Akersposten

Dagen i dag, 25. mars

Bjørg gir deg «Dagen i dag»!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1016

25. mars i 1016 vinner Olav Haraldsson – senere Olav den hellige – slaget ved Nesjar.

Palmesøndag 1016 ble et av norgeshistoriens største og viktigste sjøslag utkjempet ved kysten av Brunlanes. En kan lese om slaget i sagalitteraturen - Snorres kongesagaer, Fagerskinna og Den legendariske Olav den Helliges saga. Da slaget stod, hadde kong Olav 2000 menn og 20 skip.

Svein jarl stod i ledtog med danskekongen, og rustet seg til kamp mot kong Olav. Han fikk med seg Einar Tambarskjelve - en mann som hadde rykte på seg for å være den sterkeste mannen i landet. De reiste sørover langs vestkysten og samlet folk fra alle fylker. Erling Skjalgsson ble med fra Rogaland, og han hadde en stor hær. Hele denne flåten med 45 skip og 3000 menn seilte rundt Lindesnes og oppover til Nesjar.

Kvelden før slaget stod - sier sagaene - at kong Olav samlet mennene sine for å be Gud velsigne dem og kampen. Mange tror at de kan ha vært samlet ved et alter der hvor den gamle Berg steinkirke ligger. Kirka var antagelig ikke bygget enda, men historikerne tror at det kan ha vært et trealter der. Det ligger ikke så langt unna Hummerbakken, der det finnes gamle hustufter som kalles Høyvik. Noen tror at det kanskje var på dette stedet kong Olav og følget hans var samlet i tida før slaget.

Sagaene forteller at kong Olav lot reise et stort kors inne på land etter slaget - og at stedet dermed fikk navnet «Heilagroda». Omskrevet til dagens språk, kan det kanskje være «Helgeroa»?

Seieren i slaget ved Nesjar medførte at resten av de store høvdingene i landet valgte å sverge ed til ham. Han ble den første kongen over et samlet Norge siden Harald Hårfagre. Det landet kong Olav hersket over, var - i tillegg et større rike - mer lik dagens Norge enn det som ble samlet under Harald Hårfagre. Kong Olav var den første kongen som fikk med seg de indre østlandsområdene i rikssamlingen.

Kristendommen var allerede innført i Norge, men i vikingtida stod også de gamle gudene, med Tor, Odin og Frøya, sterkt. Kong Olav fortsatte å jobbe for at kristendommen skulle få rotfeste i landet. Selv var han blitt døpt i Frankrike.

Det var imidlertid ikke før etter hans død - og etter at han ble gjort til helgen etter slaget på Stiklestad i 1030 - at kristendommen virkelig slo rot i Norge.

1957

25. mars i 1957 – Det formelle grunnlaget for Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) -ble lagt ved at representanter for seks land undertegnet Roma-traktaten.

Roma-traktaten ble undertegnet av Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland, og trådte i kraft 1. januar 1958.

Ved Lisboa-traktaten i 2009 ble den omdøpt til Traktaten om Den europeiske unions virkemåte. Den utgjør - sammen med Traktaten om Den europeiske union som er den konsoliderte utgave av Maastricht-traktaten fra 1992 - de grunnleggende rettsregler for samarbeidet om Den europeiske union.

De fire friheter er en alminnelig betegnelse for EUs mål om fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital i det indre markedet.

Roma-traktaten hadde tre hovedmål:

  • Landene skulle ha en felles jordbrukspolitikk. De forpliktet seg til å la matvarer passere friere over landegrensene.
  • Landene måtte gi opp deler av sin egen selvstendighet.
  • Landene måtte bygge ned tollmurene, slik at varene ble billigere.

Roma-traktaten er blitt endret seks ganger, gjennom Brussel-traktaten (1965), Enhetsakten (1986), Maastricht-traktaten (1993), Amsterdamtraktaten (1999), Nice-traktaten (2003) og Lisboa-traktaten (2007)

2001

25. mars i 2001 iverksetter Schengen-traktaten i Norge.

Schengen-regelverket er et regelverk som har som formål å erstatte grensepostene og grensekontrollene mellom landene i traktaten med eksterne grensekontroller. Regelverket bygger på Schengen-avtalen - som ble inngått av Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Luxembourg i juni 1985 på skipet «Princess Marie-Astrid» på Mosel-elven nær landsbyen Schengen i Luxembourg, ved den franske og tyske grensen.

Den 19. juni 1990 ble avtalen supplert med Schengen-konvensjonen - med avskaffelse av indre grensekontroller og felles visumregler - som førte til at Schengen-området ble etablert den 26. mars 1995.

Ettersom flere EU-medlemsstater undertegnet avtalen, ble det besluttet å inkorporere avtalen i EU. Avtalen ble del av europaretten gjennom Amsterdam-traktaten i 1997 og trådte i kraft i 1999. Samarbeidet omfatter 26 land. Island, Liechtenstein, Norge og Sveits deltar gjennom assosieringsavtaler med EU.

Samarbeidet innebærer blant annet at det ikke er noen ordinær passkontroll mellom medlemslandene.

Dagen i dag er hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...