Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 25. november

Leif Juster, en av de store scenepersonlighetene gjennom tidene. Til venstre ser vi ham i "Monki Bisniss" på Nationaltheateret i 1989 (foto: Frits Solvang). Juster bodde i Melumveien 5 på Røa, der han er avbildet til høyre under krigen (1942, foto: Rigmor Dahl Delphin).

Bjørg gir deg «Dagen i dag», 25. november. På denne dag døde en stor scenekunstner fra Røa – og en statsminister ble født.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2020 kl 11:57

1881

25. november i 1881 blir Oskar Braaten født. Forfatteren skildret arbeidermiljøet i Oslo i sin samtid. Spesielt er han kjent for komedien Den store barnedåpen og skuespillet Ungen.

I det året som Oskar Braaten bestemte seg for å bli forfatter på heltid ga han ut novellesamlingen Kring fabrikken. Han skrev ikke som en tilskuer, men som et medmenneske. Han skildret her - som i så mange verker - arbeidermiljøet på Oslos østkant.

Braaten ville «vise at verda er noko anna enn Karl Johan». Kring fabrikken handler om menneskets trang til å rive seg løs fra inneklemte forhold, og menneskesinnets sammenheng med miljøet det har vokst i. Braaten formidler et nytt bilde av Oslo en ikke hadde sett før i litteraturen.

I 1911 ga han ut Ungen. Her hevner han seg på kritikerne ved å levere et ypperlig sosialt drama hvor han viser presis kunnskap om miljø, og personer. Han skildrer et utsnitt av arbeidermiljøet med varme, humor, og medmenneskelighet. Skuespillet er en hyllest til morsfølelsen. Ungen ble satt opp på Nationaltheatret i 1913 og er et av de mest populære sosiale skuespillene noensinne.

Etter Ungen ble Oskar Braaten i større grad lagt merke til, og han fikk reisestipender til Danmark, Tyskland og Italia. Sammen med en økt inntekt, førte dette til at familien reiste mye. Familien hadde planer om å bli lenge i Roma, men dro hjem like før krigen i 1914.

De første verkene til Oskar Braaten er på landsmål, men med novellesamlingen Mens hjulene staar og andre fortællinger - som kom ut i 1916 - gikk Braaten over til et sterkt Oslo-preget riksmål. I 1919 kom romanen Ulvehiet ut. Året etter kom fortsettelsen - romanen Matilde. Disse ble i 1933 gitt ut sammenhengende under tittelen Ulvehiet.

I 1925 kom komedien Den store barnedåpen ut. Dramaet handler om Alvilde som har et barn utenfor ekteskap. Hun vil døpe barnet, men blir kjeftet huden full av en nylig ansatt kapellan i menigheten. Folk skriver seg ut i protest mot en ufolkelig kirke, men skriver seg inn igjen da kirken lover å bli folkelig igjen. Skuespillet ender med at Alvilde gifter seg og får døpt sitt barn samtidig. Hovedbudskapet i komedien er til presteskapet: De må komme seg ned fra sine høye hester og gjøre kirken folkelig igjen.

Den litterære hovedstrømningen i nyrealismen var sterkt påvirket av Sigmund Freuds psykoanalyseteori. Braaten legger vekt på en mer psykologisk skildring i romanene Prinsesse Terese (1931) og Masken (1933) enn i tidligere verk. I Prinsesse Terese viser Braaten en overlegen sjelekunnskap og innlevelsesevne, men Masken - som er en studie av hykleri - mangler forbindelsen mellom miljø og sjeleskildring.

Det er industrialiseringen rundt århundreskiftet - 1900 - som er forutsetningen for nyrealismen og Oskar Braatens diktning. Det viktigste for Braaten var ikke 1890-årenes naturalisme, men Heimstaddiktingen. Han var meget nært knyttet til byen og menneskene som bodde i den.

De fleste verkene hans handler om bo- og leveforhold langs Akerselva og arbeidermiljøet med alt det medførte av arbeidsledighet, alkoholmisbruk, innflyttere og samhold. Braaten var interessert i det allmennmenneskelige og skrev oppmuntrende og veiledende i stedet for å preke og forkynne.

Oskar Braaten døde i en trafikkulykke i Trysil 17. juli 1939 - 57 år gammel.

1930

25. november i 1930 blir Jan P. Syse født. Han nådde toppen av sin politiske karriere som Høyres formann 1988–1990 og Norges statsminister i en koalisjonsregjering av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet 1989–1990.

Han var formann i Unge Høyre 1959–1963 og statssekretær i Justisdepartementet 1970–1971 før han ble stortingsrepresentant for Oslo i 1973. Syse var industriminister fra 1983 til han ble parlamentarisk leder i 1985.

Syse nøt stor respekt blant politiske allierte så vel som motstandere og var en betydelig skikkelse i norsk politikk i etterkrigstiden. Han har blitt regnet som den siste i en rekke av verdikonservative ledere i Høyre og den siste representanten for partiets embedsmannstradisjon - selv om han som jurist hadde sitt virke i rederiet Wilh. Wilhelmsen.

Syse ivret for borgerlig samarbeid. Med positivitet og en pragmatisk holdning evnet han å skape kompromisser. Han var særlig kjent for sine retoriske evner, fremfor alt sine tilsynelatende improviserte taler - som i virkeligheten var grundig forberedte.

Fra midten av 1990-årene opplevde han svekket helbred etter et hjerteinfarkt. Etter fire år som lagtingspresident og 25 år på Stortinget stilte han ikke til gjenvalg i 1997.

Han døde av hjerneblødning to dager etter valget.

1995

25. november i 1995 dør Leif Juster. Han var en norsk skuespiller, sanger, komiker og teatersjef. Han var en av de store i sin tid og preget mye av humoren på den tiden. Mot normalt-sketsjen er det ikke lett å glemme.

Leif Juster debuterte i Victor Bernaus Chat Noir høstrevy 1930 - i rollen som Kong Haakon. Året etter ble han elev ved Oslo Nye Teater, hvor han fikk kontrakt etter elevtiden.

Parallelt med elevskolen leste han privat hos Alfhild Stormoen. Etter å ha prøvespilt for Oslo Nye Teaters sjef Ingolf Schanche, fikk han rollen som 70 år gammel butler i Teaterblod i 1931. På rollelisten sto for øvrig kjente navn som Agnes Mowinckel, Bertha Ræstad og Lillebil Ibsen.

I januar 1934 vendte han tilbake til Chat Noir i sangfarsen George Washington jr. og På asfalten, før han ble med Victor Bernau til Scala Teater. I revyen Det lysner litt spilte han blant annet sammen med Jens Book-Jenssen.

Hans virkelige gjennombrudd hos kritikerne kom i Chat Noir-revyen Brøl Oslo i 1936. Her deltok også framtidige store navn som Arvid Nilssen, Ernst Diesen og Kari Steen - senere Kari Diesen. Revyen skulle gå 267 ganger før den ble tatt av plakaten.

I 1937 hadde han en fremtredende posisjon i ensemblet som spilte åpningsforestillingen Opp med teppet i Chat Noirs nye teaterbygning i Klingenberggaten. En forkortet versjon av forestillingen - Teppet er oppe - ble spilt sommeren og høsten 1937.

Senere ble det den musikalske revyen Si det i toner og storsuksessen Sol i Høiden - som gikk 150 ganger våren 1938. I 1939 deltok Juster i teatrets versjon av operetten Dollarprinsessen. I Norrønafolket vil fare, senere samme år, var han sinna mann og dum konstabel. I Tenk på noe annet, med premiere i januar 1940, opptrådte han med glansnummeret Swing-dilla. Justers siste Chat Noir-revy på mange år ble Orfeus i undergrunnen, høsten 1940.

På siste halvdel av 1930-tallet spilte han ofte den lange og rare i trespann med de korte og runde kollegene Einar Rose og Victor Bernau. Samarbeidet med Ernst Diesen slo godt an blant publikum. Duoen gikk under navnet Just og Dust. Juster hadde en del sangnummer i revyene, men spilte oftest endimensjonale karakterer som var dumme eller sinna.

Våren 1941 ble norske skuespillere tatt ut i streik, i protest mot at kolleger ble presset til å fremføre nazistisk propaganda på radio. De som nektet å fremføre nazistenes materiale, mistet retten til å opptre på enhver scene i landet. Streiken varte i fem uker. Juster var skuespillernes tillitsmann på Chat Noir, og en av dem som ble fengslet på Grini fangeleir i Bærum. Skuespillernes krav ble akseptert, og tillitsmennene slapp ut igjen i juli 1942.

I 1941 ble han oppfordret av Henry Gleditsch om ta over som direktør for Søilen Teater. Gleditsch hadde takket ja til sjefsposten ved Trøndelag Teater. Juster overtok teatret i januar 1942 - og døpte det om til Edderkoppen teater.

Juster ble nå teaterdirektør, regissør og skuespiller på det som skulle være et revy- og operetteteater. Første revy ble Saker og ting høsten 1942. Flere av tidens mest populære revynavn ble tilknyttet Edderkoppen - blant andre Ernst Diesen, Kari Diesen, Arve Opsahl og Rolf Just Nilsen. Senere kom andre revyartister til som Lalla Carlsen, Dan Fosse, Willie Hoel og Arvid Nilssen. Leif Juster knyttet også til seg en rekke navn som var kjent fra seriøse roller, blant andre Liv Dommersnes, Henki Kolstad, Tor Stokke, Inger Marie Andersen og Frank Robert.

I 1945 flyttet teatret fra Keysers gate til dagens lokaler på St. Olavs plass. En av de største suksessene i norsk teaterhistorie hadde premiere i 1950, da Arne Svendsen og Bias Bernhofts farse Bare jatt me'n ble urfremført. Nærmere 800 forestillinger senere ble farsen omskrevet og filmatisert som klassikeren Fjols til fjells.

Tung gjeld førte til nedleggelsen i 1967. Lokalene ble overtatt av Einar Schankes og senere Tom Sterris ABC-teatret. På 2000-tallet ble et nytt Edderkoppen teater etablert på samme sted, og huset er fremdeles arena for revyforestillinger.

PS! Funfact: Leif Juster bodde som en av de nærmeste naboene til "Lisbeth" og "Frode" i NRKs suksess-serie "Side om side", altså der serien spilles inn i og rundt Fådveien/Melumveien på Røa.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...