Akersposten

Dagen i dag, 26. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1130

26. mars i 1130 dør Sigurd Jorsalfare.

Sigurd I Magnusson - norrønt Sigurðr jórsalafari; født 1090, død 26. mars 1130 i Oslo - var sønn av kong Magnus Berrføtt og regjerte riket fra 1103 sammen med sine brødre, Olav Magnusson (1099–1115) og Øystein I (1088–1123). Fra 1123 var han enekonge.

Sigurd fikk tilnavnet «Jorsalfare» etter at han hadde vært på korstog og pilegrimsferd til Jerusalem - på norrønt kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg».

Hovedkilden til Sigurds liv er Magnussønnenes saga i Snorres Heimskringla.

1827

26. mars i 1827 dør Ludwig van Beethoven.

Ludwig van Beethoven var en tysk komponist og pianist. Beethoven betraktes som en av de største komponister i musikkhistorien. Hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere.

Blant Beethovens mest kjente verker er hans femte symfoni i c-moll, kalt «Skjebnesymfonien», og niende symfoni i d-moll, samt hans tredje symfoni, «Eroica» (italiensk for «heroisk»).

Hans kanskje mest kjente verk og et av de mest spilte pianostykkene noensinne er «Til Elise» - som egentlig het «Til Therese» - samt pianokonsert nr. 5 i ess-dur, som også kalles «Keiserkonserten».

Beethoven var en av wienerklassisismens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn. Han ville ikke la seg ansette av noen fyrste. Som fri og energisk kunstner framsto han som en eksponent for romantikkens kunstnergeni.

1942

26. mars i 1942 blir Nils Nordberg født.

Nils Nordberg er tidligere instruktør i NRK Radioteatret og ekspert på kriminallitteratur. Han har også oversatt bøker, blant annet romanene og novellene om Sherlock Holmes, og en rekke hørespillmanus.

Nordberg er cand.mag. i språk og litteratur, og folkeminnevitenskap, og arbeidet i NRK som hallomann og programskaper fra 1966, og fra 1973 til 2009, da han gikk av for aldersgrensen, som dramaturg, produsent og regissør i Radioteatret. Han har satt opp 130 hørespillproduksjoner, mange av dem krim og science fiction. Han var sjef for Radioteatret 1990–1991. Nordberg har også virket som dramatiker, faglitterær forfatter, anmelder og konsulent for forlag og film.

Nordberg, ofte omtalt som Norges fremste spesialist på kriminallitteratur, har vært president i det norske krim-akademiet Rivertonklubben. Hans hovedfelt er krim, men han har også arbeidet sammen med norske science fiction-forfattere og science fiction-kjennere.

Nordberg har vunnet TV-showet Kvitt eller dobbelt innen emnet Sherlock Holmes og er således nordisk mester på emnet. Dobbeltvinner da suksessen ble gjentatt senere.

Han er det eneste norske medlemmet av Sherlock Holmes-foreningen Baker Street irregulars.

Som instruktør og dramaturg i Radioteatret har Nordberg stått bak produksjoner som «Sort messe», «Jernvognen», og serier om detektiver som Sherlock Holmes, Philip Marlowe, Varg Veum, Julia Tinnberg og Knut Gribb.

Han har også satt opp hørespill i helt andre genrer, som Tor Åge Bringsværds «Den himmelske stresskoffert» og Henrik Ibsens «Hærmennene på Helgeland». Nordberg beskrives som en som alltid har vært særlig opptatt av å utvikle hørespillets muligheter og egenart.

I 2005 skrev Nordberg en fortelling for tegneseriebladet Fantomet: «Kongen av Norge» som har handling fra 1905. Tegnet av Hans Lindahl og med en handling fra unionsoppløsningen med personer som kong Haakon VII, Fridtjof Nansen og unge Olav, foruten en viss herr Walker.

1979

26. mars i 1979 undertegner Anwar el-Sadar og Menahem Begin fredsavtalen som de fikk Nobel fredspris for – den såkalte Camp David-avtalen.

Camp David-avtalen var rammeavtalen for videre forhandlinger mellom Israel og Egypt – med USA som megler. Etter lange forhandlinger, signerte Egypt og Israel en fredsavtale som avsluttet konflikten mellom de to landene.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...