siden den andre verdenskrig og er den største industriulykken i Norge. Av 212 personer ombord overlevde 89, mens 123 omkom - hvorav 87 ble funnet og 36 forble savnet. Etter snuoperasjonen i 1983, ble ytterligere seks av de 36 savnede funnet.

Årsaken til ulykken var utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Dette førte til at en av de fem søylene – plattformbena - med pongtong (flyteelement) som bar plattformen, brakk av.

Etter rundt 20 minutter kantret plattformen. Ulykken førte til en rekke endringer i kravene til kontroll mot utmatting og redundans av bærende konstruksjoner, flytestabilitet, beredskap og sikkerhetsutstyr på plattformer.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon