Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 25. oktober

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1881

25. oktober i 1881 blir Pablo Picasso født. Den spanske kunstneren er ansett som en av de største kunstnerne på 1900-tallet.

Hans fulle navn var Pablo Diego José Francisco de Paula Juan Nepomuceno María de los Remedios Cipriano de la Santísima Trinidad Ruiz y Picasso.

Han ble født i Málaga i Spania, og er best kjent som grunnleggeren - sammen med Georges Braque - av kubismen. Han skapte imidlertid en variert samling kunstverk. Hans kunstneriske løpebane strakk seg over nesten 80 år - med stor vidde i så vel stilarter som bruk av medier. Det anslås at hans totale produksjon omfattet over 20.000 verk.

Han mottok Stalins fredspris i 1950 og Lenins fredspris i 1962.

Allerede tidlig i livet ble Picasso ansett som et stort kunstnerisk talent. Hans tidlige verk har en høy teknisk kvalitet. Picasso uttalte senere at hans tekniske trening var nødvendig for at han kunne bevege seg utenfor de vanlige male-teknikkene i sin senere karriere. Et av de sterkeste kjennetegnene ved Picassos kunst er hans konstante søken etter nye måter å uttrykke seg på.

I 1907 så Picasso en minneutstilling over Paul Cezanne; Cezanne hadde vært opptatt av å vise de geometriske formene i naturen. Etter inspirasjonen fra Cezanne og fra afrikansk og iberisk kunst utviklet Picasso - sammen med Braque - kubismen. De brøt nå opp motivene i geometriske enkeltformer. Dette året malte Picasso «Pikene fra Avignon» (Les Demoiselles d'Avignon), som regnes som det første kubistiske maleriet.

I 1912 lagde han sin første collage ved å lime papir og en klut på lerretet og kombinere dem med de malte feltene.

På 50-tallet forandret Picasso igjen stil. Han begynte å studere kunsten til de gamle mesterne. Blant annet lagde han en serie arbeider basert på Velázquez' maleri Las Meninas. På denne tiden bodde han i Cannes, og i 1955 hjalp han til med å lage filmen Mysteriet om Picasso (regissert av Henri-Georges Clouzot).

I de senere årene har det vært utkjempet verbale kamper her i landet om Picassos kunst på Y-blokka i Regjeringskvartalet. Rivningen har begynt, men rettssakene er ikke over.

1884

25. oktober i 1884 blir Eivind Berggrav født. Han ble født Eivind Josef Jensen, men byttet siden navn til Eivind Berggrav-Jensen og i 1917 til Eivind Berggrav. Som sin far – senere statsråd og biskop Otto Jensen – studerte han teologi og ble prest.

1928–1937 var han biskop i Hålogaland bispedømme, og 1937–1951 i Oslo bispedømme. Berggrav var formann i Det Norske Bibelselskap i hele 17 år - fra 1938 til 1955.

Berggrav var også en populær forfatter. Hans bok Spenningens land (1937) om opplevelser i Nord-Norge ble solgt i 50.000 eksemplarer på to måneder og ble årets bestselger. Fra 1909 til sin død redigerte han tidsskriftet Kirke og kultur.

Berggrav regnes som en av det 20. århundres betydeligste norske kirkeledere. Hans sterke posisjon skyldtes blant annet hans intellektuelle vidd og brede kirkelige og kulturelle orientering.

Da den katolske kirken ville kjøpe tomt i Oslo i 1925 mente Berggrav dette var uforenlig med den evangelisk-lutherske statskirken. I 1939 søkte dominikanerordenen om å få opprette et nonnekloster på Lunden i Oslo. Berggrav støttet religionsfriheten prinsipielt, men mente at utlendinger ikke måtte øke splittelsen i landet. Et kloster ville være et fremmedelement - dessuten ville klosteret være underlagt et fremmed statsoverhode - Paven i Roma.

Berggrav var en av flere samfunnstopper som gjorde seg bemerket ved krigsutbruddet i 1940. Han spilte en viktig rolle ved opprettelsen av Administrasjonsrådet og var med på Riksrådsforhandlingene frem til 17. juni.

På grunn av sin rolle i forbindelse med Administrasjonsrådet - et par radiotaler han holdt og en tur til Nordmarka hvor han med ropert oppfordret de norske styrkene til å legge ned våpnene - satt mange nordmenn igjen med et inntrykk av at han samarbeidet med okkupasjonsmakten. Han ble derfor utsatt for kritikk i sin samtid - blant annet fra kirken selv. Etter krigen var det flere som kritiserte hans handlinger i krigens første dager.

Etter hvert ledet han sterk kirkelig motstand mot den nazistiske kirkeordningen. Berggrav spilte en sentral rolle i Kirkekampen under krigen. Utformingen av bekjennelsesskriftet Kirkens grunn - med dets kompromissløse avstandtaken fra Quisling-styret - var i vesentlige deler Berggravs verk.

Da naziregimet planla å innføre forbud mot blandingsekteskap ble Berggrav bedt om en uttalelse. Berggrav protesterte - i sitt svar 9. september 1941 - mot et slikt forbud på vegne av alle biskopene. Det stred mot Kirkens og kristendommens syn at ekteskap ble forbudt av rasemessige grunner, skrev Berggrav. Han protesterte mot at norske borgere av jødisk opphav ble betraktet som mindreverdige mennesker. Berggrav mente at han og Kirken her talte på vegne av det norske folk.

Biskop Berggrav ble - som en følge av dette - arrestert av Gestapo og satt i husarrest i sin egen hytte på Borgen i Asker april 1942. I samarbeid med Milorg i Asker, planla han sin egen flukt. Dette ble gjort med politivokternes medvirkning.

Etter rettskraftig dom mot Quisling besøkte Berggrav ham på eget initiativ i fengselet.

Berggrav ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet i 1945.

Han ble 23. september 1947 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «innsats på det kirkelige og almenkulturelle område».

For sin innsats under krigen ble Berggrav tildelt den amerikanske Frihetsmedaljen med sølvpalme.

2002

25. oktober i 2002 død Edith Ranum var skuespiller, regissør, forfatter og dramatiker.

Ranum var en mye benyttet dramatiker og regissør i NRK Radio. Hun måtte avbryte skuespillerkarrieren da hun ble blind tjue år gammel og satset i stedet på litteraturen. Hun utga flere noveller og romaner før hun i 1956 skrev sitt første barnehørespill Bobbelidondsk (ikke bevart).

Siden skrev Ranum fire kriminalromaner under psevdonymet Edith Ogden. På Arild Feldborgs oppfordring forfattet hun krimhørespillet Med eller uten cyankalium - hvor hun selv spilte hovedrollen. Originalversjonen er ikke bevart, men stykket ble innspilt på nytt i 1984.

Hun utviklet en egen evne til å utnytte hørespillets egenart for å fortelle en historie. Særlig godt kom dette til uttrykk i hennes populære krimserier etter eget manus med kriminalforfatteren og amatørdetektiven Julia Tinnberg og politmannen Reinskau.

Den tredje av disse seriene - Ringer i mørkt vann - ble i 1986 belønnet med Rivertonprisen. Hennes siste krimserie Blindspor (2000) - med den blinde artisten Janne Birk - overrasket hun med et mer moderne uttrykk. Hun eksperimenterte effektfullt med nye metoder for å bruke lydeffekter til å male hørebilder.

1962–1984 skrev Ranum tekst til 35 forskjellige barneproduksjoner - hvorav elleve serier. I samme periode instruerte hun 16 produksjoner - både egne og andres - flesteparten av dem større barneserier og medvirket også som skuespiller i flere av dem.

Foruten dette har Ranum oversatt fra forskjellige språk og dramatisert 18 romaner til serier - deriblant John Dickson Carrs Mord eller selvmord (etter romanen Dødstårnet, 1980), Gerd Nyquists Avdøde ønsket ikke blomster (1989) samt tre av Gunnar Staaelsens Varg Veum-bøker.

I 1975 vant hun NRKs jubileumskonkurranse med Kattungen.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...