Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 27. juli

Bjørg gir deg "Dagen i dag"

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1953

27. juli i 1953 gjør en våpenhvile slutt på Koreakrigen. Det var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953. Teknisk sett pågår konflikten fremdeles - ettersom det aldri ble etablert en varig fredsavtale etter at kamphandlingene opphørte.

En deklarasjon om fred ble signert mellom de to koreanske statene 4. oktober 2007. Målet er å erstatte våpenhvilen med en fredsavtale. De to nåværende lederne av Sør- og Nord-Korea møttes til toppmøte i 2018 for å diskutere en mulig varig fredsavtale.

Konflikten var geografisk begrenset til den koreanske halvøy og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea - støttet av Kina og Sovjetunionen - mens den andre siden bestod av Sør-Korea - støttet av en USA-ledet FN-styrke.

Hva som kommer til å skje videre, er helt uvisst - ikke minst hvis Nord-Korea fortsetter en aggressiv utenrikspolitikk.

Hele den koreanske halvøya ble styrt av keiserdømmet Korea fra slutten av 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet - da landet ble annektert av keiserdømmet Japan i 1910. Etter at Japan kapitulerte ved slutten av den andre verdenskrig, opphørte også det japanske styret av Korea.

Koreahalvøya ble delt i to okkuperte soner i 1945 - hvor Sovjetunionen okkuperte den nordlige delen og den sørlige delen av USA. En folkeavstemning i 1948 - overvåket av De forente nasjoner - førte til dannelsen av to adskilte koreanske regjeringer for de to okkuperte sonene.

Den demokratiske folkerepublikken Korea i nord og Republikken Korea i sør. Motstridende krav på herredømme førte til at Koreakrigen brøt ut i 1950. Begge parter forpliktet seg til en våpenstillstand i 1953 - men de to landene har forblitt offisielt i krig ettersom ingen formell fredsavtale har blitt inngått. Begge stater ble medlem av De forente nasjoner i 1991.

1970

27. juli i 1970 oppretter aksjonister teltleir og Mardøla-aksjonen var i gang. Teltleiren var på anleggsvei for den planlagte utbyggingen av Mardølavassdraget.

Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot kraftutbygging i Eikesdal i Møre og Romsdal - i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune. Aksjonen var en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur. Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal og som skulle legges i rør.

I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging - noe som var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer -blant andre filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng så vel som politikeren Odd Einar Dørum.

Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.

Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.

1989

27. juli i 1989 blir Christer Pettersson dømt til livsvarig fengsel for mordet på statsminister Olof Palme. Han blir senere samme år frikjent av en høyere rettsinstans.

Den 14. desember 1988 ble Pettersson anholdt for mordet på Olof Palme. Den 27. juli 1989 ble han i Stockholm tingsrätt funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel. Dommen ble avsagt under dissens hvor lekdommerne stemte for domsfellelse mens de to juridiske dommerne ønsket Pettersson frikjent. Den 2. november samme år ble han frifunnet av en enstemmig Svea hovrätt på grunn av manglende bevis og feil begått under vitnekonfrontasjon.

I 2020 ble Palme-etterforskningen etter 34 år nedlagt. På pressekonferansen da dette ble kunngjort, redegjorde politiet grundig for sin mistanke om å ha identifisert gjerningsmannen, nemlig Stig Engström (1934-2000), som tok sitt eget liv tjue år tidligere og ikke kunne tiltales.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...