Akersposten Media

Akersposten

Dagen i dag, 25. mai

Første nummer av Norske Intelligenz-Seddeler, 1763.

Bjørg gir deg "Dagen i dag"!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

1763

25. mai i 1763 kommer Norske Intelligenz-Seddeler ut - Norges første avis. Den ble startet opp i Christiania av boktrykker Samuel Conrad Schwach.

Det å gi ut avis var i utgangspunktet avhengig av kongelig privilegium. men Schwach fant en nisje i privilegieordningen. Ganske enkelt ved å unngå stoff som krevde privilegium - som for eksempel nyheter, det regjeringen arbeidet med og politikk.

Av avisens fire små sider var to reservert for annonser, resten inneholdt økonomiske eller religiøse betraktninger samt religiøse vers. Til folk sa han "dette er et stort fremskritt, selv i disse moderne tider, Sverige og Danmark har lenge ligget før oss. Det var på tide å få en norsk avis." Avisen inneholdt for det meste underholdning og annonser. Det var først etter 1814 at den politiske interessen ble tatt opp.

I 1815 ble avisen solgt til Christiania Opfostringshus - Waisenhuset.

Ved opprettelsen av den offisielle Norsk Kundgjørelsestidende i 1882 mistet avisen sitt vesentlige økonomiske grunnlag.

I 1883 gikk bladet over til et privat interessentskap, som la det om til å bli en nyhetsavis.

I 1890 ble bladet overtatt av Hjalmar Løken, som gjorde det til talerør for Venstre.

Norske Intelligenz-Seddeler ble lagt opp i 1920 og gikk inn i Verdens Gang.

1961

25. mai i 1961 forteller John F. Kennedy i en tale at USA skal få mennesker til månen innen slutten av 1960-tallet.

Apollo 11 var en del av Apollo-programmet, som sendte de første menneskene til månen. Oppskytingen fant sted fra John F. Kennedy Space Center 16. juli landingsfartøyet landet på månen 20. juli klokken 20.17 UTC. Seks og en halv time senere - 21. juli 02.56 UTC - tok Neil Armstrong det første steg på månen. Ferden endte med landing i Stillehavet 24. juli.

Mannskapet på ekspedisjonen var Neil Armstrong, Edwin "Buzz" Aldrin og Michael Collins. Oppskytingen ble sett av over 600 millioner TV-seere verden over i tillegg til en million tilskuere som hadde samlet seg rundt oppskytningsbasen.

Månevandringen ble gjennomført mens landingsmodulen Eagle sto på månens overflate. I de drøye 21 og en halv timene på månen, samlet Armstrong og Aldrin støv og steiner, fotograferte og filmet, og plantet det amerikanske flagget. I tillegg mottok de en telefon fra USAs president Richard Nixon.

Ekspedisjonen var en stor seier for USA i romkappløpet med Sovjetunionen. Konkurrenten hadde i lang tid ligget foran amerikanerne, ved å sende opp den første satellitten - Sputnik 1 - det første levende vesen i bane rundt jorde. Hunden het Laika.

Det første menneske i verdensrommet var Jurij Gagarin.

Derfor var jubelen stor i USA da Armstrong tok det første steget på månen - ikke minst fordi president John F. Kennedys erklæring om at USA skulle sende en mann til månen og bringe ham trygt hjem igjen i løpet av 1960-årene - dermed var oppfylt.

Det mest kjente sitatet er det Armstrong sa idet han som første menneske satte foten på månen. Det som millioner av radio-lyttere og TV-seere over hele verden kunne høre var:

Et lite steg for et menneske og et stort sprang for menneskeheten.

2009

25. mai i 2009 dør Haakon Lie - en mektig partisekretær for Arbeiderpartiet fra 1945 til 1969. Han satte sitt preg på samtiden.

Han var særlig opptatt av i forsvars- og utenrikspolitikk og han gjorde seg særlig kjent for sin uforsonlige linje mot kommunistene og venstresiden i sitt eget parti. Han spilte en viktig rolle i forbindelse med overvåkningen av disse miljøene i etterkrigstiden. Mange følte seg overvåket.

Lie var en ivrig tilhenger av NATO og EF - og ivret for at Norge fortsatt skulle opprettholde tette sikkerhetspolitiske bånd til Storbritannia og USA. Han arbeidet for solidaritet med Israel og det israelske arbeiderpartiet gjennom sin personlige venn David Ben-Gurion - landets første statsminister.

Lie var også aktiv i oppbygging av partiet både før og etter andre verdenskrig og han var medstifter av Arbeidernes Opplysningsforbund - AOF - et skolerings- og kulturtilbud for arbeiderklassen. Han bygget også opp partilag over hele landet.

Forfatteren Hans Olav Lahlum holder frem tre livskamper som dominerende innhold i Haakon Lies liv: klassekampen, kampen mot fascismen, og til sist den kalde krigen. Under den sterke klassekampen i mellomkrigstiden bidro Haakon Lie til oppbyggingen av Arbeiderpartiet som et enestående kampanjeapparat, som vant stortingsvalgene uavbrutt i tretti år.

I kjølvannet av overvåkingen nedsatte Stortinget Lund-kommisjonen. Høyesterettsadvokat Kjell Lund ledet arbeidet, som endte med overlevering av Lund-rapporten. Kommisjonen ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere i etterkrigstiden.

Lund-kommisjonen ble nedsatt 1. februar 1994. Rapporten ble presentert for Stortinget 28. mars 1996.

Hentet fra Wikipedia, Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...