Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 26. september

Bjørg gir deg "Dagen i dag".

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1784

26. september i 1784 blir Christopher Hansteen født. Han var en norsk astronom og geofysiker. Hansteen var blant Norges ledende naturvitenskapsmenn på 1800-tallet. Han kartla jordas magnetfelt, opprettet Det astronomiske observatorium i Oslo, var ansvarlig for Almanakk for Norge og bidro til vitenskap og samfunn på en rekke måter gjennom mer enn femti år.

Christopher Hansteen ble professor i astronomi og anvendt matematikk ved "Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania" - nå Universitetet i Oslo - 1816-1861. Han var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Hansteen redigerte i en årrekke almanakken - en årlig kalender som var den viktigste folkeboka etter Bibelen og salmeboken.

Han var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen.

Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også Det astronomiske observatorium i Oslo - som ble reist fra 1831 til 1833 som Universitetets første bygning. Hansteen var bestyrer ved Observatoriet fra 1834 til 1861. Bygningen rommet også professorbolig for Hansteen.

I løpet av sin lange karriere gjennomførte Hansteen flere ekspedisjoner i og utenfor Norge. Fra 1828 til 1830 deltok han i en regjeringsstøttet ekspedisjon til det vestlige Sibir - som blant annet hadde som siktemål å fastslå om Jorden har en eller to magnetiske akser.

Dette førte til utgivelsen av reiseskildringen Reise-Erinnerungen aus Sibirien (1854, på norsk som Reise-Erindringer i 1859), mens forskningsresultatene ble publisert i 1863 under tittelen Resultate magnetischer Beobachtungen.

Hansteen påpekte forbindelsen mellom Jordens magnetfelt og nordlyset, og var tidlig ute med å skildre nordlysovalen.

Christopher Hansteen deltok også i arbeidet med Struves meridianbue.

1837

26. september i 1837 blir Hjalmar Heiberg født. Han var en norsk professor i patologi -sykdomslære - og kjent for sin forskning på betennelser.

Han tok cand.med.-eksamen 1862 og hadde siden 1859 virket ved Rikshospitalet - der han i 1866 ble assistent for professor Emanuel Winge (1827-90 - etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege på vårsildfisket 1865-66.

Sammen oppdaget de sammenhengen mellom betennelse og endokarditt - feil på hjerteklaffen. Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år.

Han tok studietur til Würzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin. Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før.

Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge Francis Harbitz (1867-1950) - som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869.

Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen bakteriologi i sine lørdagsforedrag.

Maleren Erik Werenskiold malte i 1896 portrett av ham der han foreleser for sine studenter - med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører Rikshospitalet i Oslo og ble i 1997 stjålet - og ble funnet igjen i 1998.

1945

26. september i 1945 dør Béla Bartók - ungarsk komponist, pianist, etnomusikologisk og lærer.

Bartók var interessert i folkemusikk og viet en stor del av livet sitt til å studere den ungarske og rumenske musikktradisjonen. I løpet av levetiden samlet han og utga omtrent 2000 folkemelodier.

Bartóks egen musikk hadde også sterk innflytelse fra harmonikk og spesielle rytmer hentet fra folkemusikken. Han var en religiøs fritenker og ble unitar i 1916, da han traff på unitarer mens han samlet folkemusikk i Transilvania. Unitarisk kristendom - eller unitarisme - er en gren av kristendommen som legger vekt på antitrinitarisme, fornuftsbasert og dogmefri tro.

Bartóks tidlige verker var influert av romantikere - blant andre Johannes Brahms, Franz Liszt og Richard Strauss. Senere verk var inspirert av franskmannen Claude Debussy.

Som mange andre i hans periode flyktet han fra nazismen og slo seg ned i USA i 1940.

2004

26. september i 2004 dør Einar Førde. Han representerte Arbeiderpartiet på stortinget fra 1969 til 1989. Han var nestleder i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1989 - herunder parlamentarisk leder under Gro Harlem Brundtlands andre regjering (1986-1989).

Førde var som politiker en viktig ideolog og strateg. Han var kirke- og undervisningsminister fra 1979 til 1981. Einar Førde var et av etterkrigstidens største politiske talenter. Han var ansvarlig for ideologimoderniseringen av Arbeiderpartiet.

I juni 1970 stemte Førde i Stortinget mot regjeringens forslag om norske forhandlinger med EF. I februar 1971 var han medunderskriver av oppropet "DNA må velge mellom EEC og sosialisme" - som i praksis etablerte venstreopposisjonen mot partiets egen ledelse og regjeringen.

Året etter trådte denne opposisjonen fram som fraksjonsorganet AIK - Arbeiderbevegelsens informasjonskomité om EF - der Førde var styremedlem. Han opptrådte direkte mot utenriksminister Knut Frydenlund i Stortinget. Etter nei-seieren i folkeavstemningen i 1972, gikk han inn for å nedlegge AIK. Avstemningsresultatet sikret ham renominasjon før valget i 1973.

I de to følgende perioder falt sinnene gradvis til ro etter EF-jordskjelvet. Førde tok aktivt del i partiets hektiske reformpolitikk i denne tiden - blant annet bankdemokratiseringen 1974-76. Der han var saksordfører.

Av sentralstyret ble han 1978 satt til å lede arbeidet med partiets nye prinsipprogram sammen med blant andre Gro Harlem Brundtland og Gudmund Hernes. Han ledet også det første offentlige utvalg for mediepolitikk som ble nedsatt samme år. Høsten 1979 ble han - etter krav fra Reiulf Steen - tatt inn i Odvar Nordlis regjering som kirke- og undervisningsminister. Han fortsatte i denne posten etter at Brundtland overtok statsministerstillingen i februar 1981.

Det var som statsråd at Førde kunne legge fram det nye prinsipprogrammet for landsmøtet i Arbeiderpartiet 1981. Det varslet retrett fra sosialismens dogmer og beredte overgangen til prinsippet om den kollektive fornuft - at fellesskapsløsninger må søkes bare på de områder der de er mer fordelaktige enn individuelle, private løsninger.

Førde - som var en glimrende taler - presenterte programmet med slik oratorisk bravur at landsmøtet overraskende valgte ham til partiets nestleder, til tross for at Brundtland som nyvalgt leder gikk inn for Gunnar Berge.

Et nytt og revidert prinsipprogram - nå med åpning for privatisering og utstrakt bruk av markedet som veien å gå for Arbeiderpartiet - ble lagt fram for landsmøtet og vedtatt 1987 til partiets 100-årsjubileum.

Bare 45 år gammel avbrøt han sin politiske karriere for å bli sjef for NRK, som under hans 12-årige ledelse ble omlagt til å møte konkurransens og mediepluralismens epoke. Han tiltrådte stillingen som kringkastingssjef i 1989 og var det fram til 2001.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...