Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 26. juni

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1959

26. juni i 1959 blir Wenche Elizabeth Arntzen født. Hun ble internasjonalt kjent som tingrettsdommer ved Oslo tingrett og administrator i rettssaken som var reist mot terroristen som slo til to steder 22. juli i 2011. Rettssaken startet 16. april 2012.

Arntsen begynte sin karriere som konsulent i Lovavdelingen i Justisdepartementet. Fra 1989 til 2003 var hun advokat hos Riksadvokaten. Hun fikk møterett for Høyesterett i 1993. I 2014 ble hun utnevnt til dommer i Høyesterett.

Siden 2008 har Arntzen vært oppnevnt som særskilt mekler hos Riksmekleren. Siden 2009 har hun vært medlem av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste - EOS-utvalget. Hun arbeider også som etikk-lærer ved Universitetet i Oslo.

1945

26. juni i 1945 undertegnes FN-pakten. Det skjedde i forbindelse med konferansen i San Francisco. 51 land undertegner - deriblant Norge. FN er derfor en av hjørnestenene i norsk utenrikspolitikk. I dag har De forente nasjoner - FN - 193 medlemsland.

Da andre verdenskrig gikk mot slutten, inviterte Kina, Sovjet, USA og Storbritannia til å etablere en organisasjon for "alle fredselskende stater". Fra 25. april til 26. juni i 1945, ble FN-pakten fremforhandlet. Offisielt trådte den i kraft 24. oktober samme år - FN-dagen - som markeres hvert år.

Formålet er å unngå krig. FN-pakten er en traktat som beskriver hvordan en skal arbeide for å sikre fred mellom stater, jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller i verden samt å sikre alle mennesker de samme rettighetene.

Trygve Lie - som var utenriksminister fra 1941 til 1946, ble utnevn til FNs første generalsekretær. Lie - født på Grünerløkka i Kristiania - arbeidet med å skape et effektivt samarbeide mellom øst og vest, men dette støtte på stadig større vanskeligheter. Motsetningen mellom Sovjetunionen og vestmaktene ble skjerpet.

1977

26. juni i 1977 holder Elvis Presley sin siste konsert. Han regnes som den første underholdningsartisten som i kommersiell skala kombinerte vestlig ungdomsopprør med populærkultur. Med tilnavnet "The King of Rock and Roll", eller kun "The King", anses han som arketypen på en popstjerne. Det er beregnet at Elvis Presley har solgt nærmere to milliarder plater verden over. Han er følgelig i særklasse tidenes mest solgte plateartist selv om beregningene spriker noe.

Elvis Aaron Presley er hans fulle navn. I perioden 1956 til 1965 var plate- og filminnspillingene betydelige kassasuksesser. Dalende publikumsinteresse for filmene ble på slutten av 1960-tallet avløst av omfattende turnévirksomhet - som viste Elvis som en karismatisk sceneartist. I tillegg gjenerobret han country-markedet i USA med en rekke plater innen sjangeren.

Stort arbeidspress og høyt forbruk av sterke legemidler, resulterte etter hvert i skrantende helse. Om ettermiddagen 16. august 1977 - bare timer før han skulle i gang med en ny turné - ble han funnet bevisstløs i sitt hjem Graceland. Etter iherdige gjenopplivningsforsøk ble han erklært død som følge av hjertestans.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...