Dagen i dag, 26. november
Bjørg gir deg «Dagen i dag»!
Publisert: 26.11.2020 kl 08:12
1931
26. november i 1931 blir Adolfo Pérez Esquivel født. Han er en argentinsk menneskerettighetsforkjemper og nobelprisvinner.
Han var professor i arkitektur helt til han i 1974 viet all sin tid til å bekjempe fattigdom og kjempe for menneskerettigheter. I 1980 ble han tildelt Nobels fredspris.
Mens han satt fengslet, fikk Esquivel fredsminneprisen av pave Johannes XXIII. I 1980 ble han - som nevnt - tildelt fredsprisen. Han fikk lov til å reise til Oslo.
Han fikk prisen for sin motstand mot militærjuntan i Argentina samt at han startet en menneskerettsorganisasjon.
1942
26. november i1942 blir 548 nordmenn med jødisk bakgrunn deportert fra Oslo havn til tyske konsentrasjonsleirer.
Utenfor Oslo begynte arrestasjonene 25. november. Da ble også eldre menn og innlagte på sykehus arrestert. Eldre menn i Berg leir hadde tidlig i november blitt løslatt etter ordre fra Quisling. De ble arrestert på nytt.
Knut Rød fikk beskjed av Karl Marthinsen om å organisere arrestasjon av jøder i Oslo. Røds avdeling brukte 25. november til å sette opp lister over de som skulle arresteres, og torsdag 26. november ble alle jødiske kvinner og barn arrestert i Oslo. Unntatt arrestasjon var jøder med statsborgerskap i USA, Storbritannia, nøytrale land eller land allierte med Tyskland.
Rød organiserte arbeidet med 100 patruljer bestående av to politimenn og to hjelpere, og med én drosje til disposisjon for hver patrulje. I Oslo var 100 drosjer rekvirert av Statspolitiet og skulle være klare fra klokken 4.30 om morgenen 26. november.
I Hausmannskvartalet ble det også brukt lastebiler. Karl Marthinsen møtte ikke opp denne morgenen, og derfor ga Knut Rød ordren til de flere hundre politifolkene som sto oppstilt. Norsk statspoliti, kriminalpolitiet, Hirden - som var misfornøyde med at de ikke fikk være med på aksjonen mot mennene en måned før - Germanske-SS Norge og politiets beredskapsavdeling deltok i aksjonen.
Patruljer på tre mann fikk en liste med navn og adresse for personer som skulle bringes til «Donau». På kaia i Oslo overtok tysk politi kontrollen. Den største kostnaden - 5000 kroner - var betaling for drosjene. Dessuten fikk hver hirdmann 20 kroner.
Ragnvald Kranz reiste til Berg i Vestfold for å unngå den ubehagelige oppgaven med å innbringe gamle og syke.
Aksjonen 26. november ble igangsatt på kort varsel - trolig fordi «Donau» var på vei til Oslo med rekonvalesenter fra Østfronten og hadde ikke returlast fra Oslo til Stettin 26. november. Det var Hellmuth Reinhard som organiserte transporten med «Donau».
2003
26. november i 2003 skjer den siste turen med Concorde. Aérospatiale-BAC Concorde - ofte referert til bare som Concorde - var et turbojet-drevet supersonisk passasjerfly. Flyet var et resultat av et anglofransk samarbeid, hvor britiske BAC og franske Aérospatiale samarbeidet om å utvikle flyet. Concorde fløy første gang i 1969 og ble satt inn i rutetrafikk i 1976.
Concorde fløy faste transatlantiske flygninger fra London og Paris til New York og Washington, D.C.. Overlydsflyet var i stand til å fly disse strekningene på halvparten av den tiden vanlige kommersielle jetfly brukte.
Selv om flyet var i drift i 27 år, ble kun 20 maskiner bygget. Salget kunne derfor ikke forsvare utviklingskostnadene - og de to produsentene led store økonomiske tap. Den britiske og franske staten anså det likevel som viktig å opprettholde driften av Concorde. De subsidierte derfor Air France og British Airways - de to operatørene av flytypen - for å sikre fortsatte flygninger.
Dette skulle likevel vise seg å ikke være tilstrekkelig. I kjølvannet av flytypens eneste fatale ulykke i 2000 og krisen i flybransjen like etter terrorangrepet 11. september 2001, fant begge operatørene ut at videre drift ville være umulig. Concorde hadde dermed sin siste flygning den 26. november 2003.
Overlydsflyet Concorde ble sett på som en teknologisk triumf innen moderne passasjerfly og står igjen i dag som et ikon innen flyhistorien. Utviklingen av Concorde bidro også til mange teknologiske nyvinninger som brukes i dagens passasjerfly.
Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon